Skolevalget bekrefter at Høyre er i siget og at SV sliter.
Skolevalg pleier å være en brukbar indikator på hvilken vei valgvinden blåser. Slike valg er selvsagt ikke fullt ut overførbare til det ordentlige valget, men gir likevel et interessant innblikk i stemningen. La oss derfor først ta en titt på resultatene og sammenligne dem mot 2007 og 2005:
| År | Rødt | SV | Ap | Sp | KrF | V | H | Frp | Andre |
| 2009 | 4,8 | 10,4 | 23,8 | 5,7 | 3,7 | 6,0 | 16,3 | 23,7 | 5,6 |
| 2007 | -1,9 | -0,4 | +2,6 | -1,5 | -0,1 | +1,0 | -1,2 | +2,6 | -1,1 |
| 2005 | +0,5 | -6,2 | +2,1 | -1,5 | 0 | +2,9 | +4,7 | -1,5 | -1,0 |
Kilde: NSD
Høyre vant, SV tapte
Sammenligningen med 2005 er nok hakket mer interessant, siden det er stortingsvalg som skal avholdes. Etter mitt skjønn er det en klar vinner og en klar taper her. Taperen er SV, som i sin paradegren, skolevalg, er helt nede på 10-tallet. Vinneren er Høyre som havnet nesten fem prosentpoeng over 05-nivået sitt, selv om det er en svak tilbakegang fra 2007.
Skulle det bli om lag samme forholdsmessige forholdet mellom skolevalg og ordentlig valg som i 2005, så snakker vi om et Høyre på rundt 19 prosent. Jeg tror at nettopp skole er et stikkord som forklarer noe av dette. På det området har Høyre fått debatten over på sin (kunnskaps)banehalvdel, mens SVs trivselsskole er historie. I tillegg er det nok en del skoleungdom som ikke akkurat tiltrekkes av SVs regjeringsansvarlighet.
Venstre scoret på miljø?
Men også Venstre har god grunn til å være fornøyd med skolevalget. En dobling fra 2005 lar seg høre. Rent umiddelbart tenker jeg miljø som forklaringsfaktor. For unge velgere er mer opptatt av miljø enn andre. Og miljø har seilt opp som en av de klart viktigste sakene i denne valgkampen. Derfor kan det være en miljøeffekt ute og går her, som det blir meget interessant å se om Venstre eventuelt også klarer å hente ut 14. september.
Det som imøtegår miljøeffektteorien er at De Grønne skuffet med kun 1,2 prosent – de slo Pensjonistpartiet med et fattig tidel. Så noen grønn bølge, ut over Venstres økning, er det altså ikke mulig å spore ut i fra stemmegivningen.
Ap-framgang med bismak
Mange i Ap er godt fornøyd med 23,8. Og det har partiet grunn til. Men det er nok en liten bismak her. For det er grunn til å tro at Aps framgang vel så mye er et uttrykk for SVs problemer som Aps egen styrke. Ser man på den rødgrønne blokken som helhet, så har de tre regjeringspartiene en tilbakegang på hele 5,6 prosentpoeng fra 2005.
Aps framgang er altså ikke i nærheten av kompensere det som særlig SV, men også Sp, mister. Dette er et klart faresignal ift. om de rødgrønne skal klare å beholde flertallet. For de har definitivt ikke råd til å tape så mye, selv om Ap skulle få ”stang inn” i en del fylker pga. valgordningen.
Faresignal for Frp
Hva med de andre partiene? Sp gjør det omtrent som ventet og går noe ned – jeg er i grunn mer overrasket over at de har hatt flere skolevalg helt oppe på 7-tallet på rappen. Rødt skuffer noe og er ikke i nærheten av å følge opp sitt gode valg i 2007. KrF fortsetter som ventet å slite med oppslutningen blant de unge og ligger stabilt nede på 3-tallet. Mens Frp skuffer og får nå et resultat som er på linje med hva de ligger på nasjonalt. Frp burde ha ligget høyere, for de gjør det normalt sett klart bedre ved skolevalg enn vanlige valg. Dette resultatet indikerer derfor et mulig valgresultat for Frp på rundt 20-21 prosent. Da snakker vi i så fall om at Høyre og Frp kan bli noe i nærheten av jevnstore.
Hvem skulle trodd det for bare få uker siden?
- Svein Tore Marthinsen (f. 1974) er valganalytiker, statsviter og skribent. Han blogger på
http://sveintoremarthinsen.blogspot.com/ og kan følges på Twitter.
[...] Tore analyserer skolevalgsresultatene i dag, og har mye fornuftig å si. Jeg har en litt annen analyse, først og fremst fordi jeg er uenig i [...]
Et innspill til vurderingen av FrP i forhold til skolevalgene:
FrP er jo et parti som de siste årene har gjennomgått en ganske kraftig endring av sin sosio-demografiske styrke. Tidligere var det ungdom og storbyene som var deres bastioner. Nå er det i større og større grad blitt distriktene rundt de store byene, samt de eldre velgerne som forholdsmessig er partiets maktbase. Gjør ikke det at det er litt vanskelig å tolke skolevalgresultatene for partiet? Kan det tenkes at en nedgang ved skolevalgene også kan tyde på at partiet har ytterligere spisset sin profil, og at nedgangen blant ungdom oppveies av oppgang blant eldre?
Bare en innskytelse…
Fåne: Jeg er med på den geografiske analysen av Frps endrede velgerprofil, men ikke den aldersmessige. For fortsatt har Frp bedre oppslutning blant unge enn i andre aldersgrupper. Valgundersøkelsen fra 2005 viste i alle fall at partiet tok 25 prosent av gruppen 18-29 år, men “bare” 19 prosent av de over 60 (nå kan dette selvsagt ha endret seg noe på fire år, men neppe så mye).
Så uansett hvordan man enn snur og vender på dette, så synes jeg under 24 for Frp i et skolevalg er et faresignal og at de siste dagene nå fort kan bli en kamp om å holde seg over 05-nivået for partiet. Fortsatt er dog en stabilisering rundt 24 dog mulig, men tendensen ser ikke bra ut. Her bør det dog føyes til at 22 jo var et brakvalg sist, slik at tolkningen også avhenger av hvor man legger lista.
Jeg forsto lite av Venstres fremgang med skolevalget, og siden jeg er skeptisk til valgkampen partiet har gjort til nå – det har ikke akkurat vært vind i ryggen for partiet selvom teamene har vært gode, så prøvde jeg å finne ut alternative forklaringer. Og min forklaring er fildeling, Unge Venstre har kjørt veldig på det, og det har tydeligvis slått godt an blant skoleelevene. Jeg tror ikke det har noen større effekt ved valget på mandag.
Ellers enig i at tallene er skumle for Frp, og kommer Frp i mål med samme oppslutning som for 4 år siden så tror jeg de skal være fornøyd. Men fortsetter de å blø, så er 20% ikke langt unna.
Bigboyen: Fildeling. Tja, jo, kanskje. Men tror miljø betyr mer.
Ser ikke helt hva som er så farlig for FrP? Vi endte først, med flest mandater. Etter to uker med skitne angrep fra AUF og brosjyrer med løgn om skolenedleggelser er det imponerende at våre debattanter klarte å vinne skolevalgene.
Mandater deles ut ved stortingsvalg, ikke ved skolevalg. Skolenivået til Frp havnet under 05. Det er ikke bra, hvis målet er gjøre det vesentlig bedre enn i 05. Partifolk klarer dog å tolke noe positivt ut av det meste. Skolevalg har vært SV og Frp “greie” i moderne tid. Det er det ikke lenger, og det bør begge partier ta på alvor.
Fin analyse. Men når det gjelder skolevalget er det så utrolig mange andre faktorer som spiller inn på resultatet, rent bortsett fra sakene partiene profilerer seg på. Jeg vil påstå at en stor andel av de som bestemmer seg for hva de skal stemme på i skolevalget, trolig ikke gjør dette før de tradisjonelle skoledebattene har blitt gjennomført. Det betyr at den enkelte debattant fra de enkelte partiene har en vanvittig påvirkning på hvordan resultatet blir. Man ser for eksempel at man på samme skole kan variere oppslutningen til forskjellige partier med flere titalls prosentpoeng fra ett valg til det neste.
Jeg har selv deltatt i skoledebattene ved de siste to valgene, og ser en helt vanvittig stor forskjell på kvaliteten over debattantene. I den ene debatten kan man møte en hårreisende dårlig debattant fra f. eks SV, mens i den neste så er det en annen debattant, men fra samme parti som klarer å dominere debatten, og dette får også tydelig innvirkning på resultatet.
Nå er jeg følgelig ikke helt nøytral i dette spørsmålet, men hvis jeg skulle forsøkt å sette opp en liste der jeg rangerte kvaliteten på debattantene fra de enkelte partiene, ville den listen sett ganske så lik ut som en rangert liste fra størst til minst parti. SV er kanskje et lite unntak. Ut ifra kvaliteten på debattantene deres, ville jeg nok unnet dem en litt høyere oppslutning. Blant debattantene som reiser rundt på skolene er det liten uenighet om at partier som Krf, Venstre og SP har helt hårreisende dårlige debattanter, om jeg kan tillate meg å være så direkte.
Misforstå meg ikke: Jeg mener ikke de sakene partiene profilerer seg på ikke har noen betydning. Men jeg vil påstå at kvaliteten på den enkelte debattant har minst like mye å si. Venstres framgang kan kanskje derfor likeså godt komme av at de har fått flinkere debattanter, som at de har satset på miljø.
Mistankene til FpU var riktige, og nye resultater er klar for skolevalget. 723 stemmer i pluss for FrP. Det viser seg at det skjedde også i 2007, og at 400 stemmer plutselig ble 27 stemmer.
Og det regnes mandater ved skolevalg. NSD har gjort dette selv, og som et prøvevalg er det riktig å faktisk ha litt fokus på mandatene. At noen velger å se bort fra det, er noe annet.