Minerva
Av: Svein Tore Marthinsen - 8. september, 2009 10 kommentarer  

Det ligger an til blå trend i alle de fem borgerlige nøkkelfylkene. Men marginene er ikke store. Og Frps nedgang har åpnet situasjonen i flere fylker. Vi gir deg en komplett oversikt over stillingen i alle 19 valgkretser – bare en snau uke før valget.

Mandatprognosene er basert på gjennomsnittet av de åtte siste nasjonale meningsmålingene fra hvert målebyrå pr. 7. september, valgstatistikk og lokale målinger. I fylker som måles sjelden (f.eks Østfold) er hovedmetoden å bruke nasjonalt snitt omregnet til fylkestall på basis av valghistorikk. Mens lokale målinger er trukket mer inn i prognosene i fylker som måles ofte (f.eks Hordaland).

Det utmerkede mandatberegningsprogrammet Celius er brukt for utregning. Programmet kan dog ikke brukes helt ”blindt” (særlig ikke ift. Rødt). Vurderingen av fordelingene av de 150 faste mandatene er vesentlig sikrere enn vurderingene av de 19 utjevningsmandatene (ett til hvert fylke).

+7 blå mandater i de borgerlige nøkkelfylkene
Med borgerlige nøkkelfylker menes at dette er valgkretser der opposisjonspartiene har de beste forutsetningene for å komme tilbake med flere mandater enn ved valget i 2005.

Vestfold: Det pågår en intens kamp mellom Frp og Ap om å bli fylkets største parti. Frp har et ørlite grep på mine prognoser. Ap har åpenbart skjønt hvor viktig Vestfold er ved dette valget og sender statsråder i skytteltrafikk for å hanke de siste, nødvendige stemmene for å redde sitt tredjemandat (Steinar Gullvåg). Høyre ligger inne med ett mandat og håper på to, men trenger i så fall et løft. Utjevningsmandatet ser ut til å bli en kamp mellom SV, Venstre og KrF. Inga Marte Thorkildsen (SV) kjemper en desperat kamp for å beholde plassen sin. I øyeblikket har jeg KrFs Inger Lise Hansen inne, men her er det tynne marginer ute og går.

Konklusjon: Klar blå trend. Fra 4-3 i rødgrønn favør i 2005 til 5-2 borgerlig nå.

Buskerud: Aps stillstand, Frp tilbakegang og Høyres framgang har åpnet situasjonen. Aps fjerdemandat, Laila Gustavsen, ligger på vippen og det ser nå ut som hun kan bli vippet ut av Høyres andrenominerte Anders Werp. Frp har lenge ligget inne med tre mandater, men nå begynner det å brenne under beina på tredjekandidat Ida Marie Holen. Fremdeles holder hun dette historiske mandatet for partiet, men det skal ikke mye mer Frp-fall til før mandatet kommer i spill. SVs Magnor Bergo ligger an til å miste direktemandatet han vant i 2005, men fortsatt er han inne på utjevning på mine beregninger. Det betyr i så fall at Per Olaf Lundteigen (Sp) ryker ut. Men Sp har hatt en positiv utvikling de siste dagene og fortsetter den trenden, så kan slett ikke Lundteigen avskrives verken ift. fast mandat eller utjevning.

Konklusjon: Klar blå trend. Fra 6-3 rødgrønn til 5-4 borgerlig.

Oppland: Frp ser ut til å kunne ta ett mandat mer enn i 2005 og dermed sende unge og fremadstormende Hanne Blåfjelldal inn på Tinget. Det vil trolig gå på bekostning av Aps fjerde mandat (Stine Renate Håheim). Men det står og vipper mellom dem. Sp ligger an til greit å forsvare sin representasjon, mens Høyres Olemic Thommessen er favoritt til å ta utjevningsmandatet. Fortsetter Høyre framgangen, så kan han blande seg inn i kampen om det siste faste.

Konklusjon: Blå trend. Fra 5-2 til 4-3 i rødgrønn favør.

Aust-Agder: Ap og Frp kjemper hardt også i Aust-Agder om å bli størst. Vinneren av den kampen har lenge sett ut til å kunne ta to mandater. Men nå er ikke det like opplagt lenger. For Høyres 1. kandidat Svein Harberg seiler opp til å kunne plukke et fast mandat og ligger nå inne. Ap blir altså presset av både Frp og Høyre i Aust-Agder og ligger an til å miste ett av de to mandatene de tok her sist. KrFs Kjell Ingolf Ropstad har et tak på utjevningsmandatet, men han må se opp for Venstres Øystein Haga.

Konklusjon: Blå trend. Fra 2-2 til 3-1 i borgerlig favør.

Møre og Romsdal: Ap har et håp om å frarøve Frp posisjonen som fylkets største parti. Tross siste tids tilbakegang, så ligger Frp fremdeles an til å bli nr. 1 i Møre og Romsdal. I så fall vil partiet kunne ta tre mandater og dermed plusse på beholdningen sammenlignet med 2005. Et annet essensielt spørsmål er om Sp (v/Jenny Klinge) kan forsvare sitt faste mandat. Det ser nå ganske lyst ut for henne. Venstres Leif Helge Kongshaug ligger an til å miste sitt faste mandat, men han kan kompensere ved å ta utjevningsmandatet. I så fall blir SVs Bjørn Jacobsen sittende med svarteper og må finne seg noe annet å gjøre etter den 14. september.

Konklusjon: Blå trend. Fra 5-4 til 6-3 i borgerlig favør.

Totalt sett gir dette en borgerlig gevinst på +7 i disse borgerlige nøkkelfylkene. Skulle det bli resultatet valgnatten, så er det en klar indikasjon på at det rødgrønne flertallet vil ryke. Vestfold og Buskerud ligger akkurat nå an til å utgjøre en forskyvning på hele fire, noe som understreker disse valgkretsenes nøkkelposisjon. Sagt på en annen måte – klarer de rødgrønne å forsvare Vestfold og Buskerud, så er et fortsatt rødgrønt flertall innen rekkevidde.

+2 røde mandater i de rødgrønne angrepskretsene
Med rødgrønne angrepskretser menes valgkretser der de rødgrønne har best forutsetninger for å kapre flere mandater enn sist.

Østfold: Hovedspørsmålet i Østfold er om Ap kan ta fire, eller om de, som i 2005, må nøye seg med tre. Foreløpig ser det bra ut for Aps fjerdenominerte Wenche Olsen. Hun har to hovedutfordrere til sistemandatet. Det er KrFs Line Henriette Holten Hjemdal og SVs May Hansen. Får Høyre ytterligere vind i seilene den siste uken, så skal det ei heller helt utelukkes at Tage Pettersen kan gjøre Ingjerd Schou selskap på Østfold-benken. Østfold er en av de kretsene hvor SV-framgang faktisk kan bidra til å ødelegge for den rødgrønne blokken som helhet. Utjevningskampen ser ut til å stå mellom KrF-Hjemdal og SV-Hansen. Jeg har Hansen inne på mine beregninger nå (mens TV2 har Hjemdal inne).

Konklusjon: Rød trend. Heller fra 5-4 borgerlig til 5-4 rødgrønn.

Nord-Trøndelag: Det i valgsammenheng sære fylket Nord-Trøndelag er, sammen med Østfold, de rødgrønnes beste sjanse til å plukke flere mandater enn i 2005. Som i Østfold er rødgrønn mandatframgang faktisk avhengig av at SV ikke gjør det for bra. For Ap ligger og vipper mellom to og tre mandater her. Det betyr at skulle SVs Trond Sæterhaug klare biffen med å forsvare partiets direktemandat, så vil det blokkere Aps tredjekandidat, Susanne Bratli, sine muligheter for stortingsplass. Jeg har nå Ap inne med tre, noe som innebærer rødgrønn storeslem fordi SV ligger an til å ta utjevningen. Venstres Andre Skjelstad blir dermed vippet ut av Tinget. Skulle SV plukke et direktemandat, så vil utjevningsveien åpne seg for ham igjen.

Konklusjon: Rød trend. Fra 4-2 til 5-1 til de rødgrønne.

Vest-Agder: Vest-Agder ser oversiktelig ut. Frp er fylkets største parti og ser ut til beholde sine to mandater. Mens Ap, H og KrF ligger inne med hvert sitt mandat. Skulle Frp falle ytterligere, parallelt med at Ap vokser, så har imidlertid Ap (v/Odd Omland) en viss mulighet for å frata Frp ett av mandatene (Henning Skumsvoll). Venstres Anne Margrethe Larsen synes å ha et godt grep om utjevningsmandatet.

Konklusjon: Status quo på 5-1 til de borgerlige.

Hordaland: Høyre (v/Henning Warloe) har lenge sett ut til å slite med å forsvare tredjemandatet. Nå ser det bedre ut, og han er inne. Også KrF er i trøbbel i.f.t. å beholde sine to, og Filip Rygg har fortsatt en vei å gå opp til fast plass, men for første gang i år har jeg ham inne på utjevning. Frps fjerdenominerte Laila Reiertsens sin plass har sett ganske trygg ut lenge, men tilbakegangen for hennes parti har satt plassen i fare og hun er nå ute. Det har i lengre tid sett tungt ut for Sp å forsvare det faste mandatet som de vant i 2005. Men det har lysnet de siste dagene og pt. ligger Kjersti Toppe inne. Ap holder nå fire mandater og er oppe og lukter litt på fem. Rødt håper intenst på å få inn partileder Dahle. Flere riksmedier har meldt ham inne, men det holder ikke bare å bruke nasjonale målinger. Hordaland har blitt målt 19 ganger i år, og Dahle har ikke være inne på en eneste av de målingene. Han ligger dog nærmere nå enn for noen uker siden.

Konklusjon: Status quo på 9-6 til de borgerlige.

Oppsummert gir dette to i pluss til de rødgrønne i angrepskretsene sine. Isolert sett er det helt OK for regjeringspartiene, men det er for lite hvis de borgerlige skulle greie å plusse på med hele sju i sine angrepskretser.

Status quo i vippekretsene
Vippekretser er valgkretser som i utgangspunktet lukter status quo, men der eventuelle mandatendringer kan gå i både rødgrønn og borgerlig retning.

Oslo: I likhet med opptil flere av hennes kvinnelige partikolleger på kampplasser, så er nå Sylvi Listhaug ute å kjøre i Oslo ift. å plukke det fjerdemandatet som partiet håper på. Akkurat nå er hun rett utenfor. Ap gjør det overraskende sterkt på lokale målinger både i Oslo og Akershus (kanskje drar finanskriseeffekten og Støre+Stoltenberg ekstra stemmer her). Det fører til at Hadia Tajik sin sjetteplass nå ser tryggere ut enn tidligere antatt. SV ligger greit inne med to. Mens Høyre (v/Nikolai Astrup) lukter på fire mandater. Jeg har nå imidlertid Ola Elvestuen (V) hårfint inne på sistemandatet. Knapt foran Folkvord (Rødt), Astrup og Listhaug. KrFs Han Olav Syvertsen er utjevningsfavoritt.

Konklusjon: Status quo på 9-8 til de borgerlige.

Akershus: Fjerdemandatet til Høyre (Andre Dahl) henger i en tynn tråd. Det har en god stund sett ut som Frps femtekandidat, Tone Iren Liljeroth, skulle overta hans plass. Men Frps tilbakegang har nå sendt henne ut på mine prognoser. I stedet er nå Aps nr 6, Are Helseth, syltynt inne. SV ligger, som ventet, greit inne med Bård Vegar Solhjell. Mens Venstres Abid Raja fremdeles har en lang vei å gå før han sikrer sitt parti to fylkesmandater. Utjevningsmandatet ser ut til å bli en ren duell mellom Sp og KrF. Stort sett har Knut Arild Hareide ligget inne på mine tall, men nå er Dagfinn Sundsbø (Sp) hakket foran.

Konklusjon: Rød trend. Fra 9-7 i borgerlig favør til 8-8.

Hedmark: Frp har en god stund sett ut til å plusse på med en i Hedmark (Lars Joakim Hanssen) og dermed skyve SVs Karin Andersen bort fra sitt faste mandat. Men Høyres Gunnar Gundersen har nå meldt seg kraftig på og er bare noen få stemmer unna å kapre det siste direkte mandatet og dermed bli gjenvalgt. Sps nestleder Trygve Vedum ligger an til å forsvare sitt ene distriktsmandat. SV-Andersen er favoritt til utjevningen.

Konklusjon: Status quo på 6-2 til de rødgrønne.

Telemark: Ap og Frp har to sikre hver. Det femte mandatet ser ut til å bli et meget spennende oppgjør mellom Ap og Høyre. Aps Sigvald Oppebøen Hansen har et lite grep om dette, men Minerva-redaktør Torbjørn Røe Isaksen har nærmet seg og ligger nå svært nærme. Skulle Røe Isaksen ikke klare det, så er han favoritt til å ta utjevningsmandatet i Telemark. Lykkes Røe Isaksen med å kapre et fast mandat, så vil KrFs Geir Bekkevold antagelig ha best sjanse på utjevningen. I så fall vil røde Telemark, rent mandatmessig, bli farget blått.

Konklusjon: Status quo på 3-3.

Rogaland: To av hovedspørsmålene i blåe Rogaland er om både Sp og SV klarer å forsvare sine direkte mandater. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) ser det nå bedre ut for, noe som har medført at jeg har flyttet Rogaland fra borgerlig nøkkelfylke/angrepskrets til vippefylke. SVs Hallgeir Langeland ligger derimot an til å dyttes bort fra sitt faste mandat. Men han kan kompensere ved å plukke utjevningen. I så fall ryker KrFs utjevningsmandat i fylket. Frp opprettholder balansen mellom blokkene ved at Bente Thorsen ser ut til å kunne komplettere Ketil-Solsvik Olsen, Solveig Kolnes og Øivind Vaksdal.

Konklusjon: Status quo. Fortsatt 8-5 i borgerlig favør.

Sogn og Fjordane: Fordelingen av de faste mandatene ser dønn fastlåst ut, med to til Ap og ett hver til Sp og Frp. Utjevningsmandatet ser ut til å stå mellom Venstre, KrF og SV. Jeg har Gunvald Ludvigsen (V) inne her.

Konklusjon: Status quo på 3-2 til de rødgrønne.

Sør-Trøndelag: Ap ligger under 05-nivået på lokalmålingene, men ser likevel ut til å kunne forsvare sine fire. Frp holder greit to, mens Høyre, SV og Sp har ett hver. Noe mer ser tungt ut for alle disse partiene. KrFs Øyvind Håbrekke ser ut til å kunne forsvare sitt utjevningsmandat.

Konklusjon: Status quo på 6-4 til de rødgrønne.

Nordland: Frps tilbakegang de siste ukene og dagene, gir Ap fornyet håp om å beholde sine fire i Nordland. Tredjekandidat for Frp, Torgeir Trældal, er dog veldig nær. Både Høyre (Ivar Kristiansen) og Sp (Janne Sjelmo Nordås) har trygget sine noe utsatte mandater. KrFs Jan Sahl er favoritt til å ta utjevningsmandatet.

Konklusjon: Status quo på 6-4 til de rødgrønne.

Troms: Høyres framgang gjør at Elisabeth Aspaker er i ferd med å veksle om sitt utjevningsmandat til et fast mandat. Ap jobber for å forsvare sine tre, og Tove Karoline Knutsen holder nå sistemandatet på siste prognose. Dette gjør at partiet slett ikke kan føle seg trygg på å beholde henne på Stortinget. SV og Lena Jensen er meget nær ved å dytte henne ut. Da kan det banes vei for at Venstre kan plukke et noe overraskende utjevningsmandat. I så fall vil Troms bli farget mandatblått. Men Sps Irene Lange Nordahl kan være en ”dark horse”. Hun er dog avhengig av kraftfull mobilisering i sluttfasen.

Konklusjon: Status quo på 4-3 rødgrønt.

Finnmark: SV sliter med å forsvare sitt direkte mandat. Det åpner opp for at Ap kan ta tre eller at Frp kan ta to. Eventuelt at Høyre kan ta ett. Lokale målinger indikerer at Ap sliter spesielt tungt i Finnmark (partiet ligger 5-6 prosentpoeng under nivået sitt fra 2005). Derfor har jeg flyttet fylket fra rødgrønn angrepskrets til vippefylke. For skulle Frp klare historiske to mandater, noe som lokalmålingene tyder på, parallelt med at Venstre eller Høyre tar utjevningsmandatet, så kan faktisk røde Finnmark bikke over til blått i mandatsammenheng. Akkurat nå ligger Vera Lysklætt (V) syltynt inne til å forsvare utjevningsmandatet.

Konklusjon: Blå trend. Fra 3-2 i rødgrønn favør til 3-2 i borgerlig.

Borgerlig ledelse 87-82
Når jeg summerer opp alle fylkene, kommer jeg ut med følgende oversikt (endring fra 2005 i parentes):

SV Ap Sp KrF V H Frp
Oslo 2 6 1 u 2 3 3
Akershus 1 6 (+1) 1u 1 3 (-1) 4
Østfold 1 u 4 (+1) (-1) 1 3
Vestfold (-1) 2 (-1) 1 u (+1) 1 3 (+1)
Buskerud 1 u 3 (-1) (-1) 2 (+1) 3 (+1)
Hedmark 1 u 4 1 (-1) 2 (+1)
Oppland 3 (-1) 1 1 u 2 (+1)
Telemark 3 1u 2
Aust-Agder 1 (-1) 1 u 1 (+1) 1
Vest-Agder 1 1 1 u 1 2
Rogaland 1 u 3 1 1 (-1) 1 2 4 (+1)
Hordaland 1 4 1 2 u 1 3 3
Sogn og F 2 1 1 u 1
Møre og R (-1) 2 1 1 1 u 1 3 (+1)
Sør-T 1 4 1 1 u 1 2
Nord-T 1u 3 (+1) 1 (-1) 1
Nordland 1 4 1 1 u 1 2
Troms 1 u 3 1 2
Finnmark (-1) 2 1 u 2 (+1)
Totalt 12 (-3) 60 (-1) 10 (-1) 10 (-1) 9 (-1) 23 45 (+7)

U=utjevningsmandat

Ap ligger, med det nivået de nå har inne (i sjiktet 32-33), og vipper i uhorvelig mange kretser. Noe som betyr at små stemmeforskyvninger i en eller annen retning vil medføre store mandatendringer. Endringer som kan avgjøre valget. Frp er på sin side på vei ned mot 24 og kanskje lavere. Dette er meget viktige prosentpoeng og tideler for mange av partiets stortingskandidater rundt omkring i landet. For forskjellen på 25 og 23 prosent er fort 10-11 mandater. Ap kan få noen av disse ”servert” (for eksempel i viktige Vestfold og Buskerud), noe som kan få avgjørende betydning for blokkbalansen. Men også Høyre er nå i posisjon til å plukke opp flere av ”Frp-mandatene”. Fortsetter partiet oppgangstrenden, så kan Høyre oppleve et stort mandatløft.


10 kommentarer til “Vestfold og Buskerud er hovednøklene”

  1. ED skrev 8. september, 2009 kl. 08:50

    Siste tabellen var ekstremt intressant. Sv, Krf og V skulle altså ikke ha eksistert var det ikke for utjevningssystemet. Og om arealdemokratiet åker ut, forsvinner sannsynligvis en god del av Sp’ mandater. Ikke bare parasitterer småttingene på vilkårlig valgte udemokratiske faktorer og divisorer, men de har også höylydt de facto bestemt agendaen de siste periodene! Ap og H har vel ikke noe program å forholde seg til – rosinen i pölsa er hvilek småttinger som behövs for flertall. Frp er uprövd men har et tydelig program som fortsatt ikke er ödelagt av småttingenes herjinger utifra agendaer satt av särintresser og nomenklatur. Og Ap får styringstillegg – så det er H og Frp som systematisk diskrimineres mest !
    Som i ökonomien som i politikken : det avgjöres på marginalen. Men kan en nasjon med ambisjon om demokratisk selvrespekt fortsette med dette bisarre kasinoet ?

  2. Sverre skrev 8. september, 2009 kl. 09:41

    Jeg siterer fra ovenfor: “Frp er uprövd men har et tydelig program”.

    Send meg en lenke til Frps program. Sist jeg sjekket hjemmesidene ders hadde rett og slett fjernet programmet sitt.

  3. Bjørn Smestad skrev 8. september, 2009 kl. 09:53

    ED: du må forklare nærmere hva du mener med at “Sv, Krf og V skulle altså ikke ha eksistert var det ikke for utjevningssystemet.” Venstre tar direktemandater i flere fylker, som du ser. Og hvis de 19 utjevningsmandatene isteden hadde vært direktemandater, hadde kanskje Venstre tatt ett eller to av disse også (det har jeg ikke regnet på).

    Men du har naturligvis rett i at de minste partiene profitterer på at det finnes utjevningsmandater. Uten utjevningsmandater ville Ap ha profittert enda sterkere enn i dag på at vi har fylkesvise valg og ikke et samlet landsomfattende valg.

  4. Svein Tore skrev 8. september, 2009 kl. 09:55

    ED: KrF, SV og V ville ha eksistert også uten utjevningsmandatet. Men de hadde åpenbart hatt mindre mandatstyrke.
    Er enig i at noe må gjøres med valgsystemet, vi kan ikke være bekjent av en ordning som setter velgerdiskriminering i system via en høyst merkverdig arealfaktor. Jeg er også tilhenger av å fjerne sperredivisoren på 1,4 i mandatberegningsmetoden. Skulle f.eks. de rødgrønne få et flertall av mandatene med kun 45-46 prosent av stemmene bak seg, mens de borgerlige f.eks. får over 50, så vil en høyst betimelig debatt om valgordnningen tvinge seg frem.

  5. [...] This post was mentioned on Twitter by Tidsskriftet Minerva and Svein T Marthinsen. Tidsskriftet Minerva said: "Vestfold og Buskerud er hovednøklene" Les Svein Tore Marthinsens fylkesvise meningsmålingsanalyse på Minerva: http://is.gd/31xMu [...]

  6. - O. skrev 8. september, 2009 kl. 10:56

    Må bare kommentere hjemmebanen; Jeg har fortsatt ikke sett en eneste måling, verken lokalt eller på riksplan, hvor Heidi Grande Røys havner på Stortinget, men jeg har sett både H og – hold deg fast – Sp ta dette. Om det siste skulle inntreffe vil S&F, et tradisjonelt motkultur-fylke, få 4-1 i sosialistisk favør.

  7. ED skrev 8. september, 2009 kl. 11:39

    Sverre,
    her : http://www.frp.no/no/Vi_mener/
    Du må skrolle ned på sida (intelligenstest)

  8. Svein Tore skrev 8. september, 2009 kl. 13:17

    O: Enig at 4-1 rødgrønn er en åpenbar mulighet. Så kanskje burde jeg flyttet den over på “rødgrønn angrepskrets”. Men grunnen til at jeg velger å beholde SF på vippefylke er at jeg holder døren på gløtt for at H, med ytterligere vind i seilene, kan kapre Aps 2. mandat i fylket. Beholder V utjevningen, så kan dette bety 3-2 til de borgerlige.

  9. Bjørn Smestad skrev 8. september, 2009 kl. 17:42

    Jeg må innrømme at jeg aldri har forstått fullt ut tankegangen bak St. Laguës modifiserte metode.

    Ville ikke det mest logiske vært å ha divisorene 1, 2, 3, 4, 5, …? Altså: for å få ditt andre mandat må du faktisk være mer enn dobbelt så stort som et annet parti som ikke har fått noe mandat enda.

    Den divisorrekka som brukes til fordeling av mandater på fylkene er 1, 3, 5, 7, … Dette er utjevnende – det gjør at de store fylkene får færre mandater, ikke sant? Et stort fylke må være over tre ganger så stort som et annet for å få sitt andremandat før det andre fylket får sitt første.

    Når man for fordelingen innad i fylkene bruker 1,4, 3, 5, 7… er effekten mer den “logiske”, så slik sett burde jeg like den. Men altså også mindre utjevnende.

    Har jeg forstått dette riktig? Og for det andre: Finnes det noen historisk oversikt som forteller hvorfor man har valgt de divisorene man har valgt?

  10. Svein Tore skrev 9. september, 2009 kl. 08:55

    Smedstad: Du som er mattelærer burde vel strengt tatt forklart oss andre hvordan dette egentlig funker. :-)
    Men ok – skal forsøke å klare litt opp i dette. Den metoden du mener er mest “logisk”, heletallmetoden (1,2,3 osv) kalles også D’Hondt. Den brukte vi her i landet i perioden 1921-1953. Vi gikk bort i fra den og over til en modifisert oddetallsmetode (1,4, 3, 5 osv) også kalt St.Lagûe bl.a. fordi heletallmetoden fører til en meget stor slagsside i favør av største parti. Hvis du setter opp en tenkt stemmefordeling på partier for et fylke – med deletallsrekke, så skjønner du hvorfor. En ren oddetallsmetode er klart mer proporsjonal enn heletallsmetoden. Men man ønsket ikke ta skrittet fullt da vedtaket om å fjerne D’Hondt ble fattet i 1952 og endte opp med et slags kompromiss med “sperredivisoren” 1,4 først noe som fører til at største parti fortsatt blir favorisert, men ikke så mye favorisert som før.

    Det finnes nok flere oversikter over valgsystemets endringer, i all beskjedenhet vil jeg framholde min egen hovedppgave: http://home.chello.no/~smarthin/til%20nedlasting/hovedoppgaven.doc
    kap 4.1 og særlig pkt 4.1.5.
    Var forøvrig en dramatisk votering i Aps stortingsgruppe om man skulle gå for en sperredivisor på 1,5 eller 1,4. Utfallet ble 1,4 med fattige tre stemmers overvekt. Hadde man gått for 1,5, så hadde Norges politiske historie sett helt annereldes ut. Bl.a. ville Ap ikke mistet flertallet sitt i 1961 (se 5.4.1). Noe som understreker hvor viktig valgsystemet er.

Skriv en kommentar

Vi forventer en sivilisert debattform uten personangrep. Minerva forbeholder seg retten til å fjerne upassende kommentarer.

Minerva
Minerva
Akersgata 20
0158 Oslo
post@minerva.as
RSSHent siden på RSS