VALGKOMMENTAR: På mirakuløst vis hadde barna i barnehagen fått mat av sine foreldre, men i 2008 fikk danske politikere det for seg at dette ikke var bra nok. Et skikkelig kommunalt måltid ville både fremme sunt kosthold, redusere fedmeproblemer, bidra til sosial mobilitet og avlaste foreldrene i en travel hverdag.
Forleden skrev jeg et innlegg i Aftenposten om personlig ansvar og mat i skolen. Som vanlig når jeg skriver denne typen innlegg, fikk jeg enormt mange reaksjoner, hvorav samtlige var positive. Mange sier at de savner politikere og partier som ber dem ta ansvaret selv. De fleste politikere tør ikke å si det, fordi andre politikere, journalister og ”eksperter” vil ile til og omtale det som en skandale. Ethvert problem skal ha en offentlig løsning. Det er også en del av den nordiske modellen.
I artikkelen min stilte jeg også spørsmål om hvorvidt det er så sikkert at statlig mat virkelig er bedre enn den private maten vi er vant til å spise. Kan den fremskaffes like effektivt? Er den like god? Er den like sunn? Og er det sikkert at vi ikke mister noe på veien, som for eksempel gode holdninger til personlig ansvar?
En historie fra virkeligheten, nærmere bestemt fra Danmark, burde få noen hver til å sperre øynene opp:
Det hele startet i 2008 og slik det pleier å gjøre i politikken, med en god idé: Opposisjonen i Danmark, dvs. venstresiden, mente at kommunene burde overta ansvaret for maten i barnehagene. På mirakuløst vis hadde barna frem til da fått mat av sine foreldre, men dette var plutselig ikke bra nok. Et skikkelig kommunalt måltid ville både fremme sunt kosthold, redusere fedmeproblemer, bidra til sosial mobilitet og avlaste foreldrene i en travel hverdag. Og helt umerkelig var plutselig alle partier enige om at dette var en god idé.
Men mat er jo ikke gratis, så derfor måtte prisen for barnehageplassene økes. Prisen for maten, som ble til en obligatorisk ordning, ble satt til 469 danske kroner i måneden. Dette var riktig nok ikke det beløp barnehagene hadde å rutte med til mat, ettersom mange barn har friplasser. Så det beløp barnehagene kunne bruke til mat, var bare 305 kroner pr barn pr måned. Til gjengjeld kunne barnehagene selv velge hvordan pengene skulle brukes, bare rundskrivene ble fulgt. De var til gjengjeld lange og detaljerte og med så mange krav til kjøkken og lagring at de færreste barnehager kunne møte dem.
Det hele var så vanskelig at foreldrene i to barnehager i Århus kom på den formastelige tanke at de kanskje kunne fortsette å lage matpakker til barna sine, slik de alltid hadde gjort. Men det viste seg nesten å være umulig. I et kommunalt notat het det bl.a. at ”dette i praksis (vil) bli meget vanskelig, da foreldrene vil få status som leverandører og dermed må leve opp til de samme krav som andre private leverandører, ved for eksempel å inngi anbud, registreres ved Fødevareregionen, utføre egenkontroll og ernæringsberegne maten for å sikre kvaliteten”.
Bare motstrebende aksepterte kommunen til slutt at foreldrene i de to barnehagene kunne fortsette å smøre matpakkene til sine barn. For som det het i et annet kommunalt notat: ”Intensjonene (..) har ikke vært at barnehagene skal kjøpe matpakker av foreldrene, hvilket Indenrigs- og Socialministeriet bekrefter. Omvendt fremgår det heller ikke direkte av merknadene at foreldrene ikke kan være leverandør av formiddagsmaten. (…) Hvis alle foreldrenes matpakker lever opp til kravene til sunn mat og fødevaremyndighetenes krav til håndtering av maten, kan barnehagen lage en midlertidig avtale med foreldrene om å kjøpe matpakker av dem inntil neste anbudsrunde.”
Det viste seg senere at foreldre som smører matpakke til sitt eget barn, likevel er unntatt fra fødevarelovgivningens krav til kjøkken og arbeidstider, men kravene er tøffe nok. Som det heter i et notat med tittelen Kjøp av foreldresmurte matpakker: ”De foreldresmurte matpakkene skal leve opp til de samme kvalitetsmessige krav som stilles til andre eksterne leverandører, så vel som til den egenproduserte maten. Matpakkene skal leve opp til anbefalingene for den obligatoriske formiddagsmaten og til Århus kommunes kostholdspolitikk, og foreldrene skal, som private leverandører, dokumentere at anbefalingene følges.”
I kontrakten som foreldrene må inngå med kommunen, heter det bl.a. at det skal fremlegges ernæringsberegninger når det kreves, og at matpakken skal ”emballeres på en forsvarlig måte”.
Lønnen til foreldrene, for å smøre matpakker til sine egne barn, er 305 kroner i måneden – altså det samme beløp som barnehagene har til rådighet for å kjøpe eller selv lage mat til barna. Men som nevnt innledningsvis, har foreldrene allerede betalt 469 kroner for ordningen. Altså må foreldrene nå betale 164 kroner i måneden – for å få fortsette å smøre matpakker til sine barn!
Jeg har historien fra Weekendavisen (det er mine oversettelser), og som avisen skriver: Man skulle tro historien var slutt her. Men den gang ei, for tilbake står følgende spørsmål: Skal foreldrene betale skatt av de 305 kronene de får for å smøre matpakker til sine barn?
Saken er visstnok så prinsipiell at den skal avgjøres i skatterådet.
- Kristin Clemets tidligere valgkommentarer kan du lese her: Verdiskaping og fordeling, Bløff om friskoler, Den norske modellen, formuesskatten.
Høres ut som et forslag SV kunne finne på
Tro om det var en Molboer som foreslo det http://no.wikipedia.org/wiki/Molbo
Å ikke overlate noe til tilfeldighetene gir sannelig mange artige tilfeldige utslag
Kan nesten ikke tro det er sant, men Norge er full av liknende galskap.
Minst 200 milliarder av statsbudsjettet går med til ordninger som er direkte skadelige/ødeleggende for innbyggerne/landet.
Et moment som bør med i debatten om barnehagemat er at barn har lettere for å lære å like nye matvarer når de spiser sammen med andre barn. Dette har jeg sett i praksis en del ganger. For eksempel, sønnen min lærte å like gulrøtter i barnehagen. Forslaget om skolemat er faktisk en av de få tingene jeg er enig med SV i. Men “alle” er jo uenige med meg, dessverre.
Det er vel også et prinsipielt spørsmål om ikke det offentlige burde være i stand til å gjennomføre tiltak uten å overbyråkratisere på denne måten. Det likner veldig på et potensial for effektivisering.
[...] This post was mentioned on Twitter by Tidsskriftet Minerva, lordmarius, Anne Siri Koksrud, Torbjørn Brandeggen and others. Tidsskriftet Minerva said: Mange sier at de savner politikere som ber dem ta ansvaret selv, skriver Kristin Clemet i dagens valgkommentar: http://is.gd/33ZRQ [...]
Finne enkelt historier forså å bruke det mot skolemat generelt er bare tåpelig Kristin. Jeg veit om en fotball spiller X som fikk den smarte ideen å prøve å score mål, han bomma og motstander Y fikk tak i ballen og scort mål. Y vant kampen. Moral: ikke prøv å score mål.
Give me a break.
Du lærer ikke sant, så finner du ut hva som ikke funker og gjør det bedre. Du blir ikke piano mester førstedagen du setter deg ned foran et piano, du øver.
Synes hele saken blir litt rar jeg. Nå ser jeg bort fra det danske eksempelet som er vel håpløst.
Men jeg tror barna ville ha godt av et varmt godt måltid midt på dagen, hvor de måtte sitte stille og spise og med dette slappe av. Tror dette ville gitt bedre læring for barna.
Jeg bor i nærheten av flere skoler faktisk og det er ikke sunn og god matpakke de barna/ungdommene kjøper på diverse matvarebutikker.
Så den sunne og gode matpakka er vel mer en drøm fra de borgerlige partiene enn en sannhet i hverdagen. samfunnet er ikke sånn lenger.
Selv er jeg så gammel at vi hadde påbudt frokostspising på skolen. Dette var noen år etter krigen. Vi hadde heller ikke bad der jeg vokste opp og en time i uka var det pålagt dusjing og vaskingfor alle på skolen. Vi tok ikke skade av det – heller ikke læringsmessig.
Dette for å prøve å se det litt i perspektiv.
“samfunnet er ikke sånn lenger”
Når har Kristin Clemet brydd seg om slikt?
Så godt som alle land i den industialiserte verden serverer skoleelevene lunsj,også USA.
At høyre har valgt å finne DETTE som et problem er bare latterlig. Det finnes ikke et eneste høyreparti i den industrialiserte verden hvor ikke er for at skolen serverer lunsj, det er bare sånn det er.
Hvorfor ikke ta opp at det er forbudt å importere kostilskudd og multivitaminer fra USA? Dette burde ikke staten kunne bestemme.
Andre ganger jeg har importert har tollen vært dyrere enn varen. Skandale!
Dette er et godt eksempel på byråkratisk stupiditet, men knapt nok et argument mot gratis skolemat i seg selv. Prestasjoner gjennom dagen henger nå en gang sammen med kosthold, og mange barn får ikke skikkelig matpakke med seg hjemmefra, eller de går ut og kjøper noe fett og søtt. Synes Clemet det er OK at barn blir “ofre” for at foreldrene ikke gidder eller klarer å følge dem opp på det punktet? Det skulle ikke forundre meg om gratis sunn skolemat fører til bedre skoleprestasjoner, mer ro i klassen, mindre adferdsproblemer og dermed mindre sosialutgifter for staten – og slik sett blir lønnsomt over tid.
Alvorlig talt! Skjønte ikke dere som skriver innlegg her at denne saken ikke handlet om skolemat, men om offentlig styring og galskapen i at det offentlige skal legge seg oppi alt mulig. At Clemet kanskje også har missforstått moralen i denne historien kan være så..
Alvorlig talt folkens! Hvor idiotisk må en sak være for at man skal oppfatte statens overgrep mot oss mennesker! Denne galskapen er maktmissbruk og overformynderi av verste sort.
B.T.W. Da jeg gikk på skolen i USA ble det ikke “servert” varm mat, men du kunne valgfritt kjøpe mat fra skolekantina for en veldig billig penge. Det var heller ikke forbudt å bringe egen mat!