Retten til arbeid har alltid vært en dominerende kampsak for venstresiden i norsk politikk. Retten til å arbeide så mye man selv vil (med mindre LO godkjenner det) er derimot ikke en kampsak. Ei heller retten til selv å bestemme lengden på arbeidsforholdet (med mindre LO godkjenner det). Angivelig vil et system som tillater de av oss som ønsker å arbeide mer enn hva LO synes er bra, og som attpåtil trives helt utmerket med midlertidige ansettelse, føre til et “brutalisert arbeidsliv” hvor arbeidstagernes rettigheter svekkes. Men sannheten er vel heller motsatt.
Kontraktsfrihet
Enhver person som er misfornøyd med arbeidsforholdet eller føler seg utsatt for et brutalt arbeidsliv, står selvfølgelig fritt til å finne seg annet arbeid, hvilket er den viktigste retten en arbeidstager har, og som etter min mening gjør store deler av arbeidsmiljøloven overflødig. Hvordan arbeidstager og arbeidsgiver innretter arbeidsforholdet burde selvfølgelig fullt ut overlates til partene.
Problemet er at alternativet til midlertidige ansettelser for de fleste ikke er fast jobb, men ingen jobb.
Det som særlig kompliserer bestemmelsene i arbeidsmiljøloven er forholdet mellom arbeid og fritid. Når er egentlig en kunstner på jobb? Hva med en artist? Hva med dem som arbeider med ideer og politikk?
I forkant av Stortingsvalget i 2005 var jeg på en debatt om arbeidsmiljøloven hvor blant annet Torstein Dahle (RV) og Ranveig Frøiland (AP) deltok. Av morbid nysgjerrighet spurte jeg de to om hvor mange i RV og AP som fulgte normalarbeidsdagen, og som arbeidet innenfor rammen av arbeidsmiljøloven. Ikke overraskende svarte de at det ikke var mange, men det var visstnok “annerledes”.
Fleksibilitet
En annen ting som uroet Frøiland og Dahle var bruken av midlertidige ansettelser, da det er bedre og tryggere med fast jobb. Det er sikkert riktig for mange. Problemet er at alternativet for de fleste ikke er fast jobb, men ingen jobb. Det er det praktiske argumentet for å tillate midlertidige ansettelser. Det mer prinsipielle spørsmålet er arbeidsgivers og arbeidstagers rett til selv å inngå avtaler som ikke LO og norsk venstreside nødvendigvis liker.
På den måten vil både arbeidsgiver, arbeidstager og ikke minst vi som nyter en kald pils i sommervarmen være særs fornøyd. At LO og norsk venstreside er mindre fornøyd er av mindre betydning.
Et praktisk eksempel i disse dager er arbeidsforholdet til de som arbeider i utelivsbransjen, hvis næring ikke bare synes det er hyggelig med fint vær, men langt på vei avhengig. Det betyr også at de er avhengig av fleksibel arbeidskraft. Er det sol og fint vær behøves det flere servitører enn hvis det er grått og trist. Dette er egentlig ikke et problem da det finnes mange personer som er villig til å arbeide som ringevikarer, det vil se stille opp på kort varsel ved behov. Problemet er at dette liker LO svært dårlig, noe også E24-kommentator Elin Ørjasæter har påpekt.
Løsningen, dersom man mener at det skal være mulig å drive lønnsom bedrift, er selvfølgelig å overse LO, og la de arbeidstagere som ikke har noen kvaler ved å stille opp på kort varsel tillates å gjøre dette. På den måten vil både arbeidsgiver, arbeidstager og ikke minst vi som nyter en kald pils i sommervarmen være særs fornøyd. At LO og norsk venstreside er mindre fornøyd er av mindre betydning.
Begrensninger?
Det er godt mulig at det bør være noen begrensninger på hva som tillates å inngå av avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstager, men det vil i så tilfelle være langt mindre omfattende enn dagens arbeidsmiljølov. Et outrert eksempel er at man ikke bør tillates å selge seg selv som slave. Andre begrensninger er at man ikke bør tillates å inngå avtaler som medfører store risiko for tredjepart. Det er mulig man også burde ha en generell beskyttelse mot “åpenbart urimelige avtaler”, uten at plassen tillater meg å gå i detalj på hva det måtte være. Poenget er at alle slike begrensninger er eller kan dekkes innenfor eksisterende lovverk, eksempelvis kontraktsfrihet.
Dette landet har altfor mange reguleringer og omfattende lovverk. Arbeidsmiljøloven er et av disse. Så hvorfor ikke fjerne den?
- Eirik Løkke (f. 1980) er medlem av Minervas redaksjonsråd. Han blogger på http://kapitalismus.blogspot.com/
Du kan godt være misfornøyd med akkurat denne delen av arbeidsmiljøloven som har med arbeidstid å gjøre, men er det ikke litt vel drastisk å forkaste en hel lov som inneholder så utrolig mye mer som også du, Løkke, sikkert er enig i?Og med din argumentasjonsrekke forstår jeg heller ikke helt hvorfor man f.eks. ikke skal tillates å selge seg selv som slave? Slik vil du diktere rommet for andres frihet i prinsipp like mye som dagens “LO og norsk venstreside”, forskjellen er bare at dere er uenige om hvor grensa skal gå. Ergo, i prinsipp er du like paternalistisk som dine motstandere.
Løsningen på dette med å kunne jobbe på kort varsel er vel å starte et enmannsforetak som går ut på nettopp dette. Da omgår man vel arbeidsmiljøloven, for da jobber man for “seg selv” som oppdragsgiver, som også har funnet oppdraget. Selvfølgelig er de fleste som vil gjøre dette ikke i stand til å drive eget enmannsforetak, selv om det ikke blir noe vanskelig inntil man går forbi den magiske 50 000 kr grensen.Bare en tanke.
God ide George. Stig, for meg må du gjerne arbeid gratis hele veien. Stillingen som slave er per. definisjon en kontradiksjon til det å være fri. Så det man kan velge, er å arbeide som slave, med slavekontrakt kall det hva du vil, poenget man skal kunne si opp som “slave”, når som helst. Så det er statusen, den juridiske kategorien slave jeg ikke vil tillate. Men for all del “slav” rundt så mye du vil i alle praktiske formål.
Og fiffen lurer på hvorfor Høyre sliter på meningsmålingene.
Løkke: Kan du komme på noen områder i samfunnet som ikke kunne løses ved individuelt fremforhandlede kontrakter? Et slikt kontraktssamfunn vil medføre enorme transaksjonskostnader i alle juridiske og økonomiske transaksjoner, og i tillegg føre til redusert tillit mellom individene. Det er ikke en rasjonell og effektiv styring av landet.
I tillegg er det ikke vanskelig å peke på at det er samfunnets mest utsatte grupper som har vanskeligst for å orientere seg i kontrakter og formaliteter. De ville, følgelig, komme dårligst ut av slike liberaliseringer.
Men nok om det poenget; det er et til: Det viktigste argumentet for arbeidsmiljøloven er at arbeidsmiljøbetingelser er et race to the bottom, der arbeidstakere i situasjoner med arbeidsløshet vil tilby seg selv til dårligere og dårligere betingelser. Ved å sette et gulv på dette bidrar arbeidsmiljøloven til å relativt sett premiere omstilling og kompetanseutvikling som øker effektiviteten innenfor arbeidstidsrammene. Det er en dynamisk effekt som samfunnet tjener på på lang sikt; en positiv eksternalitet. Om du vil kan du se på det som en relativ subsidie til bedrifter som driver intensiv R&D.
Det er andre måter å omgå arbeidsmiljøloven også. Sort arbeid er det enkleste.
Jeg brukte dette som løsning ganske lenge, men nå er jeg annsatt i et utenlandsk firma som lar meg jobbe så mye jeg vil per dag, og så mange dager i året jeg vil. (jeg er forpliktet til å jobbe minimum 180 dager)
Jeg startet som lærling i et lite elektro firma. Jeg ville veldig gjerne jobbe mest mulig da, men loven stopper meg fra å jobbe mer en 200 timer overtid. Du kan søke om 300 og 400 men der er det somregel stopp. 400 timer overtid = 400 / 52 = ca 7 timer overtid i uka over ett helt år. Dette er jo ingenting for en ung og frisk mann.
Så kom fagbrevet i posten, jeg kunne fremdeles ikke jobbe mer overtid, men du kan ta mer betalt på sort når du har fagbrev.
Arbeidsgiveren min ville veldig gjerne ha oss til å jobbe mer, men ingen untak fra LOs diktatur.
Resultat – sort arbeid. Jeg jobbet meg opp en liten formue med sorte penger siden det ikke var lov å jobbe “hvit”. Jeg hadde forsåvidt en ansettelse til som bartender i helgene, men jeg sjekket aldrig lovligheten av dette (men er rimelig sikker på at loven ville stoppet dette også)
Neste steg var å bli sjømann, med 180 dager i året i arbeid, og en jobb som eletrikker når jeg var på fri så klarte jeg endelig å få jobbet nok “lovlig” dette er heller ikke lov, men staten sjekker ikke om folk har flere ansettelser før det skjer noe galt (som en arbeids ulykke). Det gikk heldigvis greit.
Ganske mange vil nok kariktrisere meg som arbeids narkoman og di har nok ganske rett i dette.
Men, hvor mange 30 åringer kjenner du som har 3 år på yrkesskole og en grunnlønn på 1,1 mil? (normalt 1.5 1.6 på grunn av overtid)
Lenge leve FRP og Høyre som vil prøve og ordne opp i dette idiotiet som LO og AP har skapt.
Beklager eventuelle skrivefeil (det er ikke norsk lærer jeg er)
Jeg signerer normalt mine leserinlegg, men vil forbeholde meg anonym på denne av naturlige årsaker.
“Ganske mange vil nok kariktrisere meg som arbeids narkoman og di har nok ganske rett i dette.”
Du får begynne å røyke hasj et par ganger om dagen. Det pleier å være en ganske effektiv medisin mot arbeidsnarkomani.
Ja, eller jeg kan begynne med Heroin, det hjelper mot arbeidslyst det og ser jeg.
Etter å ha jobbet i offentlig sektor, hvor aml brytes mot hver dag, er jeg tilbøylig til å være enig. Prøv å bedre arbeidsvilkår på sykehjem med utgangspunkt i brudd på aml, og du vil bli møtt med rungende taushet. Det er et spill for galleriet. De kan ta et og annet advokatfirma med sinnssyk overtidspraksis, så ser det ut som de gjør noe.