Men det kan jo også være vanetenkning som ligger til grunn. En grei test er hvorvidt Victor Normans utflytting av tilsyn ga innsparing for det offentlige (nytteeffektene kommer i tillegg). Evalueringsrapporten fra i fjor viser at driftkostnadene (ikke inkludert flyttekostnadene) gikk opp i tre tilsyn og ned i to (s. 52). Husleien pr. kvadratmeter økte i fire av fem tilsyn. Konklusjon: ”På denne bakgrunn konkluderer vi med at reduserte kostnader ikke kan benyttes som et argument for flytting av statlig virksomhet.” http://www.asplanviak.no/index.asp?id=35194

Jeg er enig med Geir ovenfor, en deling av Norge i to regioner med sterkt selvstyre hadde vært ønskelig. Østlandet (Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Aust- og Vest Agder) og Kyst-Norge bestående av fylkene fra Rogaland til Finnmark. Oljeinntekter fra Nordsjøen hører naturlig inn under Kyst-Norge, det samme gjør vannkraft, mesteparten av fiskeressursene og nesten alt av vakker natur (reiseliv).

Hvem lever på hvem? Iallefall ingen tvil hvor jeg vil bo!

Ja til deling!

Eksempel: Sogn og Fj. blir framstilt som taparfylke:
Kva med all “krafteksporten” frå Jostedalen/Aurland/andre stader i SF til Oslo?
Kva med haustinga Hydro gjer i Årdal/Høyanger?
Bedriftsbeskatning av denne typen verdiskaping blir overført til Oslo. Kanskje greit å utelate det då….

I Oslo har vi for det første en statsadministrasjon der egne ansatte skaper enorme verdier ved å levere tjenester som staten betaler for. Og skulle staten komme i pengeknipe, kan den bare opprette en ny statlig stilling slik at denne nye kan tilbakeføre noe av lønnen sin som skatt. Vi har videre et rikt kulturliv som også betales av staten. Operaen alene har et driftsbudsjett på 350 millioner per år. Siden operaen ligger i Oslo, er den et NASJONALT anliggende. Alle landets innbyggere, uansett hvor de måtte bo, har således glede av denne institusjonen.

Men statsadministrasjonen benytter seg også av tjenester fra andre enn egne ansatte. I vår ble det endel spetakkel omkring den sittende regjeringens gave til sin venn K I Røkke. I den forbindelse kjøpte næringsdepartementet rådgivningstjenester fra jurister, revisorer og PR-rådgivere for ca 8 millioner. Jeg skulle likt å se at noen fra distriktsnorge som på null komma null kunne ha klart å skape slike verdier.

Noen Oslobaserte advokater skaper også ufattelige verdier ved at de har opparbeidet gode forretningsmessige relasjoner til personer som f.eks. David Toska. Tenk hvilken verdiskapning disse (advokatene) skapte under sitt raid i Stavanger! En landsens advokat som beskjeftiger seg med butikktyver kan vi bare le av.

Det er et bedrøvelig faktum at distriktsoverføringer, som produksjonsstøtte til landbruket, ikke ville ha vært mulig uten den over nevnte verdiskapning. Godseier Løvenskiold som befinner seg langt honen i vold ute på landet, på feil side av Lysakerelven, mottar 1,35 millioner av denne potten. Tar vi med noen andre store aktører som befinner seg mindre en en times kjøring fra Aker Brygge, er det meste brukt opp. Disse overføringen er forsåvidt grei, for noen må jo skaffe tømmer og korn til Oslo-folket. Men hvorfor skal vi kaste vekk 20.000 i året på en sauebonde langt ute i huttaheiti?

Vi i utenom-Oslo burde være evig takknemlig for at Oslo-folket holder liv i oss.

Mer om dette her: http://detgodelivinorge.blogspot.com/2009/07/verdiskapning.html

Det er heller ingen tvil om at tilstedeværelsen av et statlig byråkrati i seg selv har positive ringvirkninger langt utover de direkte ansettelsene i form av at det gjør det langt mer attraktivt for bedrifter å etablere seg i Oslo.

Generelt er det også en feilslutning å si at Oslo = byene, mens resten av landet = distriktene. Det største problemet med norsk distriktspolitikk er at man fullstendig har ignorert de øvrige byene i landet og konsentrert alle ressurser om de minst sentrale områdene. Den forrige borgerlige regjeringen forsøkte til en viss grad å gjøre noe med dette ved å utvikle en storbypolitikk og en regionpolitikk, men under Senterpartiet er vi tilbake til at staten bruker ressursene på jordbrukskommuner og Nord-Norge. Det er ikke spesielt synd på Oslo, det er langt mer synd på Stavanger og Bergen.