Noen innvandrere trenger å pakke ut sin mentale koffert og definere seg selv i relasjon til sin nye nasjonalitet. Den primære lojaliteten skal være i forhold til det landet de bor i nå.
Integrasjon er en individuell prosess og kan i mange tilfeller være en livsprosess. Jeg tror fullt og fast at målet for mennesker som kommer og slår seg permanent ned i et nytt land, uansett årsaken til flyttingen, er å utvide sin nasjonalitet. Det er ikke nok kun å være én ting, med bakgrunn fra et annet sted.
La meg bruke meg selv som eksempel: Min far var palestiner, min mor er syrer og jeg vokste opp i Syria inntil jeg var 11 år, hvoretter vi bosatte oss i Danmark. På denne bakgrunn definerer jeg meg selv på følgende måte: Først og fremst er jeg demokrat, deretter danske, deretter araber og endelig muslim. Min religion kommer sist, fordi jeg mener at religion må og skal være en privatsak. Det har vært viktig for min personlige integrasjonsprosess at jeg har utviklet min identitet i mitt nye hjemland, og det har vært like viktig for meg at min lojalitet ligger her, og i forhold til de verdier det danske samfunn bygger på: de demokratiske verdier.
Jeg er en sterk talsmann for at man i løpet av sin integrasjonsprosess begynner å si ”vi og oss” i stedet for ”oss og dem”. Ved å bruke ”vi og oss” inkluderer du deg selv i samfunnet og utvider samtidig din nasjonalitet, uansett om den er dansk, norsk, tysk eller noe annet.
Det er min erfaring at mange med innvandrerbakgrunn så å si bare står på ett ben, og det er uheldigvis det ben som har den ”mentale fot” plantet i opprinnelseslandet. Et opprinnelsesland som mange føler seg mer lojale overfor enn overfor det landet som de nå bor i. De burde stå på to ben i stedet. Noen av dem trenger å pakke ut sin koffert og definere seg selv i relasjon til sin nye nasjonalitet. Den primære lojaliteten skal være i forhold til det landet de bor i nå.
En av de største utfordringer i forhold til å få folk til at pakke ut sine kofferter er at de blir demokratisk integrert. Det mangler stadig hos mange med innvandrerbakgrunn – både i Skandinavia og resten av Europa.
Vi har gjort mye – og med suksess – for den økonomiske og utdannelsesmessige integrasjonen. Men når det kommer til den demokratiske integrasjonen trenger mange land fremdeles å åpne øynene og se denne utfordringen.
I Danmark har vi problemer med folk med innvandrerbakgrunn som er mer lojale overfor de religiøse læresetninger i deres hjemland enn overfor noe som helst annet. Hvis du ikke er 100 prosent for de religiøse læresetninger, er du 100 prosent imot, ifølge dem. Hvis en muslim tar et standpunkt, kritiserer religionen eller simpelthen bare velger å leve på andre måter enn etter de religiøse læresetninger, så er du ifølge dem automatisk en forræder og en frafallen.
Jeg spurte en gang et annet medlem av Folketinget, Søren Krarup fra Dansk Folkeparti, om han, med hånden på hjertet, ble forfulgt av muslimer. ”Nei”, svarte han, ”det er bare de venstreorienterte som er etter meg!” Det ble bekreftet av en dansk ortodoks imam, som sa at fienden ikke var jødene eller de kristne, men de frafalne. Det første som derfor skal læres når man skal demokratisk integreres er at uansett hvordan du lever med din religion er det din egen sak, så lenge du ikke skader andre. Men det er demokratiets oppgave å sikre f.eks. ytringsfrihet for alle – også for dem som er uenige med din religions læresetninger.
Noen med innvandrerbakgrunn sier også at de prøver å bli danske, men at danskene ikke vil ta imot dem. Jeg er uenig. Jeg bruker ofte en historie fra den gang jeg første gang stilte opp til Folketinget: Noen av min fars venner sa at jeg likegodt kunne droppe det: ”Bare gi det opp, Naser – danskene vil aldri la deg komme inn i Folketinget”. Jeg svarte: ”Helt ærlig så tror jeg ikke at fem millioner dansker har holdt et hemmelig møte der de er blitt enige om at jeg ikke skal velges inn.”
Den måte min fars venner tenkte på er typisk ”oss og dem”, og det blokkerer for ethvert initiativ til å bevege seg fremover i samfunnet. I siste instans blokkerer den for integrasjonen, og holder mennesker med innvandrerbakgrunn fast i en ”offer-tankegang”.
Den demokratiske integrasjonen har mange fasetter, og er en oppgave for hele samfunnet, for barnehager, skoler, utdannelsessteder, politikere – men ikke minst for den som skal integreres. Fra politisk hold skal vi til enhver tid fastholde at uansett hvem du er eller hvor du kommer fra, så står de demokratiske verdier øverst på lojalitetslisten. Alltid!
- Naser Khader (f. 1963) er Folketingsmedlem og medlem av Det Konservative Folkeparti i Danmark.
