Torsdag ble en 91-årig dame overfalt i sitt eget hjem og slengt på gulvet slik at hun begynte å blø.
I går kunne politiet melde at de mener at de har tatt forbryteren:
“Mannen er 42 år og har de siste ti årene blitt domfelt for 16 grove ran av eldre kvinner mellom 74 og 91 år. (…) Han er tidligere dømt flere ganger og har sonet lengre fengselsstraff gjentatte ganger. Senest i 2007 ble han dømt til fire års fengsel for grove eldreran og tyverier.” Hans “arbeidsmetode” den gang var å angripe gamle damer bakfra på gaten, dytte dem i bakken og ta vesken dere.
Det første som slår meg er at vi her har å gjøre med den spesielle formen for matematikk som gjelder i vårt rettsvesen. Han ble altså dømt til fire års fengsel i mars 2007, men det hindrer ham ikke å begå et nytt overgrep denne uken.
Eldreran er uvanlig feige handlinger. Men feige drittsekker fortjener også en rettferdig rettergang, og en straff som står i forhold til det de har gjort.
Nils Christie mener at det ikke finnes monstre. Jeg synes en slik betegnelse bør reserveres for bestialitet og tortur, men kanskje vi kan være enige om at det finnes drittsekker. Og selv om jeg er narkoliberaler, er det ingen unnskyldning dersom eldreraneren er narkoman. Jeg aksepterer ikke at de som velger å bruke narkotika er stakkars syke mennesker uten ansvar for sine valg.
Og den 22-årige somalieren som ble dømt til to års fengsel i fjor – jeg bryr meg i liten grad om hva som ligger bak hans oppførsel: “Han dro så hardt i veskereimen at den handikappede kvinnen ble dratt ut av bilen og falt i bakken. Da hun lå nede, tok mannen en bankbok ut av vesken hennes. Den funksjonshemmende kvinnen er fortsatt svært preget av det brutale ranet. Før ranet var hun mye ute i Ås. Nå tør hun ikke lenger gå ut alene.”
Og eldreran er særlig alvorlig, ikke på grunn av feigheten i handlingen, men på grunn av konsekvensene. Et vanlig voksent menneske som blir dyttet overende på gaten og fratatt lommeboken vil normalt sett komme seg ganske greit av sjokket. Eldre mennesker som blir overfalt i sitt eget hjem får ofte livskvaliteten sin radikalt forverret. Det er ikke mye bedre for dem som blir overfalt på gaten, noe som lett kan føre til at de isoleres hjemme, slik som med den funksjonshemmede damen i Ås. Den psykiske påkjenningen er stor, og vold som for yngre mennesker ikke setter særlige fysiske spor, kan skape store problemer for en gammel kropp. I verste fall tar de overfalte sin død av dette (noe som muligens skjedde i denne saken, og i saken nevnt nedenfor).
Det er derfor “folk flest”, denne gangen også inkludert meg selv, reagerer så voldsomt på slike forbrytelser. Og her vil jeg påstå at det er stor forskjell på allmenn rettsfølelse og de straffene som deles ut. Jeg er ikke sikker på om et flertall vil følge meg i dette, men jeg mener altså at en mann som gjennom minst ti år og etter flere domfellelser har gjort det til sitt “arbeid” å stjele fra gamle mennesker, ved å lure seg innpå dem og om nødvendig bruke vold, ikke har noe ute i samfunnet å gjøre.
For den unge somalieren er jeg ikke så streng. Han er ung, og kan ennå endre kurs. La ham sone og få en ny sjanse. Men to år var i minste laget også for ham. Det samme gjelder det stakkarslige ene året de to unge bulgarske kvinnene fikk etter et ransforsøk som endte med at en 84-årig dame på 38 kilo falt eller ble dyttet i gulvet så hun brakk bekkenbenet. Hun døde på sykehuset noen dager etterpå.
Jeg er ikke tilhenger av amerikanernes “three strikes and you””re out”. Det blir for mekanisk, og det er nødvendig med en subjektiv vurdering av både den enkelte sak og hele “karrieren”. Derimot er jeg tilhenger av livsvarig fengsel for folk som over lengre tid begår en serie av alvorlige forbrytelser. Skikkelig folk trenger en varig beskyttelse mot slike drittsekker.
Og min hovedgrunn er retribusjonistisk, slik Göran Duus-Otterström skrev om i forrige utgave av Minerva. Det er rettferdig at slike folk skal sitte i fengsel, i tillegg til individual- og allmennpreventive argumenter.
Vel, Nils Christie er et monster.
+1 til Snoen
Så enig, så enig. Straff skal være et signal om at samfunnet ikke aksepterer visse handlingsmønstre.Mangel på straff er et like kraftig signal om at samfunnet i bunn og grunn aksepterer et visst handlingsmønster. Når straffen åpenbart ikke tas seriøst av denne drittsekken, for å bruke Snoens fagterminiologi, har ikke samfunnet sagt klart nok i fra.
Som alltid reflektert fra Snoen. Det er selvsagt vanskelig å diskutere enkelt saker siden man ikke har lest dommen eller overvært rettsaken.Jeg er motstander av livsvarig fengsel. Det er viktig med intensiv til å forbedre og utvikle seg som menneske, og jeg vil ikke ha fengsel hvor de innsatte skal sitte å råtne. Det er både umoralsk og dyrt.Men jeg mener at det er naturlig at det gjøres en vurdering ved volds, sedelighet og drapssaker om gjentakelsesfaren før frigjøring. I dag gjøres det vel bare om en person er dømt til forvaring.
Straff er neppe svaret her. Løsningen er nok heller forvaring. For å beskytte samfunnet. Hvis det i tillegg kunne gjennomføres i et narkotikafritt fengsel, kan jo fyren komme på bedre tanker etter noen år. Men slike fengsler eksisterer dessverre ikke i Norge.
Noe av det verste er at disse sakene er helt forutsigbare utslag av en politikk som er 100% politisk villet. Venstresiden med Ap. og utopikere som Christie i spissen har mesteparten av skylden for utviklingen. Deres verdensanskuelse og hegemoni vil snart ta slutt, uavhengig av valget.
[...] straffer. Jeg har blogget om dette før – om den “stakkars” narkomane som har som livsstil å rane gamle damer, noen ganger med svært alvorlige følger, og om “pepperkakemannen” i [...]
[...] Derfor er det viktig at det finnes folk som Awes, som viser vilje og mot til å forsvare seg selv og sin arbeidsgivers eiendom. Ekstra viktig er dette fordi denne typen ran ofte ikke blir oppklart og ikke prioriteres av politiet. (Straffeutmålingen for dem som blir tatt for voldsforbrytelser er en annen sak, som jeg har skrevet om før – og her). [...]