Minerva
Av: Arne Hjeltnes - 17. august, 2009 11 kommentarer  

VALGKOMMENTAR: Viss fleire kjem seg i arbeid, vert det fleire som kan skapa verdiar. Då må dei som tar i eit tak, og ikkje får spesialordningar, få sitta igjen med noko. Slik at dei føler at det nyttar.

Eg høyrde Jon Michelet på radioen her om dagen. Han har skrive ein ny roman.

Der det sjølvsagt er nokre bodskap til lesarane.  Ein av karakterane i romanen hevdar at respekten for arbeid forsvann på 80-tallet. Og at det no berre er respekt for finansfolk.

Eg er usikker på det, men veldig samd med Michelet at respekten for arbeid må styrkast. Det å stå opp om morgonen og gå på arbeid, gjera ein innsats, har diverre kome litt i skuggen.

Heilt sikkert av finanstransaksjonar og nokre svært få rikingar, men like mykje av eit samfunn der det omtrent ikkje løner seg å gå på arbeid. Og der dagsorden altfor ofte handlar om kva velferdssamfunnet kan gjera for meg og gruppa mi.

Ifølge forskningsleiar Roger Bjørnstad i Statistisk Sentral Byrå vil den sorglause pengebruken staten driv med, ta slutt i 2020. Det er berre ti år til.  Då kjem me til å måtte stramma inn.

Og sidan ingen vil snakka om at snart 30 prosent av arbeidsføre innbyggarar står utafor arbeidslivet eller at me ikkje klarar å få dei som kjem hit til landet i jobb, så vert det ein skikkeleg smell.

Når me attpåtil opplever, som TV2 nyleg melde, at staten sløsar vekk pengane, slik det ofte går med pengar som ingen eig eller som berre kjem i posten uansett, så er det kanskje på tide å få attende respekten for arbeid.

Dei som sit med skjegg i postkassene i Noreg er ikkje dei rike, men den norske middelklassen dvs. ca. 90% av oss. Og viss dei sit utafor fagforeiningssystemet der spesialavtalar og ekstra pensjonar vert delte ut (for 10 milliardar kunne NRK melda), har dei ekstra mykje skjegg i kassa si.

Det er dei som må ta rekninga.

Men viss fleire kjem seg i arbeid, vert det fleire som kan skapa verdiar. Då må dei som tar i eit tak, og ikkje får spesialordningar, få sitta igjen med noko. Slik at dei føler at det nyttar.

Dei raudgrøne må gjerne bruka Hagen sin formuesskatt i valkampen, men formuesskatten er berre ein knapp prosent av det dei elles sopar inn. Dette er ei ideologisk symbolsak, for det er ikkje slik at dei 12-15 milliardane det utgjer, gir oss mindre velferd.

Då kan ein kanskje byrja å rydda litt i eige hus. Då Jørgen Kosmo var i gang med å fornya offentleg sektor, utarbeidde han ein rapport som viste at ein kan spara minst 20% på offentleg sløsing.

Det vil i så fall vera respekt for arbeid.

For dei som går på arbeid.

Av: Arne Hjeltnes - 17. august 11 kommentarer

11 kommentarer til “Respekt for arbeid!”

  1. PeeWee skrev 17. august, 2009 kl. 08:32

    Hvorfor fremstilles det gang på gang som det er oppsiktsvekkende at 30 prosent av dem i arbeidsfør alder ikke jobber? Hvorfor nevnes det aldri at det faktisk er slik i absolutt alle rike land at 30 prosent av dem i arbeidsfør alder ikke jobber? Ja, i de fleste land er det enda mer enn 30 prosent av de i arbeidsfør alder ikke jobber.

    Det skal jo også nevnes at både Adolf Hitler og Josef Stalin mente at arbeid var en verdi som måtte respekteres og at alle burde bidra.

  2. ED skrev 17. august, 2009 kl. 10:50

    Fordi vi er protestanter og haugianere som ubevisst mener det er synd å ikke gjöre nytte for seg. Fordi iflg gjeldende skröne så er vi alle proletärer som skal betale rimelig höy skatt. Og fordi det ikke er bra at nordmenn pådratt seg uhelbrederlig Kuwaitsyndrom den blåmandagen oljepumpa stopper. Fordi ikke flere enn 15% av et årskull bör gjennomföre en langvarig utdannelse. Fordi automatiseringen har gjort at vi ikke egentlig behöver innvandret arbeidskraft.

  3. Oraklet skrev 17. august, 2009 kl. 15:07

    PeeWee,

    Man kan selvfoelgelig diskutere, etter aa haa veid fordeler og ulemper, hvorvidt det er hensiktsmessig aa gjennomfoere reformer som ville f.eks. sende 400k av disse ut i arbeidslivet. Er du imidlertid enig i at det er et tap for samfunnet at saa mange ikke deltar i det produktive liv?

  4. PeeWee skrev 17. august, 2009 kl. 15:47

    For å være ærlig tror jeg egentlig ikke at det er så stort tap. Man glemmer lett at siden halvparten av dem er over 50 år om man tenker på uføretrygd, så er det meget sannsynlig at mange av dem rett og slett ikke er istand til å yte, fordi de har slitt seg ut på jobb tidligere i livet. Det man fortsatt glemmer er jo at dette er samme andel som er utenfor arbeidslivet i alle andre rike land også. Man kan jo snu på det og spørre seg hvorfor Norge skulle klare å ha så mange flere i jobb enn land som USA og Japan? De som har vært uføre hele livet er nok uansett så lite produktive at de ikke hadde bidratt med noe uansett.

  5. Spaceman Spiff skrev 18. august, 2009 kl. 20:45

    Vil gi min fulle støtte til PeeWee her. I politiske kretser har det f.eks vært klaget over det høye sykefraværet og om vi hadde redusert det til nivået for 30 år siden så hadde samfunnet spart 50 mrd i året. Dette er å snu ting på hodet, for de tar ikke høyde for at jobben i dag griper gjennom hele hverdagen til folk. Man skal ha med seg PCen på hytta og man får knapt lov til å la telefonen være avslått på kino. Arbeidsmiljøloven ble innført for å beskytte folk fra press fra arbeidsgiverne, deriblant bestemmelser om arbeidstider og overtid så ikke folk skal jobbe seg i hjel (Jeg er en av dem… Har blitt presset til å jobbe en hel del mer enn helsa hadde godt av) men nå beklager spesielt FRP seg over at AML er for streng og skaper problemer for bedriftene. De har allerede hatt en runde med å myke opp tidene for alminnelig arbeidstid og overtid i den forrige runden med høyreregjering. Jeg kjenner til et tilfelle der en er ansatt i noe tilsvarende en 5-6 timers dag, for arbeidsgiveren vil ikke risikere å måtte betale for dødtid mens han i realiteten jobber 10-12 timer til dagen. Overtidsbetaling, nei… Det kan han bare drømme om selv om loven faktisk gir han rett på det etter å ha jobbet “mertid” en stund, dvs tiden mellom alminnelig arbeidstid og overtid som er 9 timer.

    I lys av et slikt arbeidsliv, så lurer jeg på om forfatteren synes det er rart at folk bukker under etter en stund i arbeidslivet. Noen takler dette bedre enn andre, selvfølgelig, men at arbeidslivet har blitt strammet til flere hakk er det liten tvil om. Hva er så høyresidens løsning på dette? Jo, de vil ytterligere myke opp AML og heller stramme inn trygdeordningene som er for lukrative. Det er tydeligvis løsningen. Noe av poenget er vel at de som har fått trygd/dagpenger faktisk skal kunne klare å overleve på det, men hvis man leser FRPs program så mener de at f.eks dagpenger og trygdeordninger ikke må være så lønnsomt at det ikke lønner seg å jobbe. I og for seg et fornuftig standpunkt, men med jobb så mener de ALLE jobber, også de dårligst betalte som vaskejobber og kassedamer osv. Jobber man ikke kan overleve på annet enn som et supplement når man er student eller liknende. Løsningen for høyresiden er så å senke trygdene til et nivå lavere enn dette, slik at de som først arbeidet seg ihjel pga høyresidens “business first”-mentalitet for så å bli sulteforet etterpå. Jeg går ut ifra at ingen på høyresiden er villige til å sette en minimumslønn så høyt for disse gruppene som er nevnt, for den samme politiske siden er veldig ivrig forkjemper for fri flyt av arbeidskraft og klager over at ingen vil ha disse jobbene. Ved å slutte å fylle igjen vakuumet i hos f.eks renholderne med billig importert arbeidskraft kunne de kanskje ha presset opp lønna litt selv, men istedetfor blir de effektivt holdt nede med ny arbeidskraft. Lykken i dag er å inneha et sertifikat eller noe slikt som gjør deg uunværlig. Alle uregulerte felt av arbeidslivet vil ellers bli utsatt for dumping av arbeidskraft.

    Ang. dette med lønn og tilgang på arbeidskraft, så var det for bare et halvannet år siden en skrikende etterspørsel. Renholdsbransjen klaget også, men i nordsjøen hørte vi aldri om at de manglet folk til renhold. Der fikk de godt betalt og da er det rart med det: Folkene følger pengestrømmen. Så du får prøve å sende 400.000 ut i arbeidslivet. Det er ikke noe problem. Du trenger knapt noen “reform”, oraklet, du trenger bare å ta fra dem trygda så har de ikke noe valg lengre. Men da har du også mistet noe av poenget for hvorfor folk blir uføretrygdet. Det kalles sykdom/skade (som gjerne kan komme pga jobben) og du får håpe du slipper å oppleve det. Og for ordens skyld, jeg er ikke uføretrygdet… Jeg er i jobb og betaler med glede trygda til de som har gjort seg fortjent til det)

  6. Kjetil Kringlebotten skrev 22. august, 2009 kl. 02:11

    PeeWee: http://en.wikipedia.org/wiki/Reductio_ad_Hitlerum

  7. PeeWee skrev 22. august, 2009 kl. 08:09

    Ja, jeg vet at det drev med hitling men i noen tilfeller har jo hitling noe for seg :)

  8. All makt til særinteressene « minerva skrev 24. august, 2009 kl. 07:34

    [...] Tidligere valgkommetarer av Arne Hjeltnes: Respekt for arbeid! Spleiselaget. Av: Arne Hjeltnes – 24. [...]

  9. John Astad skrev 24. august, 2009 kl. 22:07

    Det er for galt at ellers fungerende husmødre skal få uføretrygd når de har en mann til å forsørge seg. Ser dette ofte – de fungerer rimelig bra hjemme, men takler kanskje ikke presset med jobb nr 2 utenfor hjemmet.

    30% bør være hjemme og ta seg av mann, barn og et fungerende naboskap! Gro Harlem etterslyser nabokjerringer som bryr seg – og den samme Gro har definert disse uføre… Det burde være FAMILIEØKONOMI som telte, ikke kun individuell økonomi.

  10. Kva med den utanlandske modellen? « minerva skrev 31. august, 2009 kl. 08:39

    [...] Hjeltnes’ tidligere valgkommentarer finner du her: Særinteressene, respekt for arbeid, spleiselaget. Av: Arne Hjeltnes – 31. [...]

  11. Å få velja sjølv « minerva skrev 7. september, 2009 kl. 09:29

    [...] Hjeltnes’ tidligere valgkommentarer finner du her: Den utenlandske modellen, Særinteressene, respekt for arbeid, spleiselaget. Av: Arne Hjeltnes – 7. [...]

Skriv en kommentar

Vi forventer en sivilisert debattform uten personangrep. Minerva forbeholder seg retten til å fjerne upassende kommentarer.

Minerva
Minerva
Akersgata 20
0158 Oslo
post@minerva.as
RSSHent siden på RSS