Hvis forskningen sier en ting, og dine egne erfaringer noe annet, hva skal du stole på? Det som gir velgergevinst.
Aftenposten skriver i dag om en rapport utført av Urbanet Analyse som beskriver fordelingsvirkningene av køprising. Jeg har tidligere anbefalt køprising, blant annet i et notat om politisk ukorrrekte klimatiltak for Civita.
Urbanet har sett på dette igjen, basert på Reisevaneundersøkelsen fra 2005 og en spørreundersøkelse i Kristiansand, der køprising har vært vurdert. Forskerne har funnet at selv om det er riktig at barnefamiliene bruker bilen mer enn andre, gjelder det ikke for henting og bringing av barn i rushtiden:
Det er en myte at køprising i stor grad rammer familier som er bundet av å følge og hente barna til skole og barnehage på sine arbeidsreiser, og at denne gruppen rammes urettferdig hardt av en slik avgift.
Våre analyser tyder tvert imot på at køavgifter først og fremst rammer bilister som foretar rene arbeidsreiser i rushtiden, dvs. arbeidsreiser som ikke er knyttet til en følgereise. Denne typen reiser foretas av menn, med middels til høy inntekt, og utdanning på høyskole-/universitetsnivå. Barnefamilier foretar ikke flere reiser med bil over bomsnittet i rushtiden enn husstander uten barn, og berøres dermed ikke mer enn andre av køprising.
Og til Trygve Hegnar-argumentet om at køprising er bra fordi det får fattigfolk vekk fra veiene:
Men våre resultater viser at det ikke er lavinntektsgruppene som kjører bil i rushtiden, tvert i mot: De som tjener minst har dårligere tilgang til bil, de kjører mindre bil og mer kollektivt, og de reiser på tidspunkt som ikke berøres av en rushtidsavgift.
Høyre (og FrP) er helt imot køprising, noe samferdselspolitisk talsmann Trond Helleland slo fast på Dagsrevyen for noen dager siden, og igjen i Aftenposten i dag.
Til Aftenposten sier Helleland at han mener Urbanet tar feil. Og hvordan vet han det: Jo, gjennom sine egne erfaringer. Men kan det tenkes at Helleland ikke er representativ – at det finnes andre barnefamilier her i verden som handler på annet vis? Det er nettopp for å finne ut slike ting at vi har samfunnsforskning.
Helland og køprismotstanderne har teknisk sett rett i at familier som må hente og bringe barn til barnehage/skole og fattigfolk også rammes, siden de også må betale rushtidsavgiften, om enn i mindre grad enn andre grupper. Spørsmålet blir da om de kan og bør kompenseres på annet vis, innenfor eller utenfor bilavgiftssystemet. Jeg skriver en del om dette i mitt notat.
Det er også riktig at barnefamiliene passerer bomringen oftere enn gjennomsnittsbefolkningen, men dette skyldes altså ikke henting og bringing av barn. Urbanet tilskriver det at barnefamiliene ofte bor utenfor bykjernene der de jobber og derfor har flere slike arbeidsreiser.
Det beste argumentet mot køprising er nettopp at avgiften kommer på toppen av andre bilavgifter, med den implikasjon at dersom andre avgifter reduseres eller fjernes, bør man gå inn for det. Den enkleste mekanismen er at man i dagens bomringer gjør det gratis å kjøre utenom rushtiden og øker den tilsvarende i rushtiden. Kostnaden for billistene samlet blir den samme, men den betales av dem som kjører i rushen og alle andre tjener.
Fremskrittspartiets talsmann Arne Sortevik avviser i Aftenposten hele logikken bak prising av knappe goder – selve fundamentet i markedsøkonomien – med at da får man heller sørge for at godet ikke er knapt (slutte å “rasjonere transporten”, som han kaller det). Det må altså bygges så mye veier at det ikke blir kø. Men dette har en svært høy pris, som noen må betale, dersom det da i det hele tatt er mulig.
FrP har rett i at bilistene allerede har betalt svært mye for veiene, men vi snakker altså om å legge om til et system der betalingen bedre følger den marginale kostnaden ved å bruke veien, og den er svært mye høyere i rushtiden.
Det finnes legitime argumenter mot køprising, men høyresidens partier bør slutte med å skyve fattigfolk og småbarnsfamilier foran seg.
**
Dagsavisen har for øvrig et oppslag i dag om at økt befolkningstetthet, og implisitt dermed en reversering av våre distriktspolitiske mål, er bra for miljøet – et annet poeng i min Civita-pamflett. – Se, der fikk jeg inn et spark til Senterpartiet m. fl. også!
En utmerket kommentar. Det er snodig at ikke Høyre (og i og for seg Arbiderpartiet) ser at det som er fornuftig i helsesektoren med hell kan benyttes i samferdselssektoren. Og med dagens elektroniske bomringer kan dette finjusteres slik at inntektene blir akkurat det samme som i dag dersom det er det vi ønsker.
Dette er eksempel på politikere som har malt seg inn i et hjørne og hvor det kreves mot for å komme seg ut igjen!
“Det må altså bygges så mye veier at det ikke blir kø”
Ja, innenfor rimelighetens grenser er dette til og med umulig. Empirisk viser flere forskjellige veiutbyggingsprosjekter at all tilgjengelig kapasitet på motorveier umiddelbart brukes opp.
Les denne http://tomstaavi.vgb.no/2009/08/27/rushtidsavgift-frekt-a-sammenligne-med-stockholm/
Generell kommentar fra meg:
Avgifter er flate og usosiale. Skatteseddelen er gradert etter inntekt og derfor (mer) sosial.
Hvis avgifter, så bør de være basert på bruk, ikke f.eks engangsavgifter ved kjøp.
Viktig poeng fra deg i debatten. Jeg er blant de som burde reise kollektivt, siden jeg har t-bane i nærområdet, 20 minutter til byen. Men, jeg velger ofte bil, sannsynligvis grunnet latskap. Tiden med små barn er over, men det er riktig som du skriver at de fleste av oss bor utenfor bomringen og med barnahageplass og skole like i nærheten. Jeg satt i regjeringens særavgiftsutvalg hvor vi diskuterte bla dette temaet. Mitt forslag var å innføre rushtidsavgift i byer der kollektivtransporten er godt utbygget (og helst billigere enn idag). Videre mente jeg man måtte kunne innføre differensierte avgifter (bil/bensin/bom) overfor de som bor på steder, der verken kommune eller stat er villige (eller det er lønnsomt) å bygge ut noe særlig kollektivtilbud. Hva tenker du om sistnevnte? Kanskje for ressurskrevende?
Uansett liker jeg godt forslaget om gratis bompasseringen utenom rushtiden. Da får latsabber som meg valget – kollektivt eller bompenger, hvis jeg absolutt må kjøre i den verste rushtiden
Erling Lae sa ikke at han var prinsippielt imot køprising i debatt på Østlandssendingen her om dagen. Poenget er – og må være – at det må finnes gode nok alternativer til bilen for at et slikt system skal fungere. Når togene er fulle både for NSB og T-banen og mange ikke engang har tilgang til disse eller andre kollektivtilbud, så bør ikke køprising tas ibruk. Folk må ha reelle alternativer. Som Erling Lae sa: “[Når kollektivtilbudet er bra nok,] kan jeg komme tilbake og diskutere køprising”.
Stario: Jeg er enig med Staavi – legg avgiftene på bruk, ikke kjøp og eie. Men jeg er uenig med deg i at avgifter er asosiale. Det er å sette likhetstegn mellom sosialt/rettferdig og jevnere fordeling, et sosialistisk premiss. Avgifter er spesielt bra dersom det dreier seg om brukerbetaling eller kompensasjon for ulemper man påfører andre.
Kolstad: Jeg er motstander av lavere bilavgifter i utkantstrøk av rettferdighetshensyn. De som bor der får uforholdsmessig mye igjen for sine avgiftsinnbetalinger, rett og slett fordi det er færre å dele investeringer og drift på. Men rushtidsavgift skal de slippe
.
[...] dette er den samme stortingsgruppen som ikke tør å gå inn for rushtidsavgift, som både er økonomisk velbegrunnet og har betydelig miljøeffekt. Men røykere er visst ikke [...]