I kjølvannet av Frps og Aps sterke stilling på meningsmålingene spekuleres det i at vi er på vei mot et topartissystem. Gjennomsnittet av målingene i juli viser at valget antagelig vil bekrefte at vi fortsatt har sju relevante partier her til lands.
Tre medier (Dagbladet, Aftenposten og VG) som normalt har månedlig meningsmåling, valgte å avstå fra dette i juli. Antagelig fordi målebyråene sliter med å finne representative utvalg all den tid mange er borte på ferie. De senere årene har da også ”sommereffekten” slått ut til fordel for Frp. Kanskje fordi Frp-velgere er noe lettere å få tak i enn andre (Frp-ere drar kanskje på mindre eksotiske ferier?), men også fordi partiet har hatt en særegen evne til å skaffe seg PR i media.
Frp vant sommeren igjen
Denne sommeren har PR-messig ikke vært noe unntak i så måte. En fersk analyse fra Retriever dokumenterer at Frp knuser de andre når det gjelder medieoppslag. Nå er det slett ikke slik at all PR er god PR. Men i mine øyne så har verken ”kulturkamp”, med påfølgende oppfyring av dimensjonen kulturelite vs. ”folk flest”, og ”send asylsøkere til Afrika”-utspill vært skadelig for Frp. Tvert i mot. Mediedominansen koblet sammen med sommereffekten gjør meg faktisk en smule overrasket over at Frp ikke har steget enda litt høyere enn det tallmaterialet som jeg har samlet sammen i tabellen under, viser.
Denne sommeren har PR-messig ikke vært noe unntak i så måte. En fersk analyse fra Retriever dokumenterer at Frp knuser de andre når det gjelder medieoppslag. Nå er det slett ikke slik at all PR er god PR. Men i mine øyne så har verken ”kulturkamp”, med påfølgende oppfyring av dimensjonen kulturelite vs. ”folk flest”, og ”send asylsøkere til Afrika”-utspill vært skadelig for Frp. Tvert i mot. Mediedominansen koblet sammen med sommereffekten gjør meg faktisk en smule overrasket over at Frp ikke har steget enda litt høyere enn det tallmaterialet som jeg har samlet sammen i tabellen under, viser.
Institutt og medium | Rødt | SV | Ap | Sp | KrF | V | H | FrP | Andre |
Gallup TV2 02.07. | 2,1 | 8,7 | 34,7 | 4,1 | 6,7 | 4,6 | 12,9 | 25,3 | 0,9 |
Sentio BT 03.07. | 0,9 | 7,8 | 34,4 | 6,5 | 7,0 | 5,3 | 12,3 | 25,0 | 0,9 |
Norfakta Nat 06.07. | 1,8 | 6,7 | 32,6 | 5,3 | 5,7 | 4,6 | 13,0 | 29,8 | 0,6 |
Norstat NRK 08.07. | 0,8 | 7,1 | 33,2 | 4,9 | 6,1 | 4,2 | 12,0 | 29,7 | 1,9 |
Opinion ANB 09.07. | 2,0 | 6,6 | 29,4 | 5,4 | 5,5 | 6,0 | 16,3 | 27,0 | 1,8 |
Sentio DN 17.07. | 1,8 | 7,8 | 34,7 | 5,1 | 5,2 | 3,7 | 12,5 | 29,1 | 0,7 |
Norstat VL 24.07. | 1,2 | 6,0 | 35,1 | 4,7 | 5,6 | 4,9 | 15,1 | 26,1 | 1,3 |
Sentio BT 31.07. | 1,1 | 6,3 | 34,2 | 5,9 | 6,1 | 5,6 | 10,9 | 28,3 | 1,6 |
Differanser | 1,3 | 2,7 | 5,7 | 2,4 | 1,8 | 3,3 | 5,4 | 4,7 | 1,3 |
Like fullt bidrar tre Frp-målinger på 29-tallet til å gi partiet en historisk høy valgkampinngang. Også Ap har grunn til å være fornøyd med flere målinger godt oppe på 30-tallet. Betyr dette at vi nå ser konturene av et topartisystem? Hypotesen er blitt framsatt i ulike medier den siste tiden. Et avgjørende punkt er hvordan man definerer topartisystem. Bl.a hevder min tidligere foreleser og valgforsker, Hanne Marthe Narud, at et topartisystem innebærer at ”vi har en situasjon der to partier har 35 prosent”.
Sjupartisystemet Norge
Med forbehold om at Narud er sitert rett, så synes jeg at dette er en altfor enkel definisjon på et topartisystem. For det handler ikke bare om antall prosent. Det handler vel så mye om relevans. Det man bør spørre seg om, er hvor mange relevante partier som finnes i systemet. Da er det tre kriterier som samlet, etter mitt skjønn, bør legges til grunn:
- Partiet må være representert på Stortinget.
- Partiet må ha regjeringspotensial. Altså at partiet enten sitter i regjering eller har utsikter til å komme i regjering i nær framtid.
- Partiet må ha utpressingspotensial. Det vil si at partiet må ha kraft og posisjon til å kunne dra den utøvende politikken i sin retning.
Ser vi på dagens situasjon, så innfrir både Ap, SV, Sp, KrF, V, H og Frp krav nr 1. De tre førstnevnte sitter i regjering og innfrir dermed også krav 2. Og de tre påfølgende satt i regjering i 2001-2005 og må sies å ha potensialet inne også nå. Frp er det eneste av disse sju som ikke har sittet i regjering, og det er antagelig det partiet som er minst sannsynlig som regjeringsparti etter valget. Frp i regjering kan likevel ikke helt utelukkes. Og Frp har i flere perioder hatt et åpenbart utpressingspotensial. Bl.a. ble tre statsbudsjett i perioden 2001-2005 gjort opp med deres støtte. Derfor er det god grunn til å konkludere med at vi har sju relevante partiet i vårt politiske system.
Er Ap og Frp fullt mobilisert?
Tilbake til prosentene. Er 35-35-scenarioet sannsynlig? Vel, når jeg legger de åtte utførte julimålingene til grunn (vekter Norstats to målinger og Sentios tre som en hver ved å bruke snittet), så kommer jeg i alle fall ut med følgende partivise prosenttall:
Rødt | SV | Ap | Sp | KrF | V | H | Frp | Andre | |
Snitt juli | 1,6 | 7,2 | 33,0 | 5,1 | 6,0 | 4,9 | 13,5 | 27,5 | 1,2 |
Endring fra juni | -0,6 | -0,9 | +1,5 | -0,2 | |||||
Endring fra valg 05 | +0,4 | -1,6 | +0,3 | -1,4 | -0,8 | -1,0 | -0,6 | +5,4 | -0,7 |
Totalt sett har Ap+Frp nå en oppslutning på 60,5 prosent. Det betyr at fire av ti velgere som oppgir preferanse, sier at de skal stemme noe annet enn på de to store. Det er vanskelig å spå riktig, spesielt om politikk. Men jeg synes at det nå begynner å lukte at begge partiene er så godt som fullt mobilisert allerede. Kanskje er det mulig for begge to, gjennom en maksimal valgkamp, å kapre ett eller to prosentpoeng ekstra. Mer trolig blir årets valgkamp heller en kamp for begge for å beholde de fleste av de velgerne som de nå synes å ha inne. Og selv om jeg skulle ta feil, og både Ap og Frp skulle suse ytterligere fram gjennom valgkampen, så blir det galt å hevde at vi dermed får et topartisystem. Fordi begge åpenbart og uansett vil være avhengig av flere andre partier for å kunne styre.
87-82 i borgerlig favør
Blir dette valgresultatet, noe det neppe blir, så viser Celius-beregninger av nasjonale nivåer sammenholdt med mine egne fylkesberegninger, at mandatfordelingen blir noe i nærheten av følgende:
SV | Ap | Sp | KrF | V | H | Frp | |
Mandater | 11 | 63 | 8 | 9 | 8 | 21 | 49 |
Endring fra juni | +1 | -1 | -1 | +1 | |||
Endring valg 05 | -4 | +2 | -3 | -2 | -2 | -2 | +11 |
Stemmefordelingen er nå 52-46 i borgerlig favør, mens mandatfordelingen fortsatt gir 87-82 til de borgerlige. Sammenlignet med forrige måned og min siste fylkesoversikt, så er det noen få forandringer. Hadia Tajik (Ap) er nå inne i Oslo, på bekostning av Venstres 2. mandat (Ola Elvestuen). Sp-mandatet i Møre og Romsdal (Jenny Klinge) ligger også an å ryke. Mens Frp plusser på med et tredje mandat fra Møre og Romsdal (Mette Hanekamhaug).
Kan vi oppleve at ett eller flere av småpartiene vil falle under sperregrensen den 14. september slik mange folk både i SV, Ap, H og Frp sikkert går rundt og håper? Jeg har fulgt bevegelsene i velgermassen ganske tett de siste årene, og jeg har enda ikke sett noe som kan indikere dette. Både Sp, KrF og V ligger jevnt og trutt i sjiktet mellom fem og seks prosent, selv om Venstre må finne seg i å se fire-tallet akkurat denne måneden. Sperregrensen synes uansett for alle tre å være et bra stykke unna, og det vil overraske meg veldig hvis en av dem skulle ryke under. Det er også grunn til å minne om at selv om et parti faller under sperren, så vil det fortsatt ha mulighet til å bli representert på Tinget. Eksempelvis vil Venstre, selv med kun 3,9 prosent nasjonalt, antagelig få representasjon i både Oslo, Akershus og Hordaland. Som litt for lite kjent, er det kun kampen om de 19 utjevningsmandatene som man ikke er med i hvis et parti ikke klarer sperregrensen.
Sp sliter mest med velgertrendene
Titter vi inn i glasskulen og skuer fram mot valget i 2013, 2017 eller kanskje endog enda et tiår fram, så tror jeg at Sp er det partiet som er mest ute å kjøre. Først og fremst fordi en del tunge velgertrender jobber i mot partiet. Urbanisering, økende utdanningsnivå og færre og færre bønder er en realitet som partiet vil få trøbbel med å kompensere for. Paradegrenen EU kan bli redningen for partiet, men dette ”gullkortet” kan man visst bare trekke med om lag 20 års mellomrom.
På et debattmøte om Høyres framtid for et par måneder siden, valgte tidligere finansminister Per-Kristian Foss på sin side å peke på KrF på spørsmål fra salen om hvilke partier man så for seg ville forsvinne om 20 år. Og han begrunnet det slik:
- Jeg frykter at de blir en fraksjon i Misjonsforbundet. KrF har mange flotte folk på toppen, men for et bakland som de sliter med!
Samtidig er det slik at selv om Frp har spist seg kraftig inn i dette ”baklandet” (kristenkonservative kjernevelgere) de senere årene, så er de velgerne fortsatt en hovedgrunn til at KrF vil fortsette å ha en plass i vårt politiske system. Også fordi den økende graden av liberaliseringsvedtak i verdispørsmål, skaper et betydelig motstrømsrom som strekker seg langt utover bedehusmiljøene. Dette er grupper hvor KrF har et klart velgerpotensial.
Urbanisering, liberalisering og utdanningseksplosjon, er også faktorer som gjør at jeg nok er noe mer optimistisk på Venstres vegne enn mange andre. Velgertrendene gir etter min vurdering Venstre et større potensial enn de tidligere sentrumskameratene deres. Venstres problem er dog at de synes å ha en mindre kjerne enn Sp og KrF. Dermed er de stadig avhengig av å mobilisere velgere som er litt laidback.
Mye vil være som det er
Hva med SV? Det vil alltid være et bra velgerrom for et parti til venstre for Ap. Hvor stort dette rommet er, avhenger i stor grad av hva Ap gjør. Legger Ap kurs og retorikk mot sentrum/høyre ala 2000-2001, så vokser rommet. Bikker Ap andre veien, som nå, så minskes rommet. Men det spiller selvsagt også en rolle hva SV foretar seg. Deltar SV i regjering, som i dag, uten å komme seg ut av Ap-skyggen og uten å synliggjøre hvorfor i all verden velgerne skal stemme på dem, så kan seks-tallet og endog fem-tallet komme faretruende nær. I så fall burde grunnen beredes for at Rødt vil kunne fange noen misfornøyde SV-velgere, et velgerrom som Rødt foreløpig har vært svake på å utnytte. Men SV under sperregrensen? Nei.
Så Arne Strand blir nok bønnhørt. Mye vil være som det er også etter 14. september. Frp utgjør imidlertid en stadig større utfordring for alle. Ikke minst for Høyre.
- Svein Tore Marthinsen (f. 1974) er valganalytiker, statsviter og skribent. Han blogger på http://sveintoremarthinsen.blogspot.com/ og kan følges på Twitter.
Jeg syns det her var en veldig god analyse. Og vi har jo vært langt nærmere 2-partisystem før. Både valget i 1981 og 1985 ga Ap+Høyre 70% av stemmene. Og ved valget i 1981 så var stortingsgruppene til Sv,Frp og Venstre så små at de hadde minimal innflytelse, og i 1985 så falt Venstre ut mens Frp bare var inne med 2 mandater (men på vippen).Jeg tror også velgerne til Frp og Ap er for like til at de kan komme opp i 70%, da må hvertfall Frp endre profil ganske markant for å bli et bredt høyreparti.Hvor ofte kommer du med analyser når valgkampen starter for fullt neste uke? Jeg regner med at det blir voldsomt med meningsmålinger både for fylker og nasjonalt.
Jeg har et spørsmål om hvor viktig det er å komme over sperregrensen. For selv om V, KrF eller Sp skulle havne under, blir de likevel representert på Stortinget. Så hvor stor er forskjellen i antall mandater for disse partiene, om de skulle få 3.9% eller 4.0%?
Om sperregrensa sier du egentlig mye av det samme som Haakon Lie kort og konsist sa i sin siste bok, den som kom på 103-årsdagen:”Sp og KrF er litt i samme situasjon, selv om de nå står på hver sin side. Beegge er sentrumspartier som kjemper for saker i tilbakegang. Sp er det gamle Bondepartiet, og sliter med at det er langt færre igjen av deres gamle kjernevelgere. Vi har nå en tredjedel så mange bønder som før krigen, og stadig flere av dem arbeider deltid. Partiet har heller ikke klart å få noe fotfeste i byene, på tross av stor innflytting fra bygdene. KrF kjemper for en kristen innflytelse over politikken i en tid da religionen spiller en mindre og mindre rolle i folks liv, og hvor det blir stadig bedre plass i kirkene. Jeg tror KrF som Senterpartiet vil leve videre i hvert fall en stund til, men de kjemper i motvind og skal slite hardt for å komme seg opp på over 10 % igjen.”Videre skryter han av Navarsete (bein i nesa, imponert som statsråd) og Høybråten (fornuftig og flink til å ordlegge seg), men at det er typisk at de likevel faller på gallupene og han tror de aldri kommer mye høyere. Om Venstre mener han at de har sin store sjanse i de andre sentrumspartienes tilbakegang, og at Venstre tross framgangen i forrige valg fortsatt ligger kunstig lavt sammenliknet med søsterpartier i andre land, som England. Han fortsetter: “Det er merkelig hvis liberalismens parti skal ligge så lavt i en stadig mer liberal tid. Det skyldes nok mye de sterke interne splittelser som har herjet det norske Venstre. Men jeg tror Venstre er det av de gamle sentrumspartiene som har størst potensial, og antar at det vil komme tilbake på over 10 %. Jeg er mer usikker på om Sponheim er lederen som vil få partiet dit.”Uten EU-strid eller muslimstrid er det rent demografisk at Sp og KrF snart vil slite. KrF har ikke vært over sperregrensa i et skolevalg siden 2001. Sp har et stort problem når de har 1% i Oslo. SV og Venstre kappes om miljøvelgerne og berger seg på det i mangelen av en rent miljøparti som det i Sverige. Skulle De Grønne få vind i seilene i Norge, kan også SV og Venstre være truet, for norsk politikk handler mer og mer om tre valg: 1) Jeg vil ha det som idag og er redd for jobben min (Ap) 2) Jeg er klar for å gjøre radikale grep med samfunnet (Frp) 3) Jeg har en “sær” kampsak som ikke Ap/Frp brenner sterkt nok for (V/SV/KrF/Sp)Her kommer jo Høyres store problem: De dekker ingen av de 3. Partiet berger seg vel mest på at den moderniseringsvillige høyresiden i Ap er kneblet av LO? Samtidig har Høyre et så sterkt grunnfjell at “1 mandat pr fylke” synes rimelig greit i uoverskuelig framtid. Men Høyre er vel ikke komfortable med å være et 20-mandaters parti på tinget…
Bigboyen:Det kommer nok tre-fire analyser her på Minerva innen valget. Dessuten vil jeg kjøre analyser på bloggen min. Og i alle fire lokalaviser jeg er tilknyttet for tiden (Drammens Tidende, Romerikes Blad, Smaalenene og Harstad Tidende) kommer det prognoser og analyser fra meg. I tillegg blir det nok noen kronikker og enkelte andre medieoppslag hvor jeg er involvert (se f.eks. Klassekampen i dag). Jypling: Prognoser:Venstre 3,9: 3 mandater (Oslo, Akershus og Hordaland)Venstre 4: 6 mandater (+utjevning i Rogaland, Møre og R Og Vest-A)KrF 3,9: 3 mandater (Vest-Agder, Rogaland, Hordaland)KrF 4: 6 mandater (+ utjevning i Møre og R, Oslo, Sør-T)Sp: 3,9: 2 mandater (Nord-T, Sogn Og F)Sp: 4: 6 mandater (+utjevning i Nordl, Oppl, Sør-T, Rogaland)Forskjellen på 3,9 og 4 vil trolig være 3-4 mandater for alle de tre aktuelle partiene. Magnus: Det skulle mao ikke være noe i min analyse som får Lie til å snu seg i graven….:-)Når det gjelder Høyre, så burde en del av de samme tunge velgertrendene som gagner V, også gå deres vei: Urbanisering, utdanning og (til dels) liberaliseringen. Men så lenge Frp ligger på 25-30, så kan ikke H få mer enn max 15. Så enkelt og så vanskelig er det.
Magnusschaft sin analyse er rett og slett spot on!”1) Jeg vil ha det som idag og er redd for jobben min (Ap)2) Jeg er klar for å gjøre radikale grep med samfunnet (Frp)3) Jeg har en “sær” kampsak som ikke Ap/Frp brenner sterkt nok for (V/SV/KrF/Sp)Her kommer jo Høyres store problem: De dekker ingen av de 3.”
Titta på velgerguiden i VG. 163 000 hadde tatt den. Der får FrP 35% og H15%, ikke så välldans langt fra direkte spörreundersökelser. Det intressante er at venstresida er helt ommöblert : Ap har 15%, Sp og SV nesten det samme. Så velgerguiden viser att enteni) så er velgerguiden dårlig konstruert ellerii) så stemmer folk ikke på grunnlag av program men av helt andre grunner ? Noen kloke ord fra de som har betalt for å vite ?
ED: Den type “undersøkelser” har en verdi omtrent lik null, hvis man ser bort i fra det rent underholdningsmessige. Respondentene er selvselektert, og utvalget er dermed (antagelig) meget skjevt. Svarene og resulatene blir deretter og dermed lite å legge seriøs vekt på.
Hvordan kan H få 10-11% på Norstat (BT, NRK) for noen dager siden og 15 % på (Sentio ?) i Vg idag ?
Hvorfor har ingen fortalt meg om dine analyser tidligere ?? Dette er strålende. Utrolig lei tilfeldig synsing på dette feltet. Selv har jeg fram til i fjor vært aktiv i RV/Rødt i Bergen, men har meldt overgang til SV.Hørte deg i radioen der du nesten utelukket at Rødt ble representert fra Hordaland. Det er en vurdering jeg deler. Kampanjene for RV i Hordaland var omfattende og brukt mye ressusser på både i 97, 01 og 05. Mens jeg enda var med i Rødt var min vurdering allerede valgkvelden i 07 valget at Rødt ville være sjanseløse på stortingsmandat fra Hordaland når kommune resultatet falt til 4,5%. Vurderingene vi gjorde i tidligere stortingsvalg var at RV måtte opp i kanskje i overkant av 7 % i Bergen kommune for å greie sistemandatet i Hordaland (som antakelig vanligvis går i underkant av 5%). Det kan kanskje være et poeng i Hordaland at RV resultatet på i overkant av 3 % kanskje fordeler seg med halvparten til rødt og 4-5000 stemmer som både SV og AP tar brorparten av?Så et spørsmål: Bygger vurderingene av Rødts Oslosjanser også på noen lokale målinger? (Jeg mener at sjansene deres der er ekstremt mye bedre enn i Hordaland) Syns jo derfor Celius beregningene som alle målinger ser ut til å bruke gir feil bilde for partier med Rødts stemmmefordeling (ekstrem konsentrasjon om 2 fylker). Derfor sa jeg alltid at det eneste som det var noen særlig relevans å forholde seg til var lokale målinger.
ED: Det er vel feilmarginer på +-2,5 prosentpoeng når det gjelder H. Det betyr at Norstats 11 egentlig kan være 13. Og det betyr også at Infacts 15 egentlig kan være 13. Men: Infact ligger veldig ofte høyt på H. Jeg tror det kan ha noe å gjøre med at de vekter mot Hs OK lokalvalg i 2007, mens andre byråer vekter mot stortingsvalget i 2005 (som var dårlig for H..). Nørstebø: Hehe..fordi altfor få folk i din omgangskrets leser Minerva..? Men det er slett ikke for sent, for her kommer det bare mer og mer snadder framover…:-) Spred gjerne budskapet!Jeg utelukker ikke Rødt i Hordaland. Men jeg synes det ser fryktelig tungt ut (og er enig i at Celius er på trynet her..). Hordaland er det fylket som måles oftest av alle lokalt, og Dahle har ikke vært i nærheten av noe som helst på en eneste måling. Tror dog vippepunktet ligger noe lavere enn deg, i sjiktet 4,4-4,5, for at Rødt skal plukke sistemandatet. Jeg har ham pr. nå midt på tre-tallet. Ett prosentpoeng høres kanskje ikke mye ut, men det er nok et meget godt stykke i praksis. Da ser det mye lysere ut for Folkvord i Oslo. Men ei heller han er inne på mine prognoser akkurat nå. Tror vippepunktet i Oslo vil ligge rundt 4 blank. Jeg har ham på 3,7 nå. Tajik holder pt sistemandatet i Oslo. Mine fylkesprognoser er primært basert på snittet av siste ti nasjonale målinger og fylkesvis valgstatistikk, men jeg har også korrigert litt for utslagene på lokale målinger. Lokalmålingene kommer dessverre altfor spredt.