Det trengs ikke en statsfinansiert TV-kanal for at folket skal få sin daglige dose underholdning.
NRK lever høyt på den politiske, kommersielle scenen. I dag feirer de at de er folkets valgvinnere. 200.000 flere seere enn TV2. Hipp hurra. Civitas Hallstein Bjercke har brukt andre kriterier enn seertall – nemlig dybde, kvalitet og seriøsitet – og kommer frem til et helt annet resultat: ”NRK har gått fra brød og sirkus til bare sirkus.”
I NRKs høstprogram, som ble lansert med brask og bram for et par uker siden, ble de kommersielle storsatsingene presentert: ”De ukjente”, hvor kjendiser skal testes for fordommer, og ”Den norske humor”, talentkonkurranse for humorister. Begge deler sikkert herlig morsomme, enkle, overflatiske programmer som pleier det norske folks underholdningsbehov.
Jeg har virkelig ingenting imot flotte seershow. Tvert imot. Men dette er strengt tatt noe markedet kan fikse helt på egenhånd. Seertallene fyker opp og reklameinntektene inn. Det trengs ikke en statsfinansiert TV-kanal får at folket skal få sin daglige dose underholdning.
Skal man ha offentlig støtte, må man til NRK. Skal man til NRK, må det være kommersielt brukelig.
Men det er flere deler av NRK som konkurrerer direkte med private tjenester. Et eksempel er storsatsingen på nettsiden. Nettsiden til NRK, en nyhets- og underholdningsmaskin, konkurrerer med andre nettaviser og nett-tv-kanaler. Trengs det virkelig offentlige subsidier for å få frem en nettside som presenterer de mest populære nyhetene på lett forståelige måter?
At dette hindrer nyvinninger er åpenbart. Jon Hustad påpeker, i Journalisten, en interessant utfordring. Mediehusene er i dag på jakt etter fungerende forretningsmodeller i en verden der reklame på internett ikke gir nok inntekter. Brukerbetaling er en mulighet. Men når NRK konkurrerer med statens penger i ryggen og tilbyr alle gratis innhold, gjør det at innovasjonen hemmes og valgalternativene blir færre.
NRK bryter i dag helt klart med prinsippet om markedssvikt, nemlig at det offentlige skal bidra der det private eller markedet ikke kan levere selv. Og innen både TV og internett kommer dette problemet bare til å bli større.
En annen side av dette er at staten (gjennom lisensen) i stedet burde brukt pengene på å styrke det som markedet ikke leverer.
Skal man lage TV-serier i dag, er man avhengig av å få avtaler med de store TV-kanalene. Her konkurrerer TV2 og NRK på lik linje, i et marked som utvilsomt er kommersielt og ville fungert også uten en kanal med statlig støtte. Samtidig gjør det at mindre, smalere miljøer mangler alternativer. Skal man ha offentlig støtte, må man til NRK. Skal man til NRK, må det være kommersielt brukelig.
Riktignok fordeler Norsk Filminstitutt rundt 359 millioner, hovedsaklig til film, men også til TV-produksjoner. Men da støtter de helst store, dyre høykvalitetsproduksjoner som NRK ikke støtter selv. Uansett er dette småpenger sammenlignet med NRKs 4 milliarders budsjett.
På sikt gjør alt dette at den offentlig støtten må bygges om. Fra å støtte et konsern som konkurrerer med like gode tilbud i det private markedet, til å støtte mindre miljøer og produsenter som trenger et ekstra dytt for i det hele tatt å ha muligheter. NRK er en levning fra tiden da massemedier var nytt og andre aktører ikke-eksisterende.
Slik det er nå bidrar NRK til å svekke mangfoldet, fordi de satser på de samme publikumsvinnerne som alle andre.
Kristian Meisingset er kulturredaktør i Minerva. Kan følges på Twitter: @meisingset.
Så kan man jo spørre seg hvorfor statskanaler som NRK og BBC på mange måter ser ut til å være bedre på å produsere bedre program enn sine private konkurrenter. Ser man på salgstall for DVDer av egenproduserte serier tar jo BBC helt knekken på sine private konkurrenter. USA er jo et veldig stort land, og ser også ut til å være det eneste landet der det private marked alene er istand til å produsere kvalitetsunderholdning. Andre steder uten offentlige subsidier til kultur er suksess meget flyktig. Hong Kong sin filmindustri var for tyve år siden en storsuksess uten offentlige subsidier, det var verdens tredje største filmindustri. Idag er hele industrien så å si utradert og ifølge det siste jeg har lest produseres det idag flere filmer i Norge…
Mrk: Jeg er ikke mot offentlige subsidier. Men mot at de skal brukes til å finansiere den kommersielle siden av NRK som uansett ville kunne klare seg i et privat marked.
Jeg tenker at modellen NRK er bygget over – at man har én organisasjon, én struktur, som fordeler så mange penger – er bygget over et gammeldags system hvor infrastruktur var så viktig. I dag løses mye av dette opp. Produksjonskostnader går ned, distribusjonskanaler går opp, det er mye mer mulighet for en mer desentralisert og åpen modell som i større grad kan treffe mindre aktører i stedet for en svær maktkoloss.
[...] han går ikke inn på problemet NRK. Som jeg tidligere har kritisert, gjør statsfinansierte NRK at innovasjon og eksperimentering med alternative forretningsmodeller [...]