Tweet

 Skriv ut utskriftsvennlig side

VALGKOMMENTAR: Skolevalgene gjør det tydelig hvordan det individuelle valget følger elevenes samfunnsposisjon og framtidsmuligheter. De som skal administrere framtida stemmer ikke Frp.

Foto: Siv Eie

I dag skal all ungdom gå på videregående skole. Dermed speiler videregående skole i større grad enn før helheten i en kohort. Selv de som faller ut av skolen står jo der før de faller. Det økende utdanningsnivået kunne vært en spådom om nedgang for Frp. For hovedregelen er at jo mer utdanning, jo mindre Frp. Men skolevalgene tyder på at det ikke er utdanningslengden du har vært igjennom som forklarer partivalg.

Askim Videregående skole i Indre Østfold Askim kan illustrerer det skillet som finnes mellom elever med yrkesfag og elever med allmenne fag. I den tidligere industrikommunen får Frp 62% oppslutning fra yrkesforberedende linje, men allikevel ikke mer enn 36% på skolen total. Sosiologisk sett tyder dette på at industriarbeidernes barnebarn velger yrkesfag og Frp. Barn av funksjonærer og annen middelklasse derimot, velger Musikk, dans og drama eller Allmennfag og Arbeiderpartiet eller SV. Høyres svake stilling er tydelig ved at det er flere som stemmer blankt enn som stemmer Høyre.

Når Frp får 62% er det Frp-velgerne som er røkla. Og for dem som står utenfor virker røkla som en påvirkelig, men litt umoralsk masse. Som min informant i Askim med middelklasseforankring på Musikk, dans og drama sier: ”Skolevalget går sin gang det. Men, jeg spyr av Frp som kun får ungdommene på sitt ’lag’, pga lavere alkoholpriser, nei til nynorsk, og ja til trimming av moped osv. ”

Også nasjonalt er det sånn at skoler med Musikk, dans og drama er røde. I den forbindelse spør Klassekampen Sosialistisk Ungdoms leder Mali Steiro Tronsmoen om det er et problem at ”SU appellerer mye mer til unge musikere enn til industriarbeidere”. Hun synes ikke det, fordi: ”Det at vi gjør det bra på Musikk, dans og drama og media handler nok om at mange der har et samfunnsengasjement i utgangspunktet, og at SV appellerer til dem. Arbeiderklasseungdom har en sterk interesse av å stemme SV, og det synliggjør vi i skolevalgene”.

Videre forklarer hun eventuell Frp-suksess på samme måte som informanten over: ”FrPs suksess skyldes retorikk. De snakker om elite og folk flest og lager et elitebegrep som omfatter alle med utdanning. Men de har ikke en politikk de tjener på. Og de fleste yrkesfagelevene gjennomskuer det”.

Til å ha selverklært innsikt i retorikkens makt, virker SU påfallende lite i stand til å bruke den. For det er neppe et godt utgangspunkt for SU-debattanter å skulle vinne over Frp-velgere om de betrakter dem som uengasjerte og lettlurte. De burde kanskje tatt høyde for at arbeiderklasseungdom faktisk har en interesse i å trimme mopeden, drikke billig og slippe nynorsk.

Det som skjer innad på skoler i småbyer som Askim, der alle går på samme skole, viser seg mellom skolene i Oslo-området. Den arbeiderklassen SU visstnok overbeviser finnes ikke på yrkesskolene i Oslo-området. For eksempel fikk SV 8,5%  oppslutning på yrkesdominerte Sogn mot 21% på Musikk, dans og drama-pregede Foss. På yrkesfagsdominerte Strømmen, der Frp ble krast anklaget for å være fremmedfiendtlig, fikk Frp 41%. Og SV 3%. Jo mer yrkesskole, jo mer Frp. Og jo sterkere angrepene på Frp er, jo bedre virker det som om Frp gjør det.

SU klarer ikke engang å overbevise sine egne, for Ap kaprer velgere på skoler preget av kulturkapital. På Foss er Ap størst med 25%. Partiet klarer samtidig å holde på deler av proletariatet, og får 34% på Sogn og 48% på østkantskolen Stovner.

Forskjellen mellom Sogn og Foss er forskjellen mellom lav og høy. En annen dimensjon er forskjellen mellom høy og høy. Blant eliteskolene i Norge er Oslo Katedralskole. På Jens Stoltenberg og Jan Bøhlers gamle skole får Ap 28%  og SV 18% oppslutning.  Og elitebarnas radikalisme sender Rødt opp som fjerde størst på Katta med over 11%. Bare Høyre med 16%  ødelegger det rødrøde bildet på skolen. Høyre-ungdom som ikke vil være så alene, kan velge Jonas Gahr Støres skole Berg på Tåsen nordvest i Oslo. På skolen i det bynære villapregede området var Minervas tidligere redaktør Nikolai Astrup elev. Der har Høyre 25% av stemmene. Nest størst etter Ap med 30%. Venstre med oppsiktsvekkende 23% har forsynt seg godt på bekostning av Høyre.

Handelsgym rekrutterer framtidas ledere i norsk næringsliv, og dermed mange av barna til dem som har jobber høyt i næringslivet i dag. Altså Katta-elevenes rikere, mindre dannede søskenbarn. Bergs 25% til Høyre er lite imponerende om vi ser på Handelsgym, hvor Høyre får 55% av stemmene, mens Frp bare får 7.

Skolevalgene klargjør at partiene speiler et hierarkisk sosial rom. Høyre og SV plasserer seg høyt og Frp lavt. SV er for kommende kulturkapitalister mens Høyre er for rene kapitalister. Ap har et bein i proletariatet og et hos framtidas statsforvaltere. Framtida ser mørk ut for SV, som mister prestisjevelgere til Ap og akademikeropprørere til Rødt. Venstre ser ut til å kunne ta en god bit av villa-Høyres barn.

Det sosiale rommet er også et rom hvor mennesker har ulike interesser i ulike posisjoner. Særlig i de høye posisjonene er mennesker blinde for sammenfallet mellom egne meninger og egne interesser på en måte som gjør det lett å betrakte dem som mener noe annet som lurt eller umoralsk. Med et slikt utgangspunkt forklares proletariatets valg av Frp med at velgerne stemmer mot sin interesse. Med samme verdensbilde kan Frp-velgerne noe paradoksalt kritisert for å ha for snevre interesser, for eksempel i lave bensinpriser. Det er kanskje noe i begge påstandene, men at folk stemmer i tråd med sin interesse er en analyse som gir mening for de fleste partienes velgere. Det er jo ikke sånn at Høyres velgere med høy inntekt er uten interesse i lave skatter, eller at SV-velgere med jobber i offentlig sektor er uten interesse i skatteinntekter eller at det offentlige tar ansvar.

I familien primært, men også i skolemiljø og vennekrets, gjøres interesse om til moral. I skolevalgene, som i valget, gjøres interesse og moral om til partipreferanse. Høyre og SV representerer velgere som i stor grad har interesse i å vise det moralske i sitt prosjekt. Men partiene har ikke noe å vinne på å tro at de kan lure andre slik som de klarer å lure seg selv.

• Tangens tidligere valgkommentarer finner du her: Sabotasjestemmer, Twingspartiene, Kampen om tømrerne, menneskesyn.