Tweet

 Skriv ut utskriftsvennlig side

Det er en grusom og vakker bok som bør være obligatorisk lesestoff for alle som jobber med og uttaler seg om integreringspolitikk.

Boka forteller historien til sudaneren Valentino Achak Deng. Det er den fremragende amerikanske forfatteren Dave Eggers som har skrevet ned livet til Achak i What Is the What (2006). Fortellingen spenner fra Achaks barndom i landsbyen Marial Bai i Øst-Sudan over en vanvittig flukt i store deler av Sør-Sudan og til hans nåværende (2006) opphold i Atlanta, USA.

Bakgrunnen for Achaks flukt fra barndomsbyen er konflikten mellom Nord-Sudan og Sør-Sudan, mellom det i hovedsak islamske nord og det kristne og stammereligiøse sør. Tittelen – Hva er dette hva – refererer seg til en muntlig, tradisjonell historie om hvorfor araberne, muslimene i nord – murahaleen – lever i overflod og har kontroll på ressursene mens sørsudanerne blir utsatt for fryktfremkallende angrep og overfall og kjemper for det daglige brød. Hva [What] er den tingen, egenskapen nordsudanerne har som ikke Achak og hans landsbyfrender besitter.

Hverdagsproblemer
Jeg røper ingenting når jeg skriver at Achaks flukt er grusom, tragisk og gripende; dette visste vi jo. Men forfatteren dveler ikke ved detaljene – dvelingen overlates til leseren. Dette er fra flyktningleiren Kakuma i Kenya der Achak tilbringer flere år av sin barndom:

”(…)I watched two young boys, perhaps twelve years old, fighting so viciously over rations that one kicked the other to death. (…)It was just before lunch, and after the boy was carried off, to be buried in the gravelly soil, we were served stewed beans and corn.”

Grunnen til at boka bør leses av folk som uttaler seg om integrering er denne: Gjennom glimt fra Achaks liv i USA får vi en helt ny forståelse av hvor vanskelig det er å komme til et helt nytt land, en helt ny kultur. For eksempel er et av hverdagsproblemene Achak står overfor ved sitt nye liv i Atlanta dette: Hvor skal de ulike dagligvarene oppbevares? Alternativene er 1) i skapet, 2) i fryseren eller 3) i kjøleskapet. Achak har ikke vært utsatt for de to siste mulighetene hjemme i Marial Bai. Det blir en diskusjon mellom ham og romkameraten, som ender med at absolutt alt blir lagt i fryseren: melk, juice, epler, bananer, frokostblanding og så videre.

Luftkondisjoneringen (air condition) blir skrytt opp i skyene der over dammen, og visst er den kjekk. Det er bare det at Achak ikke vet hvordan den skrus av. På kalde Atlanta-kvelder spyr luftkondisjoneringsapparatet ut kjølig luft mens Achak pakker seg inn i digre tepper og mengder klær for ikke å hakke tenner.

På en handletur oppdages en vakker liten eske. For de sudanske gutta en opplagt pyntegjenstand; en slik som må stå på kaffebordet og beundres av gjester. Innholdet i esken? Tamponger.

Gratulerer med snø
Disse episodene som illustrasjon til hvor komplett uforståelig det kan være å komme til et nytt land. Problemer vi intuitivt løser fremstår som grunnleggende vanskelige å finne ut av for folk som ikke har den tilsvarende bakgrunnen. Problemene som oppstår er for oss utenkelige: Jeg kunne i hvert fall ikke forestille meg at noen ville putte epler og bananer i fryseboksen eller stille ut tampongesker som besøkelsesverdig kunst.

Hjelpeløsheten i det nye landet fører til at Achak føler seg som dette:

“(…)I was supposed to know. But I know nothing; I never know the things I am supposed to know. I do know, now, that I am being robbed, and that I want to be elsewhere.”

Så kan vi jo selv tenke oss litt om og forsøke å se for oss at vi selv ble plassert i et vilt fremmed land og skulle lage middag av matvarer vi aldri har sett og snakke et språk med bokstaver vi aldri har lest og lyder vi aldri har hørt. Sjarmerende kan det bli, men aldri lett.

Eller ”Gratulerer med snø!”, som den somaliske innvandreren sa til sin norsklærer.

• Karianne F. Aa. Lundgaard (f. 1985) er utdannet journalist fra Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Hun er styremedlem og politisk leder i DKSF, aktiv i studentpolitikken og går på 4. avdeling ved Det juridiske fakultet ved UiO.