Gode arbeidsvaner og behovet for å tjene sine egne penger bør læres fra tidlig alder.
Jeg hørte Kristin Clemet på Dagsnytt 18 i dag snakke om hvor viktig det er at marginale grupper kommer inn i arbeidsmarkedet, selv om det skulle bety at de må akseptere lave lønninger. Debatten var en oppfølgning av hennes utspill i VG i dag.
Straks etter gikk jeg på biffrestaurant sammen med min datter på 13 for å feire at hun har fått sin første jobb, som avisbud for Aftenposten – en av de få mulighetene som så unge har til å få seg egen inntekt.
Og lønna er bra den, synes nå jeg – og det gjør hun også, tydelig opprømt og glad.
Nå er det ikke slik at jeg mener at barn som ikke begynner å jobbe så tidlig havner som marginalisert arbeidskraft, men gode arbeidsvaner, selvdisiplin og ansvar er bra å lære allerede fra du er ung. At noen må gjøre de kjedelige tingene – og at denne “noen” kanskje er deg – er også en nyttig erfaring. Mange av oss som er oppvokst på landet fikk gjerne denne erfaringen gjennom sesongarbeid i landbruket, selv om jeg har inntrykk av at “bygdeungdommen nå til dags” enten er for late/fine til å jobbe på jordene, eller at en del av arbeidsoppgavene er mekanisert bort.
Og det ligger også en annen lærdom her. Når hun har vært mer innstilt på å skaffe seg jobb enn vennegjengen, kan det muligens skyldes at vi er bydelens kjipeste når det gjelder å gi lommepenger.
Incentiver virker – det skjønner selv 13-åringer, selv om venstresiden med omland prøver å tabubelegge ethvert hint om at raushet i trygdesystemene har negativ virkning på folks arbeidsmotivasjon.
Hvorfor er det egentlig så viktig at marginale grupper kommer inn i arbeidslivet? Er ikke dette bare plaging av en gruppe som uansett ikke har noe særlig å bidra med?
Plaging av en gruppe? Man velger da selv om man vil jobbe eller ikke! Hvorfor skal enkelte “grupper” ha krav på å leve på/av andre menneskers arbeid?
Når man ikke har noen offentlige støtteordninger kan man i praksis ikke velge om man skal jobbe eller ikke. Noen burde leve på andre sitt arbeid fordi det fører til at nytten i snitt blir høyere. Det er rett og slett ikke noe poeng i at noen skal ha det så ille som de svakeste har det i et liberalistisk samfunn, utenom overdreven moralisme som egentlig bare er et skalkesjul for psykopati.
Jeg har jobbet jevnt og trutt siden jeg var 12 og aldri lidd av dette. Følte meg ikke særlig marginal og arbeidsgiver synes jeg hadde mye å bidra med. Kapitalismens gjensidige utveksling skapte dermed et pluss-sum-spill og jeg kunne kjøpe cd’er og gitar i ungdommen. Jeg ble ikke plaget i det hele tatt. Get it? Lær barna å ta i et tak!
Når man ender opp som DLFer eller skapDLFer har det ihvertfall vært noe skadelig man har opplevd i barndommen. Om det ikke er genetisk da.
Hvorfor er det i det hele tatt viktig at noen som helst kommer inn i arbeidslivet? La oss kalle oss “marginale” alle sammen!
Og med et forsto jeg hvorfor folk ikke diskuterer med PeeWee. Lurer på hva som foregikk i hans barndom. Kan umulig ha vært pent…
[...] på sitt beste. Her skulle Barnets gamle Nintendo Wii og inntekter fra avisruten (jeg er som kjent ihuga tilhenger av barnearbeid) konverteres til Playstation [...]