Ap har hatt en svak valgkampstart og er inne i en negativ trend både på lokale og nasjonale målinger. Partiet trenger noe som kan snu situasjonen. Men hva skal det være?
Ap kom inn med en god inngang til denne valgkampen (ca 33 prosent). Nå går det imidlertid utforbakke. Augustmålingene viser i snitt i skrivende stund et nivå på ca 32. De lokale målingene er svakere – her er partiet nede på 31-tallet hvis en regner dem om til nasjonalt plan. Dette er overhode ikke bra nok hvis det rødgrønne flertallet skal forsvares, noe som styrker min hypotese om at Ap allerede kan ha vært noe bortimot fullt mobilisert.
Stø kurs holder ikke
Partiet har m.a.o. startet valgkampen trått. Sjupunktsprogrammet, som Ap har tenkt å styre videre på de neste fire årene, var et eneste stort gjesp. “Stø kurs” er åpenbart mantraet. Men i en tid der finanskriseeffekten synes å være i ferd med å ebbe ut blant velgerne, så tror jeg ikke at “mer av det samme” holder.
Ap trenger i stedet en sak og en visjon som kan peke framover og skape en smule entusiasme. Kanskje kunne miljø vært en slik sak. I stedet går man inn i valgkampen med et helt håpløst “standpunkt” i det viktige spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Ap kommer til å tynes og tynes på dette ikke-standpunktet gjennom hele valgkampen.
Jevnt Jens vs Jensen
Ap, med statsminister Stoltenberg og helseminister Bjarne Håkon Hansen i front, forsøkte å maksimere sin høye velgerstanding på eldreomsorg ved å legge fram en såkalt sykehjemsgaranti i forrige uke. Men helseministeren ble tatt på senga av Gerhard Helskog og TV2 som hadde funnet ut at staten hadde nektet kommunene å etablere over 2 000 sykehjemsplasser i fjor. Dermed gikk noe av futten ut av denne garantien. TV2 Nyhetskanalen ba meg kommentere dette, og jeg valgte å sette på merkelappen “ripe i lakken”. Jeg kunne sikkert dratt på enda litt mer.
Det største regjeringspartiet trenger derfor en Jens Stoltenberg i toppform nå. Dessverre for Aps del, så har han foreløpig kun maktet å gå jevne runder mot Frps Siv Jensen i de duellene som har vært til nå. Det holder ikke. For slike dueller er Stoltenbergs paradegren. Han bør derfor helst vinne disse klart.
I sum innebærer dette at Ap har kommet skjevt ut fra hoppkanten. Alle vi som har sett en god del hopprenn opp igjennom tidene, vet at det er mulig å hente seg inn igjen underveis i svevet. Men det er vanskelig. Ap trenger nå derfor litt plutselig oppdrift. De trenger en “game changer”.
Rødgrønn glød borte?
Akkurat for øyeblikket har jeg litt vanskelig for å se hva dette eventuelt skulle være. Muligens at Frp, på en eller annen måte, kløner det til for seg selv og går på en kollaps på oppløpet. Men dette Ap-håpet er noe tynt. Og det er et eller annet med hele det rødgrønne trekløveret som virker stivt. Den gløden og troen som jeg så hos dem i 2005, synes å være noe borte nå. Kanskje fordi angrepsposisjonen den gang er erstattet av den langt mer besværlige forsvarsposisjonen.
Ser velgerne det samme, så er løpet kjørt. For de rødgrønne. Dog er fire uker en hel liten evighet i en valgkamp. Der ligger Aps trøst. Og mulighet.
- Svein Tore Marthinsen (f. 1974) er valganalytiker, statsviter og skribent. Han blogger på http://sveintoremarthinsen.blogspot.com/ og kan følges på Twitter.
FrP har en del riskfaktorer :
- Kruttönna Sandberg : Men han har jo hittils bare hissa seg opp på LO og NRK. Det er en fordel for FrP at illegitime parter blander seg inni hylekoret.
- Cowboy Knudsen : Men kultur som motild er allerede ödelagt av motparten. Kommer H og KrF flyende med mer skrik om dannelse, er det bare å takke og ta imot.
- Muligens mer revolverjournalistikk om Oslo : Men jeg synes Siv allerede hadde bra svar å gi i Spikersuppa.
GameChanger :
- Miljösaken har de rota bort iom manglende oljeberedskap allerede.
- Vindmöller kan de heler ikke skryte med da de har bygd ingen.
FrP kommer med sikkerhet å spille ut innvandringskortet. Det spiller ingen rolle om de kommer litt skeivt ut på hoppkanten da unnarennet er vidt og bredt. Sannsynligvis blir det umiddelbar innvandringsstopp i 100dagersprogrammet. Taktikken er da at de andre skal få moralpanikk og la brödsaksa gå uten hemninger. Da trenger vi bare sitte i stolen og se prosentene strömme inn. Iflg Rasch er ikke 40tallet uoppnåelig på bekostning av 25 for Ap.
Miljøsaken er ingen gamechanger, men innvandringssaker kan ta av – bare siste uke(7dager) har jeg talt 1 konedrap, to knivstikkinger og en skyteepisode – alt av innvandrere
Tillitvekkende ledertrio
Det er en ting som virker klarere i dag enn for to uker siden: Solberg/Høibråten/Sponheim er en mer tillitvekkende ledertrio enn Stoltenberg/Halvorsen/Navarsete.
Det går på politisk tyngde og kompetanse, og det går ikke minst på ærlig dialog med velgerne. For å ta restaurantversjonen: Lars Sponheim kan si mye rart, men å sprøyte ut glatte halvsannheter type Jens og Kristin er han helt fremmed. Og takk for det.
Et lag med tre kompetente statsministerkandidater og et realistisk politisk program – noe bedre finns neppe ved dette valget?