Selv om en del bistand har vært ineffektiv og mislykket er det også mye bistand som har gitt gode resultater. Hvis de fattige landene skal løftes fortest mulig ut av fattigdom trenger de både mer og bedre bistand.
I det siste har hvorvidt bistand virker eller ikke vært et mye diskutert tema. At støtte til utdanning, helse og andre utviklingsfremmende formål i fattige land bidrar til høyere levestandard og økonomisk vekst anses ikke som en selvfølge av alle. Det er forståelig at folk er skeptiske til at bistandspengene blir brukt riktig. Stadig vekk hører vi om skandaler og bistand som har gitt uheldige konsekvenser. Og hvis bistand virker, hvorfor er da så mange land fortsatt fattige etter over et halvt århundre med utviklingshjelp? Selv om det er mye ved måten bistand gis på i dag som det er god grunn til å være kritisk til, har mye av bistandskritikken vi i det siste vært vitne til vært basert på grove generaliseringer, gale logiske slutninger og dårlig faktagrunnlag. En del bistandskritikere har en tendens til å kun trekke frem de negative sidene ved bistand, mens de langt større positive konsekvense overses totalt.
Bistand hjelper
Et argument som ofte brukes mot bistand er at landene som mottar mest også er de som er fattigst og har lavest økonomisk vekst. Mange land i Afrika har mottatt store mengder bistand, men er fortsatt like fattige. Er det fordi de har fått hjelp? Vi kan jo stille oss selv et retorisk spørsmål; når de av oss som bruker mest medisiner statistisk sett har dårligst helse, betyr det at medisiner virker mot sin hensikt? Åpenbart ikke, men folk bruker medisiner når de først blir syke. Nettopp fordi levestandarden i mange afrikanske land er dårlig og den økonomiske veksten av diverse grunner er lav blir det gitt mer bistand dit enn andre steder.
Vi kan jo stille oss selv et retorisk spørsmål; når de av oss som bruker mest medisiner statistisk sett har dårligst helse, betyr det at medisiner virker mot sin hensikt?
Mellom 1960 og 2003 mottok Afrika anslagsvis 600 milliarder dollar med bistand og gjeldsslette målt i 2003-verdier[1]. Det er mye i seg selv, men hvis vi deler på alle årene det er snakk om og alle menneskene som har bodd der ender vi opp med rundt 28 dollar per person per år[2]. I 2003 mottok Afrika sør for Sahara mindre enn 35 dollar per person i bistand[3]. Så lite bistand er ikke nok til å gjøre opp for eller fjerne årsakene til Afrikas lave vekst.
Å måle effekten bistand har på økonomien statistisk er vanskelig. Om vi kunne sett hvordan samme land hadde utviklet seg både med og uten bistand hadde saken vært enkel. Dessverre hadde dette, selv hvis tidsmaskinen var oppfunnet, vært vanskelig å gjennomføre. En annen metode som kunne gjort det lett å måle effekten av bistand hadde vært om vi kunne sammenlignet land som mottar forskjellige mengder bistand, men hvor alt annet var likt. Tilfellet er imidlertid at veldig mange forskjellige faktorer, som vanligvis varierer mer eller mindre mellom alle land, påvirker lands økonomiske utvikling.
Korrupsjonsnivå, konflikter, markedsadgang til andre lands markeder, industri, råvarepriser, avlinger, befolkningstetthet, evnen til å tiltrekke seg investeringer og rikdom på ressurser for å nevne noen. De fattigste landene, som har dårlig økonomi og lav vekst i utgangspunktet, tiltrekker seg ekstra mye bistand på grunn av sin vanskelige situasjon, men fortsetter likevel å ha lavere vekst enn andre utviklingsland fordi det ikke gis nok bistand til å gjøre opp for de store problemene de sliter med.
Til tross for disse vanskelighetene har det gjennom tiårene blitt gjort mange forsøk på nettopp å måle statistisk hvorvidt bistand bidrar til økonomisk vekst eller ikke, og stadig mer kompliserte metoder er blitt tatt i bruk. Til tross for at konklusjonene har vært varierende og at vi ikke kan si hvorvidt bistand bedrer økonomien til land kun basert på denne typen undersøkelser, hevder den objektive og nøytrale boken Does aid really work? av Roger C. Riddel at flertallet av dem har konkludert med at bistand bidrar til økonomisk vekst.
Sunn fornuft
Det finnes en lettere metode å vurdere hvorvidt bistand bidrar til vekst eller ikke enn avanserte statistiske metoder: Bruk av sunn fornuft. At bistand bidrar til mer utdanning vet vi. At økt utdanning bidrar til mer vekst vet vi også. Konklusjonen man kan trekke fra dette trenger man ikke være rakettforsker for å komme frem til. Det samme kan også sies om bistand til å øke produktiviteten i jordbruket, bistand til infrastruktur, osv. Jada, jeg forenkler virkerligheten nå. Det kan også pekes på konsekvenser av bistand som fører til redusert vekst, men jeg anser det som svært lite sannsynelig at disse konsekvensene kan måle seg med den positive virkningen utviklingshjelp har på mottakerlandenes økonomiske vekst.
Det er mange konkrete resultater som kan vises til.
Hva har bistand oppnådd? Når vi skal se på resultatene av bistand møter vi mange utfordringer. En del statistikk er tilgjengelig, men veldig mye mangler. Dessuten har mye bistand blitt gitt til prosjekter hvor resultatene er vanskelige å måle. Mye har blitt oppnådd i samarbeid hvor også myndigheter i mottakerlandene har bidratt med midler, og det kan derfor være vanskelig å avgjøre hvor stor andel av æren bistanden skal ha.
Likevel er det mange konkrete resultater som kan vises til. Langt flere enn det er plass til i en kronikk. Best dokumentert er kanskje resultatene av helsebistanden som er blitt gitt. Utdeling av vitamin A, som i stor grad blitt finansiert gjennom bistand, bidrar årlig til å redde en halv million barn[4]. UNICEF, WHO og Røde Kors har i samarbeid med afrikanske myndigheter redusert dødsfall fra meslinger med 91 prosent. I år 2000 døde rundt 396 000 mennesker i Afrika av meslinger. I 2006 hadde dette tallet blitt redusert til 36 000[5]. To millioner mennesker i utviklingsland får nå livsforlengende behandling mot AIDS, hovedsaklig takket være bistand[6]. De globale anstrengelsene mot polio, startet i 1988 av WHO, UNICEF og Rotary Foundation, har redusert antall diagnostiserte tilfeller av sykdommen fra hundretusener til rundt tusen i året[7]. Vaksineorginisasjonen GAVI har hittil vaksinert 213 millioner barn og forhindret 3,4 millioner dødsfall[8]. Det globale fondet mot aids, tuberkulose og malaria har reddet 2,5 millioner menneskeliv[9].
Imponerende resultater
Det mest imponerende enkeltresultatet av helsebistand er kanskje utryddelsen av kopper. Det er anslått at utryddelsen av kopper har forhindret 45 millioner dødsfall de siste 30 årene[10]. I boka Millions Saved – Proven Successes in Global Health konkluderes det med at det ikke er økonomisk vekst som har forårsaket mesteparten av helseforbedringen i utviklingslandene:
«Økonomisk vekst forklarer bare delvis forbedringene i helse de siste 50 årene i utviklingsland. Faktisk har forskere estimert at inntektsforandringer er ansvarlig for mindre enn halvparten av helseforbedringene mellom 1952 og 1992.»
I Norads resultatrapport antar de også at helserettet bistand har mye av æren for den forbedrede helsen:
«Helserettet innsats kan ha bidratt med opp mot halvparten av helsegevinsten i utviklingsland siden 1960 gjennom økt tilgang til helsetjenester, vaksiner og medisiner og gjennom helsefremmende arbeid.»
At bistand til utdanning har gitt resultater av betydning er det heller ingen tvil om. Titalls millioner barn har blitt utdannet takket være u-hjelpen som er blitt gitt – minst. Også på andre områder har bistand oppnådd resultater av betydning. Mikrokreditt er en form for bistand vi har fått høre mer og mer om de siste årene. Ved slutten av 2005 er det estimert at 100 millioner mennesker i utviklingsland var involvert i mikrokreditt[11]. Nødhjelp har gjennom tidene bidratt til sterkt til å redusere menneskelig død og lidelse, men hvor mange millioner mennesker som lever i dag takket være nødhjelp er det ikke lett å finne statistikk på. Støtte til jordbruk har med sikkerhet bidratt til å øke matproduksjonen flere steder, for eksempel er det blitt hevdet at myndighetene i Malawi med økonomisk støtte fra bistandsdonorer har doblet matproduksjonen i landet. Det er viktig å understreke at dårlig dokumenterte resultater ikke er synonymt med dårlige resultater. Resultatene jeg her har listet opp er nok toppen av isfjellet.
Overdreven pessimisme
Et argument som ofte brukes mot bistand er at den gis via korrupte og udemokratiske regimer. Dette er en debatt som må tas på alvor, for det er veldig viktig at vi ikke gir bistanden på feil måte, men det bør vites at under en tredjedel av den offentlige bistanden fra de rike landene i 2002/3 ble gitt som budsjettstøtte. Mellom 2001 og 2003 steg den offentlige bistanden til Afrika med en fjerdedel, men mengden tilgjengelig for afrikanske myndigheter falt med 400 millioner dollar[12]. Det er viktig å skille mellom kritikk av stat-til-stat bistand og kritikk av bistand som helhet. Prosjektbistand, som utgjør mesteparten av bistanden som blir gitt, kan også slå feil, men statistikken viser at det meste prosjektbistand er mer eller mindre velykket.
Fører bistand med seg negative sideeffekter? Så klart, men de har en tendens til å bli blåst opp i forhold til de positive resultatene.
Et annet argument som ofte brukes mot bistand er at det fører til korrupsjon. Noen steder er nok dette tilfellet, men helt sikkert er det at bistand mange steder har gjort nøyaktig det motsatte. Norads resultatrapport kan fortelle at «både i Malawi, Uganda, Tanzania og Mosambik er det dokumenterte forbedringer innen offentlig finansforvaltning som et resultat av internasjonal bistand». Om Norges arbeid mot korrupsjon kan de melde: «Norge støtter anti-korrupsjonsarbeid i mer enn 20 land, herunder antikorrupsjonsbyråer i sju land».
Fører bistand med seg negative sideeffekter? Så klart, men de har en tendens til å bli blåst opp i forhold til de positive resultatene. Dessuten; det finnes også positive sideeffekter. Det er et velkjent faktum at understimulerte økonomier har godt av mer aktivitet. Om mer kjøpes i et samfunn vil flere få arbeid, som sørger for at flere kommer ut i arbeid, som igjen kan konsumere mer slik at enda flere får jobb.
Fattigdommens årsaker
Mange av årsakene til manglende utvikling i fattige land; dårlig styresett, liten tilgang på vestlige markeder og mangel innvesteringer, kan i liten eller ingen grad løses ved hjelp av bistand. Men at ikke alle årsakene til lav økonomisk vekst og lav levestandard kan løses ved hjelp av bistand, betyr ikke at andre ikke kan bli det.
«Å tredoble avlingene er lett. Å fem-seks doble avlingene er absolutt mulig. Potensialet for matproduksjon i Afrika er enormt» har Torleif Enger, tidligere direktør i Yara, uttalt[13]. Det er ingen tvil om at Afrika har et stort potensial til å øke matproduksjonen sin hvis flere bønder får tilgang på billig kunstgjødsel, og annet moderne utstyr. Dette kan bistand sørge for, men da må de nødvendige pengene settes av.
En årsak til liten utvikling i mange land i Afrika er alt for dårlig infrastruktur. Med nok utviklingshjelp kan vi sørge for at hele kontinentet får tilgang på strøm, internett, mobilnett og veier. Det er ikke et spørsmål om hvorvidt det lar seg gjøre eller ikke, men om hvorvidt vi er villige til å betale for det.
Å bedre helsetilstanden i fattige land gjennom bistand er fult mulig, noe innsatsen som allerede har blitt gjort har vist.
72 millioner barn mangler fortsatt utdanning, og vi mangler millioner av lærere om vi skal få skaffet skoleplasser til alle sammen[14]. Også dette er et problem som i stor grad kan løses ved å bruke nok penger på bistand, slik at vi får råd til å finansiere byggingen av skoler, utdanningen og lønningen av lærere, og alt det andre som skal til.
Vi kan hjelpe
Millioner av barn dør fortsatt hvert år fordi de ikke er vaksinert eller fordi de ikke får behandling mot kurerbare sykdommer. Flertallet av dem kan reddes ganske billig. Å bedre helsetilstanden i fattige land gjennom bistand er fult mulig, noe innsatsen som allerede har blitt gjort har vist. I 2005 annslo en studie fra WHO og UNICEF at vi mellom 2006 og 2015 ved å dekke finansieringsgapet for vaksiner på 11 – 15 milliarder dollar ville kunne redde ti millioner menneskeliv[15]. I begynnelsen av 2009 var det fortsatt et finansieringsgap på om lag 11 milliarder dollar[16].
Er det galskap å bruke oljeformuen utenlands? Noen mener kanskje det. Men hva er mer sinnsykt enn at millioner av barn som vi har råd til å redde dør av fattigdom hvert år uten at vi gjør noe med det?
Dårlige avlinger, manglende utdanningstilbud, manglende infrastruktur og dårlig helse er alle årsaker til fattigdom i den tredje verden, og er alle også problemer som kan løses med bistand. Det er klart at det er mange flere ting enn bistand som er viktig for å hjelpe de fattige landene ut av fattigdom, men ved å øke bistanden kan vi bidra til å gjøre situasjonen i de fattige landene bedre enn den ellers ville vært. Mer og bedre bistand kan være en sterk bidragsgyter til økt vekst i den tredje verden. Bistand og utviklingspolitikk er komplisert, og det er derfor viktig at vi unngår en svart-hvitt debatt hvor vi enten er for eller mot. La oss se på hvordan vi kan løse de praktiske utfordringene; deriblandt manglende infrastruktur, dårlig helse, gammeldags jordbruk og manglende utdanning.
I min nye bok Hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige? og tilhørende nettside www.oljefondettilbistand.com foreslår jeg at vi bruker oljefondet til å hjelpe verdens fattige. Er det galskap å bruke oljeformuen utenlands? Noen mener kanskje det. Men hva er mer sinnsykt enn at millioner av barn som vi har råd til å redde dør av fattigdom hvert år uten at vi gjør noe med det?
- Tor Økland Barstad (f. 1990) har nylig fullført International Baccalaureate (IB) på Ås Videregående Skole. Han har skrevet boken Hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige og opprettet nettsiden www.oljefondettilbistand.com. Han har nylig opprettet bloggen www.torstanker.wordpress.com.
Minerva publiserte 29. juli Hanna Schankes kritikk av Barstads bok.
[1] Andrew M. Mwenda: http://www.ip-global.org/archiv/2008/spring2008/subsidizing-failure.html
[2] John McArthur: http://www.youtube.com/watch?v=bLNITQ1n3Rc
[3]Does Foreign Aid Really Work?, av Roger C. Riddell, s. 175.
[4] Norads resultatrapport: http://norad.no/en/Tools+and+publications/Publications/Publication+Page?key=109732 s. 10
[6] Norads resultatrapport: http://norad.no/en/Tools+and+publications/Publications/Publication+Page?key=109732 s. 10
[10] Norads resultatrapport: http://norad.no/en/Tools+and+publications/Publications/Publication+Page?key=109732 s. 10. Wikipedias artikkel er også å anbefale: http://en.wikipedia.org/wiki/Smallpox#Eradication
[11]Does Foreign Aid Really Work?, av Roger C. Riddell, s. 274.
[12]Does Foreign Aid Really Work?, av Roger C. Riddell, s. 20.
[13] Bistandsaktuelt: http://bistandsaktuelt.no/default.asp?ID=5311&t=a
[16] Dette har WHO skrevet til meg i en mail. Mer om finansieringsgapet for vaksiner kan bli funnet her: http://www.who.int/immunization_financing/en/
Helsebistand hjelper nok, men resten er udokumentert og hvis bistand har hjulpet landene ut av fattigdom så burde det komme resultater nå etter et halvt århundre med bistand. At manglende dokumenterte resultater skyldes at vi ikke gir nok er et argument som kan brukes selv etter vi har gitt bort oljefondet vårt. Bistandspolitikk styres av en idiologi og følelser. Riksrevisjonens årlige rapporter tyder i allefall på at det ikke er kontroll på Norsk bistandspolitikk. Norads evalueringsrapporter er full av antagelser og da blir bare en liten andel av bistanden evaluert. Hvorfor den manglende viljen til å evaluere ordentlig sitt arbeid hvis bistand er en sukse?
Økland Barstad setter i denne artikkelen ut for å vise at bistandens positive sider mer enn veier opp for de negative. Dessverre feiler han på alle andre punkter enn idealisme og engasjement.Til de som peker på at de som får mest bistand også er fattigst drar Økland Barstad sammenlikningen mellom bistand og utvikling på den ene siden, og medisiner og sykdom på den andre. Sammenlikningen gir imidlertid feil bilde. For det første gir den inntrykk av at fattigdom er en sykdom som kan kureres med bistand. Det er det ikke. Penger er ikke nok, særlig offentlige institusjoner har effekt. Se for eksempel Acemoglu, Johnson og Robinson (2000) “The Colonial Origins of Comparative Development”.For det andre overser sammenlikningen at noen kun ønsker medisinen, uavhengig av sykdom. La oss kalle disse for narkomane som er avhengige smertestillende piller. De vil da søke å lyve om sykdom og fremkalle symptomer for å få medisiner. I det tilfellet vil åpenbart ikke økt tilgang på medisiner være noen løsning. Slik er det imidlertid ofte når det gjelder utviklingshjelp – at stater ikke gidder å sørge for utdanning og helsetilbud siden de vet at andre hjelpeorganisasjoner vil ta seg av det, så kan heller de ved makten bruke penger på seg selv.Videre legger jeg også merke til at Økland Barstad betegner boken til Roger C. Riddell som “objektiv og nøytral” før han bruker denne til inntekt for sitt eget syn om at “bistand bidrar til økonomisk vekst.” Dette er god gammel sirkelargumentasjon hvor Økland Barstad ikke skriver annet enn at han mener sitt eget syn er objektivt og nøytralt, men greit nok. For nå kommer artikkelens virkelige slagside. “Det finnes en lettere metode å vurdere hvorvidt bistand bidrar til vekst eller ikke enn avanserte statistiske metoder: Bruk av sunn fornuft.” Og videre: “men jeg anser det som svært lite sannsynelig (sic!) at disse [negative] konsekvensene [av bistand] kan måle seg med den positive virkningen.”Her rakner det tydeligvis for Økland Barstad. I sin satire over George W. Bush ved den årlige Whte House Correspondents’ Association Dinner i 2006 sa Stephen Colbert, fra talerstolen, at man har større nervetetthet i magen enn i hjernen, og at hvis noen hadde lest annet så var det “fordi du slo det opp i en bok. Neste gang kan du slå det opp i magen din. Det gjorde jeg. Magen min forteller meg at det er sånn nervesystemet vårt fungerer.” Forskjellen er at der Colbert er komiker så mener Økland Barstad det.Økland Barstad har tydeligvis sett på både statistikk og eksempler på at bistand kan ha, og har, negative konsekvenser, men rett og slett bestemt seg for å ignorere argumenter som strider ham imot. Det er i vitenskapsøyemed en kardinalsynd.Når Økland Barstad skal liste opp noen utvalgte suksesser ved bistand viser det seg at alle har med helse å gjøre. Greit, helse er viktig, bistand til helseformål kan virke. OK så langt. Men hvor mye bistand går til helse? Fra OECDs Development Assistance Committee rapporteres det at 4,7 % av offisiell bilateral bistand fra OECD-DAC landene gikk til helseformål i 2007 (tabell 19, http://ow.ly/ipls). 4,7 % utgjør altså grunnlaget for Økland Barstads generaliseringer om bistand som et hele. (OECD-DAC står forøvrig for 90% av all offisiell bilateral bistand.)Til Økland Barstads forsvar skal sies at han er svært ung, og etter hva jeg forstår av å ha lest denne artikkelen, ikke videre godt bevandret i vitenskapsteori*. På den annen side er han allerede en utgitt forfatter, om han enn har påkostet utgivelsen selv. Det bør derfor være legitimt å kritisere denne artikkelen. Her skulle man da gjerne kommentere at ungdommelig overmot og overoptimisme er en god ting, og at denne typen engasjement er viktig. Men kom an – som Gena Daivs sier i The Long Kiss Goodnight, “Life is pain, get used to it”. Det holder rett og slett ikke med påstander som at “[r]esultatene jeg her har listet opp er nok toppen av isfjellet.”Å løse komplekse utfordringer – som å sørge for bedre levekår i verdens fattigste land – er ikke lett, og man gjør ingen en tjeneste ved å late som det er slik. Jeg skulle ønske Økland Barstad førte en mer nyansert penn, og ikke overså all argumentasjon og statistikk han er uenig i til fordel for bruk av egen “sunn fornuft.”* Fotnote: Etter å ha lest Økland Barstads innlegg i Dagsavisen på bloggen hans, tviler jeg på at han er særlig godt bevandret i økonomi og virkelighet når han påstår at å gi vekk Statens oljefond – utland med et medfølgende kutt i henholdsvis fastlands-BNP og offentlige utgifter på 4,5 og 9 % “ikke [påvirker] økonomien vår direkte”! Hvor tar han det fra?
Jeg kan ikke la være å tenke på Percy B. Shellys “To a Skylark” når jeg bivåner Økland Barstad løse verdensproblemene.
August: Beklager sent svar.
“Økland Barstad setter i denne artikkelen ut for å vise at bistandens positive sider mer enn veier opp for de negative. Dessverre feiler han på alle andre punkter enn idealisme og engasjement.”
August prøver å slakte artikkelen min. Desverre feiler han på alle andre punkter enn …tja, si det?
“Til de som peker på at de som får mest bistand også er fattigst drar Økland Barstad sammenlikningen mellom bistand og utvikling på den ene siden, og medisiner og sykdom på den andre. Sammenlikningen gir imidlertid feil bilde. For det første gir den inntrykk av at fattigdom er en sykdom som kan kureres med bistand. Det er det ikke. Penger er ikke nok, særlig offentlige institusjoner har effekt.”
Bistand kan ikke alene kurere fattigdom, men kan bidra sterkt i riktig retning. Vi har muligheten til å løfte millioner på millioner av mennesker ut av fattigdom ved hjelp av bistand.
“Se for eksempel Acemoglu, Johnson og Robinson (2000) “The Colonial Origins of Comparative Development”.For det andre overser sammenlikningen at noen kun ønsker medisinen, uavhengig av sykdom. La oss kalle disse for narkomane som er avhengige smertestillende piller. De vil da søke å lyve om sykdom og fremkalle symptomer for å få medisiner. I det tilfellet vil åpenbart ikke økt tilgang på medisiner være noen løsning. Slik er det imidlertid ofte når det gjelder utviklingshjelp – at stater ikke gidder å sørge for utdanning og helsetilbud siden de vet at andre hjelpeorganisasjoner vil ta seg av det, så kan heller de ved makten bruke penger på seg selv.”
Det stemmer nok (selv om det er ironisk at du anklager meg for å synse). Hovedsakelig gjør bistand viktige ting som ellers ikke hadde blitt gjort. Selv om det er mange dårlige styrer i Afrika kan det være farlig å demonisere og trekke alle under en kam.
“Videre legger jeg også merke til at Økland Barstad betegner boken til Roger C. Riddell som “objektiv og nøytral” før han bruker denne til inntekt for sitt eget syn om at “bistand bidrar til økonomisk vekst.””
Herregud! Les hva jeg skriver da:
“Til tross for at konklusjonene har vært varierende og at vi ikke kan si hvorvidt bistand bedrer økonomien til land kun basert på denne typen undersøkelser, hevder den objektive og nøytrale boken Does aid really work? av Roger C. Riddel at flertallet av dem har konkludert med at bistand bidrar til økonomisk vekst. Dette er god gammel sirkelargumentasjon hvor Økland Barstad ikke skriver annet enn at han mener sitt eget syn er objektivt og nøytralt, men greit nok.”
Det er en objektiv påstand. Riddel sier selv i boka at vi ikke kan konkludere med om bistand virker eller ikke basert på denne slags undersøkelser. Det er jeg enig med han i.
“For nå kommer artikkelens virkelige slagside. “Det finnes en lettere metode å vurdere hvorvidt bistand bidrar til vekst eller ikke enn avanserte statistiske metoder: Bruk av sunn fornuft.” Og videre: “men jeg anser det som svært lite sannsynelig (sic!) at disse [negative] konsekvensene [av bistand] kan måle seg med den positive virkningen.”Her rakner det tydeligvis for Økland Barstad. I sin satire over George W. Bush ved den årlige Whte House Correspondents’ Association Dinner i 2006 sa Stephen Colbert, fra talerstolen, at man har større nervetetthet i magen enn i hjernen, og at hvis noen hadde lest annet så var det “fordi du slo det opp i en bok. Neste gang kan du slå det opp i magen din. Det gjorde jeg. Magen min forteller meg at det er sånn nervesystemet vårt fungerer.” Forskjellen er at der Colbert er komiker så mener Økland Barstad det.”
Jeg følger ikke magefølelsen min, men tenker logisk. Jeg skulle ønske jeg hadde mer tall og statistikk å basere konklusjonene mine på, og er for tiden i ferd med å lese meg opp.
“Økland Barstad har tydeligvis sett på både statistikk og eksempler på at bistand kan ha, og har, negative konsekvenser, men rett og slett bestemt seg for å ignorere argumenter som strider ham imot.”
Nei, det stemmer ikke. Jeg unnlater ikke å nevne at bistand har negative konsekvenser. Selvfølgelig kunne jeg hatt med flere eksempler på mer negative konsekvenser av bistand. Jeg kunne også tatt emd flere eksempler på positive konsekvenser.
“Det er i vitenskapsøyemed en kardinalsynd.Når Økland Barstad skal liste opp noen utvalgte suksesser ved bistand viser det seg at alle har med helse å gjøre. Greit, helse er viktig, bistand til helseformål kan virke. OK så langt.”
Enda en feil fra din side. Alle eksemplene er ikke fra helsebistand. Flere eksempler som ikke er fra helsebistand finner du forøvrig her: http://oljefondettilbistand.wordpress.com/2009/04/19/kapittel-fra-boka-virker-bistand/. Men du har rett i at jeg ikke har tall på resultater fra store deler av bistanden som har blitt gitt er en sterk svakhet med teksten. Dette skal jeg forøvrig prøve å få fikset på når jeg har fått lest mer i fremtidige skriverier.
“Til Økland Barstads forsvar skal sies at han er svært ung, og etter hva jeg forstår av å ha lest denne artikkelen, ikke videre godt bevandret i vitenskapsteori*.”
Jo, jeg er ganske bevandret i vitenskapsteori. Et mer vitenskapsteoretisk utgangspunkt er prøvd her (første avsnitt under overskriften “Hjelper bistand de fattige landene med å bli rike?”); http://oljefondettilbistand.wordpress.com/2009/04/19/kapittel-fra-boka-virker-bistand/, men det er som jeg selv påpeker ikke så lett.
“Det holder rett og slett ikke med påstander som at “[r]esultatene jeg her har listet opp er nok toppen av isfjellet.””
Vel, påstanden stemmer, og årsakene til å anta dette er temmelig åpenbare.
“Å løse komplekse utfordringer – som å sørge for bedre levekår i verdens fattigste land – er ikke lett, og man gjør ingen en tjeneste ved å late som det er slik.”
Agreed. Jeg opplever ofte at folk prøver å fremstille mitt verdenssyn som mye enklere enn det er (feks. Hanne Schankes anmeldelse). Å si at det ikke er sikkert at vi alt i alt hjelper de fattige landene ved å støtte modernisering av jordbruket, utdanning, tilgang på rent vann, utbygging av infrastruktur, osv. gjør heller ingen noen tjeneste.
“Jeg skulle ønske Økland Barstad førte en mer nyansert penn, og ikke overså all argumentasjon og statistikk han er uenig i til fordel for bruk av egen “sunn fornuft.””
Jeg overser ikke argumentasjon eller statistikk jeg er uenig i (i motsetning til mange av mine motstandere). Jeg skulle ønske du ikke overså mine logiske argumenter basert på sunn fornuft og at du førte en mer nyansert penn.
“Etter å ha lest Økland Barstads innlegg i Dagsavisen på bloggen hans, tviler jeg på at han er særlig godt bevandret i økonomi og virkelighet når han påstår at å gi vekk Statens oljefond – utland med et medfølgende kutt i henholdsvis fastlands-BNP og offentlige utgifter på 4,5 og 9 % “ikke [påvirker] økonomien vår direkte”! Hvor tar han det fra?”
Her er hva jeg faktisk skriver:
“Mesteparten av oljepengene spares opp på fond og påvirker ikke økonomien vår direkte. I 2007 utgjorde oljepengene vi brukte kun ni prosent av de offentlige utgiftene og fire og en halv prosent av fastlands-BNP.”
De pengene vi bruker (henholdsvis fastlands-BNP og offentlige utgifter på 4,5 og 9 %) påvirker den norske økonomien. Jeg har aldri sagt noe annet. De pengene som ejg sier at ikke påvirker den norske økonomien direkte er de som spares opp på fond. Disse pengene inngår ikke i statsbudsjettet vårt eller fastlands-BNP.
Og ja, jeg mener at vi kan slutte å bruke oljepenger uten at det skader Norges økonomi noe veldig (selv om vi såklart vil være dårligere økonomisk stilt uten enn med). Men da måtte vi såklart redusert bruken gradvis. Med en gradvis reduksjon i bruk av oljepenger vil det være mulig å få til å gi bort oljefondet, men likevel opprettholde økonomisk vekst.
Jeg skulle gjerne skrevet et lengre svar på mange av disse påstandene, men har mye annet å gjøre. Vi får heller ta denne diskusjonen muntlig hvis vi møter på hverandre noen gang.
[...] Enda mer om dette temaet har jeg skrevet her. [...]