En regjering av Høyre og Fremskrittspartiet etter 2013 vil forandre Norge mer enn noen regjering siden Kåre Willoch. Den vil utgjøre et klart alternativ, selv om den ikke lover eller kan levere noen blå revolusjon.
Etter det borgerlige valgnederlaget ønsker noen fortsatt å satse på et bredt borgerlig samarbeid mellom Høyre, FrP, Venstre og KrF, slik Minervas samfunnsredaktør Nils August Andresen tok til orde for i går. Andre antar at Høyre og Fremskrittspartiet må finne sammen før valget i 2013. Jeg deler denne oppfatningen, og avskrev sentrum på tirsdag.
Denne artikkelen handler ikke om hvordan dette skal skje, eller hvilken form et slikt samarbeid skal ha før valget – for eksempel om det skal foreligge noen form for omforent politisk plattform. Jeg tror ikke det er nødvendig.
Isteden vil jeg skissere hvordan de to partiene kan samarbeide om en reformplattform for Norge etter valget. Her må det gis og tas i forhandlinger, og slikt er vanskelig før et valg.
Det kan bli vanskelig å få rent flertall for de to blå partiene. Noen ganger finnes det samarbeidspartnere for deler av reformpakken nedenfor, andre ganger ikke. Vurderinger av dette og mulighetene for å få flertall for en slik politikk faller utenfor rammene av denne allerede lange artikkelen.
I: Betydelige, men profilløse skattelettelser
En blåblå regjering må legge frem skattelettelser som er høyere enn det Bondevik II fikk til. Høyre vil insistere på at en del av disse lettelsene skal bidra til å styrke økonomiens vekstevne og FrP er ikke uenig. Begge partier, men særlig FrP, er opptatt av at skattelettelsene har en ”sosial profil” – dvs. at også dem som ikke betaler særlig mye skatt fra før, får en del av lettelsene.
Innslagspunktet for toppskatt vil bli hevet, men satsene trolig ikke rørt. Særlig FrP er veldig sensitive for avisenes tabeller som viser at ”de rike” får store lettelser. Derfor blir det også gitt solide lettelser i bunnen, trolig i form av økt bunnfradrag, selv om jeg mener at innføringen av et nytt lavt trinn på 15% ville gi bedre incentiver til arbeid, fordi marginalskatten ville bli lavere for flere.
Etter sterkt fokus på formuesskatten i denne valgkampen, vil den stå høyt på kuttlisten også i 2013. Arveavgiften ryker også, men det dreier seg ikke om mye penger, bare omkring 2 milliarder kroner.
En del av disse lettelsene vil øke skattegrunnlaget gjennom økt vekst og høyere sysselsetting, og dermed blir provenytapet mindre enn ved en mekanisk beregning – såkalt dynamisk skattepolitikk. Men skattelettelsene er langt fra selvfinansierende.
Lavere bilavgifter
Gapet mellom den samlede avgiftsbelastningen på bil og hva som brukes på veiene har økt kraftig de senere årene. Her må FrP få noe, og de aller fleste Høyre-velgerne vil juble. I flere tiår har politikerne vært enige om at bilavgiftene bør dreies fra eie og kjøp til bruk, uten at særlig mye har skjedd. Miljøhensyn tilsier at bensinavgiften opprettholdes. Derimot kan man fjerne hele årsavgiften, selv om det er temmelig kostbare – ca 8 milliarder kroner, eller gi tilsvarende reduksjoner i registreringsavgiften, noe som kan selges inn som et miljøtiltak. FrP må få til en nedgang i bruk av bompenger i nye prosjekter, men å ta dem vekk i allerede igangsatte eller ferdigstilte prosjekter blir altfor kostbart.
For øvrig vil FrP trolig få noen symbolske men ikke altfor dyre lettelser i avgifter som irriterer dem. Sin taxes – alkohol, sukker, sjokolade er aktuelle kandidater, mens tobakken nå er blitt så utrendy at den ikke har noen politiske forkjempere.
Et lite bidrag til å finansiere disse lettelsene vil være å fjerne den nedsatte momssatsen for matvarer. Dette er Senterpartiets hjertebarn, og å irritere Senterpartiet samtidig som man skaffer til veie midler til andre avgiftslettelser, vil glede både FrP og Høyre.
II: Innsparinger er vanskelige
Bondevik II-regjeringen var nesten totalt ute av stand til å finne reelle innsparinger på budsjettene. Ingen liker å kutte, og sentrumspartiene aller minst. Men en blåblå regjering kommer ikke utenom å finne betydelige kutt, og er den eneste regjeringskonstellasjon som kan få til dette.
U-hjelpen reduseres og spisses
De siste årene har u-hjelpen økt betydelig. Samtidig har kritikken mot dens manglende effekt økt, og blitt stuerent gjennom at også mange stemmer fra Afrika og andre områder som mottar hjelp har kommet frem med sin kritikk. Høyre har derfor lettere for å være med på å droppe de kvantitative målsettingene (andel av BNP) som har styrt så langt, der vår snillhet måles i hvor mye vi gir bort, ikke i hva vi oppnår. Noen milliarder kan kuttes på dette budsjettet. Det ligger også an til en omfattende omlegging av u-hjelpen, for eksempel med konsentrasjon om færre mottakerland, strengere krav til mottakerne, og færre konkurrerende målsettinger.
Færre, men frie bønder, billigere mat
Det er penger å hente på landbruksstøtten, men Fremskrittspartiets iver etter å kutte her er blitt merkbart mindre i de senere år og gjør det lettere for Høyre å bestemme størrelsen på kuttene – noen få milliarder her.
En blåblå landbrukspolitikk dreier seg om å gjenreise den frie bonde som næringsdrivende, isteden for halvveis statsansatt. Den gjenværende støtten kan endres radikalt fra produksjonstilskudd til betaling for å holde kulturlandskapet i hevd eller betaling for klimagoder.
Det finnes et betydelig effektivitetspotensial i jordbruket, men da må man være villig til å sanere de minst effektive brukene, og godta at jordbruket blir sterkt svekket i deler av landet med dårligst naturlige forutsetninger (bortsett fra der de klarere å lage sine egne unike nisjeprodukter).
Både Høyre og FrP er klare frihandelstilhengere, og jordbruket er det store unntaket fra den generelle norske frihandelslinjen. Liberalisering her vil redusere norske matpriser, og oppveier dermed elegant effekten av at man tar bort den lave momssatsen på mat.
Endelig sykelønnsreform
Det er grenser for hvor lenge man skal vente på effekten av en IA-reform som ikke virker. En blåblå regjering trenger desperat å frigjøre penger, og da kommer sykelønnsordningen under press. Riktignok har Høyre og FrP gått vekk fra tidligere standpunkter om reduksjoner i 100 prosent sykelønn fra første dag, men begge partier er i sine sterke øyeblikk tilhengere av dette. Dersom sykefraværet er enda høyere i 2013 enn i dag, kan en FrP-Høyre-regjering gjennomføre noe som ligner på Sandman-utvalgets balanserte forslag. Det betyr lavere kompensasjon for arbeidstakeren og større ansvar og utgifter for arbeidsgiveren. Begge gruppene kompenseres gjennom skattelettelser, men helst slike som regjeringen uansett hadde tenkt å gjennomføre. En sykelønnsreform frigjør mange milliarder kroner direkte, gjennom at mer av kostnadene bæres av arbeidslivet, og dessuten kan man budsjettere med forventninger om at fraværet faktisk vil gå ned.
Handlingsregelen utvannes ytterligere
FrPs alternative budsjettforslag bryter handlingsregelen så det suser, men er likevel langt fra så sjenerøse som en kan få inntrykk av ved å summere alle partiets løfter utenom budsjettprosessen. Høyre er heller ikke absolutte forsvarere av regelen. En så sterk tilhenger som tidligere finansminister Per-Kristian Foss brøt den i tre av fire budsjetter. Riktignok var konjunkturene ikke så gode under Bondevik II som de tre første årene av Stoltenberg II, men det er tydelig at det er litt å gå på her. Når vi nærmer oss 2013 har Stoltenberg-regjeringen trolig brutt den nesten kontinuerlig, siden det blir for politisk kostbart å jobbe seg ned igjen fra de ekstraordinære utgiftene i 2009.
Det skulle derfor ikke være så politisk vanskelig å møtes et sted mellom en streng oppfølgning av handlingsregelen og et merforbruk i takt med det FrP legger opp til, ca 30 milliarder i året. Høyre kan ha behov for å redde ansikt gjennom ”tekniske” justeringer, for eksempel fond som holdes utenom handlingsregelen. Dynamiske effekter av lavere skattesatser kan også regnes inn.
III: Begrenset rom for økte utgifter
Selv med betydelige innsparinger på disse områdene nevnt ovenfor, og litt småtteri som jeg kommer til nedenfor, og en litt romsligere tolkning av handlingsregelen, vil det etter skattelettelsene være begrenset handlingsrom på utgiftssiden.
Høyres prioriterte utgiftsøkninger er ganske beskjedne, stort sett begrenset til forsvar, veier og forskning. Her kan det klattes med en liten milliard eller noen hundre millioner her og der.
FrPs ambisjoner innen helse og eldreomsorg er derimot enorme. Siden dette også er sentralt i Fremskrittspartiets velgerappell, tror jeg at dette er den største utfordringen for å få en blåblå regjerings budsjetter til å henge sammen.
Omsorgs- og helseutgiftene fortsetter opp
I FrP-samfunnet er lokaldemokratiet ribbet for omtrent alle oppgaver. Her står partiet imidlertid alene, og FrP får ikke gjennomslag for at staten skal overta ansvaret for eldreomsorgen. I posisjon er det ikke engang sikkert at FrP vil presse særlig hardt på for å få det til. Ressursene, som aldri var noe problem i opposisjon, er svært begrenset i posisjon. Det dreier seg både om penger og om hender.
FrP vil oppdage at lokaldemokratiet har en nyttig funksjon som syndebukk. Når FrP-velgeren ikke øyeblikkelig når nirvana, der alle helse- og omsorgskøer er borte, og alle eldre og syke får alt de ber om med det samme, er det naturligvis inkompetente og vrangvillige lokalpolitikeres skyld. Har de ikke nettopp bygd nytt kulturhus?
Helsebudsjettene har økt kraftig i de senere år, og produksjonen har også økt. Men et helsevesen med svært lav egenbetaling blir aldri køfritt, siden ny teknologi hele tiden utvider mulighetsrommet. Og et helsevesen der penger pøses inn, blir ikke mer effektivt, selv om sektoren hele tiden skriker og bærer seg over urimelige effektiviseringskrav. Nordiske sammenligninger viser at det norske helsevesenet er det minst effektive.
En blåblå regjering vil forsøke å få til effektivisering enten gjennom enda en reorganisering som tar vekk dobbeltfunksjoner og utnytter stordriftsfordeler (alltid en oppskrift på lokal motstand) og gjennom endringer i finanseringssystemet. Effekten av dette er imidlertid usikker, og vil i sin helhet gå til økt produksjonsvolum.
En slik regjering vil også ta i bruk private tilbydere, primært for å fjerne køer. Vel og bra, men det kommer til å koste penger. Det er derfor ingen grunn til å tro at veksten i helseutgiftene skal bremses med et regjeringsskifte, særlig ikke fordi eldrebølgen bare forsterkes fremover.
Ingen trygdeinnsparinger
Alle partier på Stortinget med unntak av FrP har vært med på pensjonsforliket. Innsparingene og jobbincentivene i forliket er langt svakere enn opprinnelig tenkt gjennom Pensjonskommisjonens arbeid og senere, men FrP har vært imot av feil grunn: Partiet har hevdet at så mye oljepenger som Norge har, er det ikke nødvendig å stramme inn i det hele tatt. Høyre vil insistere på å opprettholde det forliket partiet har forpliktet seg til. Men FrP kan presse igjennom en større økning i minstepensjonen enn det som ligger til grunn i forliket, for å tilfredsstille sine populistiske instinkter.
Begge partier vil gjerne redusere antallet på uføretrygd. Jeg tviler på om de tør foreta innstramninger som monner. Redselen for å fremstå som usosiale er lammende. Sosialdemokratiet har vunnet kampen om ansvaret for folks velferd: Den tilhører staten, ikke individet.
IV: Andre reformer
Norge er modent for reformer på en rekke områder som ikke vil gi vesentlig utslag på budsjettene. Her dreier det seg delvis om å utfordre sterke interessegrupper, eller om verdivalg.
Færre og mer effektive kommuner
En kommunereform som reduserer antall kommuner og fjerner fylkeskommunen er overmoden. Alle partier sliter med motstand i egne rekker, men en blåblå regjering er den konstellasjonen som har best sjanser til å manne seg opp til å gjennomføre noe slikt. En mer effektiv kommunestruktur vil over tid føre til milliard-innsparinger, men gevinsten tas primært ut i mer og bedre kommunale tjenester.
Nedsalg og konkurranseutsetting
FrP dreide i en periode i retning økonomisk nasjonalisme og såkalt aktiv industripolitikk, men har i det siste vært på vei bort fra dette igjen. Dermed skulle de to partiene fort kunne bli enige om nedsalg i strategiske viktige selskaper innen finans og energi, men slik at staten beholder en kontrollerende post. I andre selskaper, som Yara, Mesta, Entra og kanskje Telenor kan nedsalget bli mer omfattende.
De to kan også lett bli enige om mer markedstenkning innen offentlig sektor – mer bruk av stykkpris og interne markeder innen helse og skole, mer bruk av resultatlønn, fleksible arbeidsvilkår, bedre vilkår for private konkurrenter, mer bruk av anbud og konkurranseutsetting. Her gjelder det først og fremst å bli enige om utformingen av den nye politikken – det er ingen prinsipielle uenigheter mellom de to her.
Friskolesatsing
Bondevik II fikk bare så vidt sådd kimen til større konkurranse og mer privat innslag i skolen. Tiltakene var for svake og kom for sent til at det var mulig å etablere en sterk pressgruppe for å fortsette denne politikken. Fra 2013 må en blåblå regjering sørge for at det blir etablert nok friskoler til at det blir politisk umulig å reversere ordningen senere. Svenskene har klart det.
Fremskrittspartiet har lenge gått inn for å likebehandle privat og offentlige skoler økonomisk, og tillater også kommersielle skoler. Høyre har ikke funnet penger til det første og vært redd for det siste, selv om Kristin Clemet var åpen på at det skyldtes en politisk vurdering, og ikke hadde noen prinsipiell forankring.
Det trengs to store grep. Bondevik II gikk inn for å videreføre den norske praksisen med at friskoler kunne ta skolepenger, men ikke utbytte. Dermed ekskluderes for-profit-kjedene som er pådriver for mye av skoleutviklingen i Sverige, og man kommer alltid opp i trøbbel fordi disse kjedene likevel forsøker å posisjonere seg i markedet ved å skjule at de er profittorienterte. I Sverige er det forbudt med skolepenger, men tillatt med profitt. Det er en mye bedre modell. Men det forutsetter også at det offentlige slutter å diskriminere friskolene økonomisk. De må få en støttesats som er like høy som de offentlige skolene, og kostnader til lokaler må inkluderes i tilskuddsgrunnlaget. Ekstrakostnaden ved en slik reform er overkommelig, og kan finansieres innenfor dagens skolebudsjetter, siden årskullene som kommer inn i skolen i de nærmeste årene er betydelig mindre enn de som går ut av skolen.
Kamp og kompromiss i innvandringspolitikken
Asylpolitikken går i bølger i Norge, og både driver og påvirkes av antallet som til enhver tid strømmer til. Men det er ingen tvil om at en blåblå regjering vil stramme til på kriteriene for å få opphold, på bevegelsesfriheten for udokumenterte asylsøkere og lempe på kravene for utsendelse. Utlendingsnemda blir nedlagt og klage- og utsettelsesadgangen radikalt redusert. Dette gir en ekstraeffekt gjennom at det signaliserer at sjansen for å vinne frem med asylsøknaden i Norge er mindre. FrP får langt fra oppfylt sine kvantitative mål, men de vil kunne vise til en kraftig nedgang i antallet. Det har også en innsparingseffekt.
I integreringspolitikken er partiene ganske uenige, men det er en voksende skepsis innen Høyre. Her ligger det an til kompromisser. FrP må godta at det ikke bare brukes pisk, men også litt gulrot, for eksempel i språkopplæringen, selv om det skulle innebære positiv forskjellsbehandling av innvandrere. Høyre kan kanskje gå med på å gi FrP en symbolseier, for eksempel ved å innføre dansk praksis ved familiegjenforening (24-års-regelen) eller obligatorisk underlivsundersøkelse for å hindre omskjæring av jentebarn i utsatte innvandrergrupper.
På arbeidsinnvandringsområdet må derimot FrP gi etter. Norge vil fortsatte trenge arbeidskraft utenfra, ikke minst innen omsorgssektoren. Høyre bør utforme målrettede tiltak for å rekruttere arbeidsinnvandrere der Norge mangler folk. Det vil bare den mest innvandringsfientlige delen av FrP kunne argumentere imot.
Regjeringssamarbeidet vil føre de to partiene nærmere hverandre også retorisk. Høyre vil skjerpe språkbruken i asylpolitikken, være nyanserte i integreringspolitikken – påpeke problemene, men ikke overdrive dem, mens FrP må tone ned sine mer overspente utspill og snakke pent om innvandrere som vi har bruk for og som gjør en nyttig innsats for samfunnet.
Stillstand i verdispørsmål
Fremskrittspartiet er ikke sjelden mer liberale enn Høyre i sentrale verdispørsmål, men ingen av partiene er konsekvent på den ene eller andre siden. Flere av de mest omstridte spørsmålene vil uansett ha blitt avklart av den rødgrønne regjeringen innen 2013. Statskirkedebatten er trolig lagt død for en tid med det brede kompromisset som nylig er inngått.
Dersom Ap mot formodning skulle gå inn for legalforskrivning av heroin, vil FrP hindre Høyre i å reversere dette. Den kjønnsnøytrale ekteskapsloven vil ha ”satt seg”, og FrP kan bare glemme å endre den. Det samme gjelder liberaliseringen av gen- og bioteknologi-loven, men her er det Høyre som må glemme innstramninger. Fremskrittspartiet vil ikke kjempe for aktiv dødshjelp, selv om de har allierte innen Høyre. Her må først debatten gå utenom partiene, og flere må slutte seg til FrPs standpunkt, dersom det da ikke er forlatt i mellomtiden.
Energi, miljø og klima
Høyre har i siste periode vært litt på glid tilbake mot å prioritere energitilgang og industrivekst når miljøkonflikter kommer på bordet. Partiets nei til videre vannkraftutbygging er myket opp, og Høyre er entusiastisk tilhenger av oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen.
Noe av det første en blåblå regjering vil gjøre er å fjerne hindringene for oljeboring i nord. Utredningene vil trolig være ferdige i 2013. Det er bare å gi klarsignal. Det vil bli gitt grønt lys for et par kontroversielle vannkraftprosjekter, men det vil ikke monne stort i den store sammenhengen.
Fremskrittspartiet har på sin side langt på vei anerkjent behovet for å gjennomføre klimatiltak, selv om partiet fremdeles er usikker på den vitenskapelige basisen. De to kan møtes i en satsing på tekologiske løsninger på miljøutfordringene, og vil finne rom for en viss utvidet forskningssatsing på dette området. Kanskje kommer det også sjenerøse investeringstilskudd til nyvinninger innen fornybar energi dersom Høyre trenger å pusse den grønne profilen og/eller Fremskrittspartiet kan overbevise seg selv om at dette er fornuftig aktiv industripolitikk.
Grønne sertifikater vil være på plass før 2013, og vil sammen med det europeiske kvotehandelssystemet gi vesentlig høyere kraftpriser i Norge enn vi er vant til. FrP vil måtte akseptere at dette er en ”pris” og ikke en ”avgift”. Men utover dette vil regjeringen være forsiktige med ytterligere tiltak som går direkte ut over forbrukerne, slik som avgifter.
Kulturen dreies i privat retning
Jeg er enig med Nils August Andresen når han skisserer et kompromiss der FrP går med på å opprettholde en betydelig støtte til kulturlivet, men slik at private penger i større grad trekkes inn. I den ferske utgaven av Minerva (papir) foreslår jeg at skattebetalerne får direkte styring over en del av sine skatteinnbetalinger og for eksempel kan kanalisere dem til de kulturprosjektene de selv foretrekker, etter samme logikk som grasrotandelen til Norsk Tipping. Økte skatteincentiver for støtte til kulturlivet i en eller annen form vil komme. FrPs oppgave blir å sørge for at dette kommer istedenfor direkte offentlige bevilgninger, ikke i tillegg til dem.
Ingen selvmordsparagraf i EU-saken
FrP blir ingen pådriver for norsk EU-medlemskap, men er heller ikke kategorisk imot, slik SV, Sp og KrF er. I denne saken har FrP alltid fulgt svingningene i folket. Dersom Høyre skal kunne innlede en medlemskapsprosess etter 2013, er det som skal til at folket ikke lenger er klart imot, men i det minste delt omtrent 50/50.
Utenrikspolitikken for øvrig vil preges av en noe mer USA-vennlig og noe mindre FN-naiv linje, men uten store endringer. Afghanistan-engasjementet er trolig uansett avviklet innen 2013.
En blåblå regjering står foran store utfordringer, men jeg tror at mulighetene for å finne frem til en felles politikk i regjering er gode, også uten å forverre den statsfinansielle balansen nevneverdig. En slik regjering vil forandre Norge mer enn noen regjering i hvert fall siden Kåre Willoch. Den vil utgjøre et klart alternativ, selv om den ikke lover eller kan levere noen blå revolusjon.
- Jan Arild Snoen (f. 1964) er tidligere utredningsleder i Fremskrittspartiet og medlem av Høyre siden 1998.
Det der er jo bare BondevikIII. Tafatte forsøk på å temme trollet utifra en fintfølende og moderat hestehandel mellom dannete samtalspartnere. Pirk som i dag. Situasjonen kan være mer dramatisk i 2013 med sammenbruddets rand på en del områder og det krever større grep.
Å akseptere at en stor andel av arbeidskraften er passivert, førtidspensjoneringen, uføretrygdene, å ta for det gitt at omsorgssektoren bare skal ese i med ubegrenset innvandring, overdimensjonert og inkompetent skole, akademiske studier for å passe unger og eldre, skyfle papir og alskens kategorier bokførerviktigpettrer – det må til mye bedre allokering ganske enkelt. 70 000 flere ansatte i offentlig sektor under Stoltenberg tilsvarer et par stående divisjoner med logistikk Forsvaret skulle behøve. Massive avkortninger av byråkratier er helt nødvendig kanskje så mye som en faktor 5. Frp har vel ikke direkte markedsført denne siden av medaljen men slike hestekurer er gjennomført før.
Det er jo bare å lese dagens E24 der tom SSB sier at business as usual har såpass mye innebyggde motsetninger at det bryter sammen. Større delen av befolkningen gjør altså feil saker eller ligger deprimert på sofaen. Noen påstår næringslivet er hypereffektivt, det er vel også et tegn på høyt blodtrykk. Statsfinnasiell balanse ? Byråkratiet når jo snart sovjetisk nivå og kommer å krakkelere under sin egen tyngde.
I korthet må flere en hel Grande Armee ut av glasshus eller passivitet, slutte med akademiske fjollerier og papirflyttinger og begynne med vettig og ofte manuell virksomhet. Varme hender, veiarbere, sesongsarbeidere i større gårdssammenslutninger, avansert robotstyring, sluttet orden. Flere bør stimuleres til å være hjemme med barn og eldre. Det høres ut som PolPot men hvor vanskelig kan det være å styre om fra sløvsurfing på Lillehammer til landskapsarkitektur langs en nylagt E6 feks ?
Ja, dette liker jeg. Etter 8 år med sosialistisk politkk tror jeg befolkningen kommer til å ha fått nok. Spesielt hvis Stoltenberg velger å gi etter for Halvorsens nei til oljeboring.
Når landene rundt har omstilt seg etter finanskrisen og vi i Norge fortsetter med det samme gamle kommer det til å bli et nødskrik for en blåblå regjering. Vi tapte valget, men vant trolig på lang sikt. En blåblå regjering er fult mulig.
Gjesp!
Skuffende. Gammel grøt. Hvem vil tenne på slike ideer? Det som er fundamentalt galt med skolen vil ikke bli et hår bedre med friskoler.
Høyre har én sjanse: Realpolitikk. Stikk fingeren i jorden og gå i rette med det som svikter i skolen. Det alene gir 15 prosentpoeng økt oppslutning.
Uhjelp kan effektiviseres til de grader at det vil utrydde verdens (nød)fattigdom på kort tid. Norges befolkning har et godt hjerte og det vil appellere nok til ytterligere 5-10 prosentpoeng.
Urettferdige og fordyrende skatter/avgifter opptar folk veldig mye: Fjern bomstasjoner, veiavgift, flytteskatt. Det er konkrete ting og befolkningen lengter etter konkrete løfter. Nye 5 prosentpoeng om partiet klarer å finne frem til de helt opplagte kommentarene som gjør det tåpelig å fremsette påstander om at det skal stjeles fra eldreomsorgen.
Å rydde opp i forhold til offentlige overgrep opptar en høyere antall enn politikere er klar over. Å fremstå som tydelig og sterk og overbevist om at det skal ryddes opp, og hvordan det skal gjøres, vil ha stor appell. Spesielt om det loves å forhindre nye overgrep.
En klar ide om hvordan Nav skal profesjonaliseres og effektiviseres står høyt på velgernes ønskeliste, men det krever innsikt i ledelse, opplæring, utvikling og resultatorientering. Det berøre flere velgere direkte enn antallet som stemte Høyre.
Sannheten om sykefravær virker som en risikosport, men landet lengter etter å høre løfter om at det vil gjort noe.
Det er selvsagt mye, mye mer velgerne lengter etter, men Høyre er sannsynligvis ikke partiet med nok mot til å lansere løsninger som er så fremtidsrettede og etterlengtede.
Når får vi høre dette fra en politiker: Lav pensjonsalder krever at du betaler inn høy skatt i unge og travle og flotte år, for å finansiere en tidlig alderdom uten plikter, med mye sykdom, høy riskiko for psykiske problemer og sterkt forkortet levealder?
Hvem tør? hvilket parti tør å tro at folket lengter etter å høre det alle vet og tenker?
Det er på tide Snoen snor seg?
Gårsdagens løsninger på dagens problemer er i ferd med å bli gammeldags.
Jan, “Uhjelp kan effektiviseres til de grader at det vil utrydde verdens (nød)fattigdom på kort tid.”
Er du seriøs her? Kanskje like dumt utspill som Halvorsens pennestrøk for de fattige.
Selvsagt er jeg seriøs. Du må den riktige ideen og sette alle krefter og ressurser inn for å gjennomføre den. Det samme gjelder for krigen i Afghanistan. Den kan vinnes, men ikke gjennom å gjøre det som alltid er gjort. Selv i en situasjon der vi i den vestlige verden rettferdiggjør
drap og lemlestelse med målet/hensikten, skal alt som burde fungere gå foran det som fungerer.
Militære ledere kommer hjem, går til nrk, roper varsku og sier at krigen er elendig ledet og direkte skadelig for den befolkningen som skal hjelpes, får det ingen virkning. «Vi må stole på at det ikke er slik!» Som forsvarsminister hadde jeg reagert annerledes, som ledende politiker hadde jeg vist et annet ansvar.
Det er med krigen som med uhjelpen, prosessen er vikigere enn resultatet. I begge tilfeller påfører vi helt uskyldige, forsvarsløse og utfattige barn lidelser og død.
Selvsagt kan den vinnes, men hensynet til alle personene det tas hensyn til, må settes til side. En ide må legges til grunn, og så må alle krefter dra i samme retning
Politikere må tørre å fremme ideen og gjennomføre den.
Det er nesten akkurat som norsk skole. Alle vet hva som egentlig er galt, alle vet at skolen tester ut alt som ikke vil fungere, alle vet at testingen viser at skolen ikke har pedagogisk kompetanse. Men kjenner du en politiker som tør å si det?
Alt de tør er å si at skole er viktig og at alle elever må gå tilpassset undervisning siden de er født med vidt forskjellige hjerner. Alle som har gått skole, og alle som går skole, vet at det ikke er slik, men det finnes ikke en politiker som tør å si det. Snoen vil Høyre skal samarbeide med frp, men han glemte å få med at frp vil legge ned skoler, fordi det er slik bensinstasjoner blir drevet.
Ukjelp kan effektiviseres til de grader at verdens (nød)fattigdom vil være utryddet på kort tid.
Til Jan
Krigen i Afghanistan kan vinnes…..
Hmmm…hvordan har det gått med de stormaktene som har prøvd dette tidligere?
Du skriver at krigen påfører barn lidelse og død.Alle kriger gjør det.
I neste avsnitt skriver du at at hensynet til alle(personer)må settes til siden.
Hvor mange uskyldige vi da bli påført lidelse og død?
Ang.U-hjelpen,den burde etter min mening sløyfes helt.
Men hvis du kan si hvordan den kan utrydde verdens nød på kort tid,er jeg villig til å forandre mening.(kanskje)
Til Snoens artikkel;
Jeg ville gått inn for å styrke nasjonalstaten(e),og da som en del av en konservativ politikk med raserealisme som en av hjørnesteinene.
Jan, problmemet i den tredje verden er mye mer sammensatt enn at en riktig ide skal lede dem ut av fattigdom. Og det er spesielt ikke ressurser de trenger, afrika er verdens mest ressursrike kontinent. Man trenger å gi dem en likestilt sjanse til å eksportere disse ressursene, slik at man kan forme et skikkelig marked. Man trenger altså å fjerne handelsbarrierene, og stoppe å gi penger i uhjelp som mest sannsynlig går til å opprettholde et korruptsystem.
Bondevik 2 fikk ikke fornyet tillitt av folket fordi det ble ført for mye høyre politikk. Hvordan du kan konkludere slik du gjør er derfor noe for lettvint og lite gjennomtenkt.Frps sentrale politikere i Norge har som sitt store forbilde i politikken – George W. Bush og lignende neo konservative kristene.Det er virkelig artig å kofrontere velgerne til Frp med dette (prøv selv).
Når det gjelder bistand til bl.a. Afrika hadde det vært greit om de store multinasjonale selskapene hadde latt noe av verdiene bli igjen til folket som faktisk eier naturressursene i eget land (vi i Norge skal ha mest mulig eierforhold til olje,fisk,fossekraft o.s.v.).Da hadde skattebetalerne sluppet å betale bistand til disse landene som kunne klart seg selv. Mesteparten av verdiene som “stjeles” fra den tredje verden blir ført til skatteparadiser som er en reell trussel mot vestlige demokratier.Overnevnte problemer bør av dere på høyre fløy tas alvorlig og komme fram til løsninger som er det motsatte av det dere alltid fremmer.
Persan, det var mange grunner til at Bondevik regjeringen ikke fikk fornyet tillit, for mye høyre politikk var absolutt ikke en faktor, snarere det motsatte.
Det er også mange høyre politikere som greier å tenke selvstendig når det kommer til George W Bush, så jeg ser ikke helt poenget ditt. Bilde er ofte mer nyansert enn hva mediene skal ha det til.
I en undersøkelse etter valget i 2005 var det uttalt av 70% av velgerne at det ble utøvd for mye høyrepolitikk og privatiseringstiltak.Det var folkets dom.
Med en blå,mørkeblå populistisk regjering vil nok etterhvert det norske folk betakke seg og vi trenger ingen regjering av denne valør for å styre landet.
Det er synd at Frp har klart å bli det største høyrepartiet i Norge. Hadde Høyre ført en klassisk anstendig verdikonservativ linje kunne det gått bra, men det er blitt ført en politikk som har prøvd å etterligne Frp og kun tenkt marked.Høyre appelerer i for stor grad til de “flinke”.Torbjørn Røe Isaksen er en kommende stjerne i Høyre,og det er bra. Jeg har lest en del av hans innlegg og kommentarer og det er for de fleste velgere for vanskelig og intetsigende.
Kåre Willoch er en av mine favoritter.Spør Frp hva de mener om det.Jeg har lest Adam Smith, Ayn Rand, Milton Friedman og har i mange år hatt gleden av å nevne diss personene til ihuga Frpere og omtrent ingen kjenner til personene.Sånn er det for folk flest.
Til Ole Johansen:
Det er riktig at det er lidelse og død i alle kriger. Det jeg mente var lidelse og død som følge av at hensynet til personer blant de landene som skal befri Afghanistan, går foran å oppnå målet.
En ide. En ledelse. Sikre områder som er under kontroll. Øke kontrollert område gradvis. Jobbe inn mot alt som forsinker prosessen med å sikre et stadig større område.
Sette inn store ressurser for å oppgradere sikret område til en best mulig og trygg levestandard. Gi en dollar hver dag til alle barn som går på skole, og en dollar for hvert barn til skolen. Ringvirkningene vil være presist det som er best egnet til å sette fart i naturlig utvikling, også på områder som likestilling og rettssikkerhet og helse. Det vil ta ett år eller to, men vil forårsake kulturendringer og positive holdninger til vårt nærvær og til krigen mot taliban. Hadde det vært gjort for åtte år siden, ville situasjonen i dag vært helt annerledes, ikke minst hadde krigen hatt stor aksept blant de land som deltar med soldater og på andre måter.
Angående uhjelpen; Gi en dollar hver dag (365)til alle barn som møter på skolen, og en doller hver dag for hvert barn til skolen. Barna tar med pengene hjem og ringvirkningene vil være formidable. det ligger litt mer i ideen, men om Norge brukte sine 30 milliarder hvert år på denne ene ideen, i tillegg til en skreddersydd plan for å dra med flest andre land, organisasjoner og personer, vil det ikke ta lang tid å få det fattigste landet på fote. utviklingen vil være så presist styrt etter naturlovene for vekst og utvikling i et land, at det ikke er mulig å gjøre det bedre. Til gjengjeld vil det fungere bedre enn alt annet. Så tar vi neste land, og ett til, hele tiden mens prosjektmidlene øker og øker….
Det er en helt sikker og veldig rask måte. den vil også sette fart i alle andre prosesser som adgang til markeder, bedre infrastruktur, demokrati, etc.
Mne du får aldri norske myndigheter til å slutte å finansiere prosjketer som ikke fungerer. det er for amnge andre hensyn å ta. Det er som med skolen, grunnen til at den ikke blir bedre, er at vi allerede har en som er basert på undervisning i strid med grunnleggende pedagogiske prinsipper og et enormt apparat som arbeider med å reparere for det.
Uhjelp kan effektiviseres slik at vi raskt utrydder verdens fattigdom, alt det krever er at vi gjør det som fungerer, og det krever et mot norske politikere og norske parti ikke har.
Et spørsmål til deg: Hvem skal være fører i nasjonalstaten med raserealisme som hjørnestein?
Kjære høyrevelger!
Ingen vil være uenig med deg at handelsbarrierer må fjernes, men jeg skulle ønske du hevdet at Norge burde fjerne alle barrierer overfor et land, og kompensere økonomisk for alle de som ikke andre land fjernet.
På den måten ville landet fremstå som en demo/bevis for at barrierne må fjernes (og gjerne argumentere med at de dreper uskyldige).
Forskjellen er at det ville være et prosjekt, hjulene ville rulle og vi trengte ikke enighet fra andre enn det landet vi skulle hjelpe. Det er handlings- og resultatorientert.
Det verste: For de industrialiserte landene ville det hatt så store fordeler, at det raskt ville vært selvfinansierende.
Det vil skje en dag, men vi trenger politikere av en helt annen kaliber enn dagens.
Persan : Frp er pragmatiske ( et skjellsord i fine kretser på linje med populisme) i den forstand at Ayn Rand og diverse annen rekved fra historien er slengt på skraphaugen. En del akademiske H-mennesker fortsetter dog sin pleie av slike husguder, det ansees en del av dannelsen.
Persan, hvis Bondevik politikk ble fremstilt som høyrepolitikk så skjønner jeg godt at folk ikke ville ha mer “høyrepolitkk”. Men uansett, èn undersøkelse er altså ikke nok til å dømme hva som gikk galt. Bilde er mer nyansert enn som så, kjære venn.
Og din karakteristikk av Frp viser din egen mangel på refleksjon, dessverre. Å tegne bilde av motstanderen som dum, gangner ingen, spesielt ikke dine egne argumenter. Det er slettes ikke alle som kjenner til Adam Smiths filosofiske verker, hvis det er det du siktet til. Men dette betyr ikke at de er dumme og ikke forstår “vanskelige” innlegg, dette handler mer om graden av interesse. Og du skal være passe blind om du velger å gi disse egenskapene bare til Frp velgere.
Og bare så det er sagt, noen av de mest interesante diskusjonene om blant annnet filosofer fra Machiavelli til John Rawls har jeg hatt med Frpere. Bare så det er klart.
Dette blir litt snusfornuftig, men kansje er en god enkelt vinn/vinn samarbeidsoppskrift er løsningen.
Det blir en utfordring
H-FRP har 40% oppslutning og mangler 10% for fleretall. Saken handler om hvordan vinne disse 10 prosentene (uten å tape det man allerede har) og samtidig motstå konstante angrep som underminnerer grunnlaget.
En ting er helt sikkert. H og FRP må dele det borgelige markedet mellom seg på en slik måte at de ikke kannibaliserer hverandre eller kannibaliserer markedet totalt og skyver folk i armene på motparten.
Man må definere mellom seg hvilke ståsteder det er;
1. Nedbrytende å være uenig på.
2. Hvilke saker det er greit å være uenig på og,
3. hvilke saker det er en fordel at man er uenig på
Den forståelsen ligger i bunnen. Man må akseptere at det interene styrkeforholdet (slik jens gjør) ikke avregnes matematisk, men at den ene part i noen tilfeller blør til fordel for den andre og til fordel for hele samarbeidet.
Summa summarum. Skal man lykkes med noe som helst, må man ha en felles borgelig vinnerstrategi og den må forfølges knallhardt
)
(la det gjerne inkludere KRF og andre, men jo flere parter jo høyere krav til disiplin og tydelige avklaringer)
Et poeng til slutt. Det snakktes tidligere om at man trengte 2 år for å vinne tillit før man gikk i samarbeidsforhandlinger. Det kan umulig være nødvendig
Jeg kan opplyse Persan om at det ikke er den liberal(istiske) fløyen i FrP som er dominerende, men den konservative og den populistiske. Populisme er bra når eliten sviker folket så jeg bruker populistisk som et honnørord i denne sammenheng.
Det å si at Ayn Rand er kastet på skraphaugen i Frp er helt feil. Er vel heller snakk om at personer som i Unge Høyre hadde blitt sett på som en småfeit, psykotisk nerd i et Unge Høyre lokallag ender opp som ledere for FpU. I Frp har man både Jørunn Rytmann, Anders Anundsen, Siv Jensen og flere på stortinget som helt åpent digger forfattere som Ayn Rand. Den største forskjellen mellom Høyre og Frp politikere er vel at Høyre politikere stort sett vokser fra Ayn Rand, noe Frpere sjelden gjør.
PeeWee, det var vel mitt poeng. Dugelige seniorer har både hatt en röd og en Rand-periode som de har vokst fra. H-folk som ikke skjönner dette er jeg meget skeptisk til : Denne skepsisen omfatter Clemet, Willoch og Röe Isaksen. Om Vanebo i sine unge år gjör seg ferdig med sin walkabout, tyder på kapasitet. Bedre med Rand enn med SV.Jeg konstaterer dessverre at PeeWee nå bare spyr galle istedet for å komme leseverdigheter. Hvor gammel er PeeWee ? Eller skal du jåle med alderen som en kjerring ?
Til høyrevelger:jeg har aldri uttalt noe om folks dumskap og vet at det skal man vokte seg vel for.Det jeg prøver å poengtere er følgende: politikk handler mer om folks følelser og meninger. Mitt poeng er at følelser og meninger ofte ikke handler om fakta i saker det berører. Politikerne sier ofte at velgerne er kloke og kanskje det er sant.Jeg tror reint personlig at politikken kunne blitt mer interessant for mange hvis flere realister kunne kommet mer inn i politikken og beriket den og fått tverrfagligheten som det ville gitt – en bredere horisont.Logikk og filosofi hadde kunne suplere for dagens økonomer/jurister og statsvitere.Vi må huske på at politikk er blitt et fag som setter store krav til utøverne, noe som kan skremme vanlige folk vekk fra politikken.
Logikk og filosofi : I politikken ? Erru gærn ! Vi trenger en Ronald med fulladete Coltrevolvere. Harukke lest Kant og Schopenhauer eller ? Norge holder på å gå under av giddalaushet eller moral hazard/ inkompetanse om du foretrekker salongfähige begreper. Vi har bingen full av gryn, 700 000 eller mer på sofalokket, presserende oppgaver i form av post-olje og eldrebølge. Vi behøver en maggie som kan avpolitisere fagforeningene, få tilbake lærerautoriteten, gjeninnføre sunn fornuft, sparke igang optimisme og kreativitet. Bare en Ronaldpolitikk kan skremme feite nordmenn til å sløye fisk, pelle jordbær, stelle eldre og lempe halvlitere. Og så dividerer noen om promiller av Ronalds manglende lønnsomhet – som vi kan betale kash.
At du og Ronald skal bestemme hva som er sunn fornuft er vel å ta for hardt i.
Nylig fremlagte undersøkelser viser at nordmenn slett ikke er så lite produktive som du og han Rimi Hagen vil ha det til.Næringslivet har også bedre kår enn høyresiden vil hevde.Senere tids undersøkelser viser dette.Maggi klarte å knekke fagbevegelsen som alltid er en hemsko for de få.
I Norge er det ca.100000 lag og foreninger.Bestående av massevis av høyrefolk som hele tiden prediker individulismen,men som de fleste av oss foretrekker felleskapet som den beste leveform.Ifølge en klok mann som kanskje ikke er ditt forbilde, Darwin,at vi som art har overlevd pga vår samarbeisevne.
Det er jo problematisk når 700.000 utenfor arbeidslivet beskrive som en katastrofe, i og med at andelen av befolkningen i arbeidsfør alder som er utenfor arbeidslivet er omtrent den samme i Norge som i USA. Hva er dessuten poenget med at flere nordmenn på død og liv skal sløye fisk eller pelle jordbær. Sannsynligvis er nytten av å få nordmenn til å pelle jordbær noe som går i minus i og med at lidelsen de som må pelle jordbærene i forhold til dagens forhold sannsynligvis er større enn den ekstra nytten folk får av å spise jordbær høstet inn av nordmenn.
Når det gjelder det å sløye fisk er det i stor grad høyresidens verdier med vektlegging av sosial status som har gjort at det er bedre å være trygdet enn jobbe med sløying av fisk. De fleste menn hadde nok heller solgt heroin enn å jobbet med å sløye fisk.
Det er jo også mulig at det bare er bra med litt giddalaushet. Amerikanske fattige er jo også preget av en stor grad av giddalaushet. Giddalaushet er derimot i stor grad fraværende i land som Singapore og Japan, og det er stresshelveter som ikke er særlig givende å bo i. Jeg mener faktisk at en av hensiktene med et sosialt sikkerhetsnett er å forhindre at landet forvandles til en menneskemaurtue i stil med Singapore.
Persan, hvor har du fått tak i denne vitenskapelige undersøkelsen? Det er et velkjent fenomen at Europeere er mye dårligere enn amerikanerne til å produserer jobber. Mye forde vi ser ned på amerikanerne som jobber på Mcdonalds eller pusser vinduer. Dette har vært en av EUs store problemstillinger, hvordan kan vi få europeere i arbeid. Så, det er vel kanskje ikke et sepesielt norsk fenomen, men et europeisk, likevel, vil jeg si at norge ligger muligens på toppen av denne listen.
Vi har et veldig stort sikkerhetsnett som gjør at noe av risikoen blir borte. Risikoen for å mislykkes er så godt som minimal her, noe som er helt greit å skryte av, føles godt for den enkelte, MEN som igjen fører til at nordmenn blir tafatte i forhold til andre land. Den samfunnsmessige konsekvensen er mye større. Det var ikke slik at norge kom ut av fattigdom ved at vi var innovative eller kreative, vi fikk en gave fra naturen som gjorde at vi kunne omsette milliarder, dette lider det norske samfunnet av. Vi har aldri hatt den omstillingen de har hatt i mange andre land.
Og Pewee, det handler ikke å bli slik som Japan eller Signapore der de har en helt annen arbeids kultur enn det vi har i Europa. Det handler om samfunnsmessige konsekvenser. Det er da ikke høyresiden som vektlegging av sosial status som har ført til at nordmenn ikke sløyer fisk, for hadde man måtte gjort det for å stige en karrierestige eller for å putte mat på bordet, så hadde det blitt gjort. Enkelt og greit.
Til Jan
Kan jeg foreslå deg?
For å få gjennomført dine grandiose planer må man nok ha uinnskrenket makt.
Her et kritisk blikk på den økonomiske delen av krigføringen:
http://www.vdare.com/roberts/090818_oligarchs.htm
For å utdype den ideologiske kampen vi står foran,vil jeg anbefale:
http://www.toqonline.com/2009/09/why-we-write/
Men at denne vil bli vanskelig er det ikke tvil om,når også den “respektable” høyreside lider av dette som her blir beskrevet:
http://www.vdare.com/francis/boas.htm
Jeg synes fortsatt ikke at “Høyrevelger” begrunner hvorfor alle skal i jobb. Greit nok at flere jobber med meningsløse drittjobber i USA, men det er jo jobber som uansett ikke skaper noe spesielt mye. Det er endog mulig at siden folk misstrives så mye i de jobbene og har så lav lønn, at nytteeffekten av dem rett og slett blir negativ. Man kan jo også spørre seg om hvor mye kreativitet som egentlig er forbundet med disse jobbene. Jeg vil hevde at den er helt minimal om noen.
Jeg vil si det heller er en myte at folk flest blir så mye mer tafatte av å ha et sikkerhetsnett. Årsaken er at de menneskene som er mest produktive og kreative ikke er de menneskene som havner på trygd. De som havner på trygd er de som uansett ikke har noe å bidra med. De ressursterke har så store ambisjoner av det å ha en inntekt under snittet i seg selv er et nederlag det er verdt å jobbe for å unngå.
Det skal jo nevnes at hele fenomenet med å se ned på folk i drittjobber kommer nettopp fra USA. Det er gjennom amerikanske serier og filmer vi har blitt lært opp til å se på folk i ufaglærte jobber som “losers”. Er nok derfor så mange foretrekker kriminalitet fremfor slike jobber.
Pewee, for det første, det handler ikke om dirttjobber. Men du gjør en god jobb med å illustrere mitt poeng med slike uttalelser. Alle skal i jobb fordi det er slik samfunnet går rundt. Det handler om å se nytten og verdien i slike jobber. At disse jobbene ikke skaper noe, er helt feil, og en lite reflektert uttalelse. Jobbene krever ikke så mye kreativtet, det har du helt rett i, men betyr det at jobben ikke trengs å bli gjort for det? Skal vi la være å pakke inn fisken i embalasje før den sendes ut til butikkene? Noen må gjøre det, og da er det greit om man skifter holdning.
Og, kan du komme med en komparativ studie som viser at det er en myte at skikkerhetsnett skaper mindre risiko? Greit med litt synsing i ny og ne, men dette blir for dumt.
Fenomenet med å se ned på folk i “drittjobber” kommer fra middelaldrern, om ikke tidligere. Kunnskapsløs og historieløs, en dårlig kombinasjon.
Bonden, frå statstilsett til..?
Snoens oppskrift på å atterreise den frie bonden og frigjere han frå å vere halvveges statstilsett, er at : “Den samlede støtten reduseres radikalt fra produksjonstilskudd til betaling for å holde kulturlandskapet i hevd..”
Akk ja, dei gjer seg tankar slike, og….!
Helsing Amund Johnsrud, Telemark Bondelag
Nå har jo ikke “høyrevelger” selv kommet med noen studie som viser hvor ille det går når de arbeidsledige ikke sulter ihjel. Greit nok at sløying av fisk er nyttig, men det var ikke det jeg siktet til. Det jeg siktet til er alle de jobbene som uføres i USA som ikke utføres i Norden. Jeg klarer rett og slett ikke å se hvor mye værre samfunnet er fordi det er færre McDonalds restauranter, renholdere av privathjem, plenklippere heisvakter også videre.
Hadde folk som høyrevelger virkelig hatt så grusomt stor respekt for folk i drittjobber, så hadde de ikke jobbet for et system hvor de gruppene får halverte lønninger. Den enorme respekten høyresiden har for disse menneskene vises kun i ord, i handling viser dem det stikk motsatte. Det at alle skal jobbe låter dessuten faretruende “arbeit macht frei”. Både Stalin og Hitler mente jo det var grusomt viktig at alle bidro. Det å mene at alle skal arbeide viser bare at man har et autoritært syn på samfunnet der samfunnet skal ha full kontroll over individet til enhver tid.
Når det gjelder risiko, hvorfor tar så stor andel da høyere utdanning her i landet og hvorfor er det så mange som tross alt starter bedrifter her i Norge også? Jeg minner også om at realfagskrisen også gjør seg gjeldende i land som USA og Japan.
Når det gjelder hvem som er kunnskapsløs, så hevdet jo du selv at det var sosialistene som begynte å se ned på drittjobbene. Var dårlig med sosialister under middelalderen. Det under middelalderen var dessuten noe annet. Da var det heller eliten som så ned på flesteparten av folket som utføre vanlige jobber. Det er noe annet idag hvor man ser ned på en minoritet av arbeiderne mens ander arbeiderjobber er brukbart respektert.
Hei Johnsrud.
Er du klar over at Fensfeltet inneholder sjeldne jordmetaller for 10 000 milliarder ?
1) Kommer Senterpartiet både lokalt i Nome og sentralt til å gå inn for satsing ? Hvorfor ikke i så fall ?
2) Forklar hvorfor ikke odelsretten og subsidiene har ödelagt norsk landbruk.
Et arbeid som har mål og mening er ikke en drittjobb.Definisjon på hva en drittjobb er høyt subjektiv og bør derfor tolkes deretter.Siden krigen har vi hatt vekst i økonomien og fått på plass mange goder som vi skal heine om og være stolte av.Et ordtak sier at en skal ha god rygg for å bære gode tider.
“Nederlandssyndromet” kan komme hit,og det skal vi vokte oss vel for. Det vil bli å sende regningen flere generasjoner fram.
Til høyrevelger vil jeg si om min påstand om norskt næringslivs kår. Det var på nyhetene (Nrk tror jeg bestemt) at ved en generell betraktning kom Norge på 10.plass og på en 16.plass når kun økonomi var med. Ca. 190 land var med i undersøkelsen.I 2005 kom Verdensbanken med en lignende undersøkelse, og Norge havnet på en 5-6 plass.
Det er nok bare höyrevelgere som ikke har oppdaga at det finns drittjobber. Og som i tillegg er stolte av sin ukunnskap. Logisk nok.
Pewee, har aldri sagt at arbeidsledige skal sulte i hjel. Kanskje vi kan føre en saklig diskusjon? Selvsagt skal vi ha et sikkerhetsnett, men i det omfanget vi har i dag? Og jeg trenger ikke vise til èn undersøkelse, alle sier det samme. Vis meg èn som sier noe annet, så kan vi skape en god debatt.
Og, du mister poenget, det er ikke all arbeid i seg selv som er givende, men det har en nytte, og det fører igjen til at samfunnet kan gå rundt. Selv jobber som å klippe plen. Slik er det bare. Har man ikke nok jobber, så er det veldig greit at det produseres flere, selv om du kanskje ikke ser nytten. Ingen på høyresiden jobber for at folk skal få halvert lønnen sin, det er også ren svada. Dette med Hitler og Stalin, holder jeg meg for god til å svare på.
Men du har helt rett, det er mange som tar utdanning i norge, og det er bra. Men du finner likevel den mest innovative forskningen andre steder i verden. Selvsagt er det mange som klarer seg bra i norge, det skulle da bare mangle, men her snakker vi om de som faller utenfor, og at de fleste nordmenn aldri kunne tenke seg å ha en vaskejobb. Risikoen er borte, og dermed forsvinner drivkraften. Det er ikke snakk om at man skal ha en slik jobb resten av livet, men at man ser nytten av den, og betrakter det som en mulughet å jobbe oppover. Selvsagt er det et problem, da friske folk heller velger trygd fremfor en jobb, da blir det mindre verdiskapning.
Har aldri nevnt ordet sosialist i det jeg har skrevet, jeg har mer siktet til norges kultur og struktur. Du sa at fenomenet med å se ned på “drittjobber” kom fra USA, og filmer, der måtte jeg stoppe deg å si du var helt på vildspor. Og ps, du bør oppgradere din wikipedia kunnskap, din skildring av middelalderen er helt feil.
Hvorfor mener du at det blir mindre innovative forskning fordi man ikke sulter ihjel om man mister jobben og risikoen er liten? Kan det ikke heller være at Norge ikke har tradisjonelle forskningsmiljøer og at landet rett og slett er for lite til å skape slik forskning? Det blir f.eks. ikke skapt så mange patenter i Singapore også, og der er risikoen enda høyere enn den er i USA! Ser man på patenter så gjør land som Sverige, Tyskland og Finland det ganske bra der. Det er jo også land hvor risikoen ikke er så grusomt stor.
Hvilken form for sikkerhetsnett mener du er tilstrekkelig, og hvor mener du at det skal kuttes?
Det å vise til Stalin og Hitler er en overdrivelse, men med en viss sannhet, i og med at du også mener at individet skal motiveres av lidelse, i dog mye mindre grad enn de to herrene mente, men det er jo uansett litt av samme logikken.
Det er ikke ren svada at lønninger skal halveres. Skal alle prises inn på arbeidsmarkedet må nemlig de laveste lønningene redueres en god del. Det er jo nettopp derfor mange i Europa aksepterer så mange på trygd. Fordi de mener det tross alt er bedre enn en arbeidende underklasse.
Mange blir også fast i slike jobber ut livet i USA. Årsaken er at de fleste som hadde vært trygdet i Norge ikke er hundre prosent funksjonelle i USA heller. Selv om de er funksjonelle nok til å overleve på drittjobber er de også dysfunksjonelle nok til å være ute av stand til å avansere.
Jeg synes også du hopper over å vise at nytten av disse jobbene eksisterer. Du glemmer jo den nytten som tapes av de som faktisk må utføre dem i forhold til slik det er i Norge idag.
Selv om man kanskje så ned på noen jobber i middelalderen, så er det vel ikke nødvendigvis slik at dagens drittjobber stammer direkte fra det? Ser man her for noen tiår siden var det i mindre grad snakk om drittjobber. Da var det helt greit å være bussjåfør og taxisjåfør. Når det gjelder vaskejobber, så er det typiske kvinneyrker. Forsøker man å presse unge menn i slike jobber oppnår man ikke annet enn flere kriminelle.
For andre gang, har ALDRI sagt at man skal sulte i hjel folk. Det handler om drivkraft, tar man vekk risikoen er ikke den samme drivkraften der. Det handler ikke om at folk er redd for å sulte i hjel, men det handler om en samfunnstruktur og som har utviklet seg til en kultur.
Holder meg fortsatt for god til å kommentere dette med Stalin og Hitler.
Og, din logikk om arbeids markedet er også helt feil. Hadde Europa akseptert mange på trygd, ville det ikke vært en stor problemstilling i EU. Mange på trygd, fører til mindre verdiskapning og er selvsagt et problem. Og, vi har lover og regler i dag som passer på at vi ikke får en arbeidende underklasse.
Det er mange grunner til at folk forblir i slike jobber i USA, men det er også helt feil at mange forblir i slike jobber. For det meste blir det brukt som midlertidige løsninger. Igjen, vis meg en vitenskapelig undersøkelse, noe annet enn Michael Moore.
Og, ser du virkelig ikke nytten av slike jobber? Nytten som tapes av de som utfører dem? Du er igjen på vildspor. Så det er bedre å sitte å ikke gjøre noe? Igjen, hadde man hatt drivkraften, ville ikke dette vært en permanent jobb, men man ville vært ivrig på å jobbe seg oppover. Slik ville den samfunnsmessige konsekvensen vært. Man ville hatt et samfunn med drivkraft, mer verdi skapning og innovasjon.
Og, jeg må le. Du tok virkelig det med middelaldren bokstavelig. Det het ikke jobb i middelalderen, men stender. Hehe. Men å se ned på noen av lavere rang kan vi nok finne mye lenger tilbake i tiden enn middelalderen også, men det var bare for å vise at det IKKE kom fra USA, slik du mente.
Så, vaskejobber produserer kriminelle… igjen, et godt reflektert gullkorn.
Jeg venter fortsatt på en konkret redegjørelse for hva denne risikoen Høyrevelger ønsker å introdusere i det norske samfunnet faktisk er for noe?
Det stemmer at man anser arbeidsledigheten som et problem i EU, men det er også slående hvordan noen løsninger, slik som reduserte minstelønninger ikke ser ut til å være en løsning man ønsker å utføre. Man ønsker da mindre arbeidsledighet, men ikke til enhver pris. Noe som også var mitt poeng.
Nå skal det jo nevnes at Høyrevelger ikke har kommet med noen linker til vitenskapelige studier selv. Det jeg så en rapport som hevdet var at de som hadde psykiske eller sosiale problem, de som tidligere hadde gått på welfare, ofte ble værende igjen i slike jobber. Det Høyrevelger glemmer er jo at alle studier faktisk har vist at den sosiale mobilteten i USA er lavere enn i de nordiske land. Den amerikanske drømmen er en myte.
Det gjenstår fortsatt å vise at dette med å se ned på drittjobber i moderne tid ikke kommer fra USA, virker som om det poenget er tungt å svelge for Høyrevelger. Det er bare å se på haugevis av amerikanske filmer og serier hvor det å jobbe som renholder eller i videobutikk brukes som et symbol på at den aktuelle personen er en taper som skal latterliggjøres.
Hvorfor er det da så mange kriminelle i USA? De har ti ganger så mange i fengsel sammenlignet med befolkningen som i Norge. Renholdsjobber produserer kriminelle på den måten at mange menn rett og slett velger kriminalitet fremfor å ta en renholdsjobb. Jeg ser ingen argumenter mot dette i Høyrevelger sitt relativt arrogante innlegg.
Høyrevelger har heller ikke argumentert for at nytten til disse jobbene er så grusomt stor. Virker som om Høyrevelger er en av de som mener at så fort man setter seg i en kontorstol i privat sektor på jobb, så er man moralsk allmektig.
Hadde man hatt drivkraft kombinert med evner, så hadde man ikke havnet i en drittjobb fra starten av. Det er selvfølgelig noe annet om man tar en slik jobb før college eller en sommerferie, men har man null utdannelse er ikke akkurat mulighetene for å komme videre fra en slik jobb store. Sosial mobilitet er i USA noe som skjer før man har fylt 30 år. Er man over 30 år og i en slik jobb er mulighetene for videre avansement minimale.
Til Ole Johansen
Det finnes sikkert flerfoldige tusen blogger, mange av dem seriøse, og sikkert også rapporter og meninger fra folk og institusjoner som har sikker innsikt i en kompleks problematikk.
Poenget mitt er at alle de synspunktene ikke vil føre til noe.
Det største problemet i Afghanistan er at altfor mange forfølger sine egne ideer, enten det gir resultater eller ikke.
Det trengs en enkel, enhetlig og fremtidsrettet prosjektide som fundament for å vinne krigen og gjøre landet til et fungerende demokrati som kan gi innbyggerne frihet og sikkerhet.
Med ideen i bunnen, samles alle krefter om å gjennomføre den.
Ideen må være fundamentert på strategier som fungerer, og det eneste som fungerer er naturlig utvikling. I en krisesituasjon må denne utviklingen forseres.
Når hvert eneste barn som går på skole i sikre områder, mottar en dollar hver dag (og skolen får det samme for hvert barn) vil det raskt skje store samfunnsmessige endringer. Ringvirkningene vil gi arbeidsplasser, flere i arbeid vil orientere samfunnet mot demokratiske prosesser, skole vil få høy aksept, motstand mot jenter på skolen vil synke, oppfatninger og holdninger vil justeres, etc.
Skole/demokrati/menneskerettigheter/økonomisk utvikling har seiret over alle andre ideologier. Selv totalitær makt og industriel utsletting av egne innbyggere har tapt for en utvikling som er naturbestemt og uunngåelig. Vi må spille på lag med disse kreftene for å vinne. Alt annet vil slå feil.
Prosjektet bør grunnlegges på en dollar hver dag til hvert barn på skolen og så lav alder for første klasse som mulig. Helst også en barnetrygd på en dollar hver dag for yngre barn. Deretter må det bygges ut med forskjellige tilleggsordninger som er rimelige i forhold til antall personer det når frem til.
Tenk om det hadde vært gjort i åtte år allerede?
Og kampen ikke gikk ut på å nedkjempe taliban, men å øke de områdene som blomstret, systematisk og målrettet. Folket ville hatt en helt annen forståelse for hjelp til større, sikre områder med økende velstand, enn aktiv kamp mot taliban.
Det ville også gitt en militær strategi som ville fungert mye bedre.
Heisann, ED
Sp i Nome får svare for seg sjølv når det gjeld utvinning av metall på Fen-feltet. Men eg vil påpeike at om det ligg metall for 10 000 mrd. der, slik du hevdar, må jo ei utvinning av det gjere noko med tilhøvet mellom tilbod og etterspurnad for desse meltallressursane. Dvs å tilby så store mengder ut på marknaden må jo redusere verdien av det. Dette er vel enkel marknadsøkonomi(?)
når det gjeld spørsmålet ditt om subsidier, så må eg minne om at det eg kommenterte hos Snoen var at han foreslo ei vridning, ikkje ein reduksjon av subsidiene, frå matproduksjon, til produksjon av kulturlandskap. Er det betre? Uansett er det jo slik at produksjon av mat er ein biologisk produksjon, ikkje det same som produksjon av spiker.
Det er ingen på/av knapp på høna. Du må ta i mot egget når det kjem, anten det er ein kjøpar til det på det tidspunktet eller ikkje.
Det er difor ein del av inntektsdanninga til bonden må skje i form av midlar over stastbudsjettet, og ikkje bare som betaling i marknaden. Den reine marknadsøkonomien er ikkje avansert nok i si form, til å kunne fungere som styringsinstrument i jordbruket.
Odelsretten har sørga for eit spreidd eigarskap til jord i Norge, og gjort at det er fleire som eig og driv jorda, enn i land utan odelsrett. Hvis du meiner det er bra at det er mange i samfunnet som får høve til å eige eigedom, bør du vere for odelsretten. Hvis du meiner at jord og eigedom bør samlast på få hender, bør du vere i mot.
Helsing Amund Johnsrud
Veldig grove estimat tyder på at drift på visse kommersielle mineraler i Fen er lönnsomme per idag (Jeg tror nok folk forstår dette med tilbud og etterspörsel) Jeg skal opplyse om markedssituasjonen : Kineserne har et kvasimonopol på disse EKSTREMT strategiske ressursene som inngår i ALLE hitech konsumentprodukter : harddisker, bilmotorer osv
Spörsmålet er hva Senterpartiet vil : Åpne for dagbrudd i Fen dvs evakuere en del bosetting ELLER IKKE ? Og hvorfor i så fall ikke – det kan dreie seg om neste melkeku etter oljen. I slike sammenheng pleier jo Sp å väre tilsnakkendes.
Jeg tror ikke det er lönnt å fortsette diskusjonen om odelsrett mm Jeg tror dagens system kommer til å gå flöyten og at skremmebildene om eierkonsentrasjon, lönnsomhet og öde bygder er falske.
Til ED
Du må ikke ta så lett på skremmebilder. Husk at kinoene raserte alle lokale kulturaktiviteter, eller var det TV’n? Farge-TV gjorde befolkningen til umoralske drukkenbolter. Og husker du hvordan det gikk da vi fikk reklame på TV?
Om bøndene får frihet til å være bønder, vil landet bli lagt øde. Det skjønner alle. I hvert alle vi som betaler avgifter i dyre dommer fordi det blir varmere, mens det aldri har vært så surt og kaldt.
Du er sikkert ikke gammel nok til å huske tilbake til den gang Dagsrevyen begynte 19.30 heller. Det var den gang foreldre klarte å oppdra sine barn. protester mot ny sendetid var nytteløse, og du ser hvordan det har gått…
Det er sist på verdens tid.
Jan, du tyr altfor lett til ironi. Folk forstår ikke slikt.
Til konservative(og andre)raserealister(i folkeopplysningens ånd)
Og til Jan?
Her et avsnitt fra første linken i min forrige kommentar:
“Consider America’s wars. As of the moment of writing, the out-of-pocket cost of America’s wars in Iraq and Afghanistan is $900,000,000,000. When you add in the already incurred future costs of veterans benefits, interest on the debt, the forgone use of the resources for productive purposes, and such other costs as computed by Nobel economist Joseph Stiglitz and Harvard University budget expert Linda Bilmes, “our” government has wasted $3,000,000,000,000–three thousand billion dollars–on two wars that have no benefit whatsoever for any American whose income does not derive from the military/security complex, about which five-star general President Eisenhower warned us.”
Her et til:
“Why does any American care who rules Afghanistan? The country has nothing to do with us.”
Her et avsnitt fra min andre link:
“I think one of the greatest triumphs of the left has been to get people to believe that people who assert white identity and interests or who make unflattering portrayals of organized Jewish movements are morally degenerate, stupid, and perhaps psychiatrically disturbed. Obviously, all of these adjectives designate low status.”
Her et annet:
“We are trying to raise the status of this sort of discourse, and this is inevitably a top-down sort of thing. Notice that Derbyshire is not concerned about what the average person thinks, but what the cultural establishment thinks. We must begin by recruiting well-educated, intelligent, and honest people who are willing to write material supporting white identity and interests and to honestly discuss the ethnic tactics and influence of other groups. This is going to be a long process, and a huge disincentive is that people who do so are subjected to all sorts of attacks on their character and — more importantly — their livelihood.”
Og fra min tredje link:
“Two of the major superstitions of our time are the notion that man is merely a blank slate whose behavior is merely the product of the social environment and its sister, that race doesn’t exist. Yet one by one, the pseudo-scientific sources of these myths are being discredited by serious scientists, and last week, one of the biggest sources of all took a nose dive.
Franz Boas, often called the grandfather of modern anthropology and a pioneer pusher of the idea that race is not a very meaningful concept, merely a “social construct” not found in nature.”
Og et avsnitt til:
“This is not science; it’s fraud — and modern liberalism is founded on it.
Not only has a giant of modern social science—and a pillar of modern liberalism—tumbled from his pedestal, but the dogma that man is merely a blank slate, on which state bureaucrats and social engineers may scribble whatever ideologies they please, has toppled with him.”
Og et siste:
“If that dogma really can be killed, then much of the tyranny and chaos it has helped create will die with it.
Dette er noen av de virkelig alvorlige problemstillingene i årene fremover.
På mange måter akkurat poenget mitt. Prosessen og hensyn til personer i prosessen, settes foran resultatet. Vi kunne oppnådd mye mer i Afghanistan med en enkel prosjektide, basert på naturloven om hvordan utvikling skjer.
Afghanistan må gjennom evolusjon, og den skjer etter lover det ikke er mulig å komme utenom. Å handle etter hvilket resultat det faktisk vil forårsake er ikke noe for nybegynnere og folk ute etter å tilfredsstille egne behov. Den evolusjon landet må gjennom, kan hejlpes til økt fart, med raske og fremtidsrettede virkninger.
Men først må vi prøve alt annet, uansett hvor mange barn som påføres lidelser og død.
99,9 % av de som leser dette, leser ikke for å finne t hvordan vi kan snu krigen og komme nødsutsatte barna til hjelp, de leser for å se om de kan kristisere meg for å påpeke at krigen ledes etter feil prinsipper/strategi.
Når det gjelder resten:
Hva skal det ha seg at historien har nedkjempet alt det du holder frem? Liberalisme har ikke vunnet alle slag, men det har vunnet alle kriger. Ansvarlig liberalisme altså, politikk som er like holdbar om 1000 år, ikke anarki.
Liberalisme er så misforstått og misbrukt som begrep at det er i ferd med å miste sin kraft. Sosialisme har gitt oss massevis av god utvikling, men er ikke bar nok over tid, siden det krever særfordeler og innbyr til uansvarlighet. Konservatisme er ikke nyskapende nok. De andre ismene krever diktatur, død og fordervelse. Ingen av dem er basert på forståelse av det finnes en politikk som er best, en politikk som forstår at det som er best for en person, også er best for de andre, og for landet og for verden. Verden er overmoden for en politikk som er best for alt og alle, i alle sammenhenger.
Vi trenger maxismen mer enn noen gang.
Pewee, flott at du anerkjenner at arbeidsledighet er et problem.
Du baserer din teroi på èn rapport? Hehe. Og som sagt, trenger ikke komme med noen vitenskapelig studie, dette har jeg studert, og hvis du kan vise til èn vitenskapelig studie som sier det motsatte så kan vi holde en sakelig diskusjon. Dette ser man tydelig fra land som Russland, der folk vokste opp med helt andre viklår, skulle man klare seg, måtte man jobbe hardt, de har derfor en helt annen arbeidsmoral enn det nordmenn har, vi finner det i kina, av ulike grunner, vi finner det også i USA, som er langt fra sammenlignbar med Russland og Kina, men har greid å omsette denne drivkraften på en litt anderledes måte. Sier ikke at vi skal bli som noen av disse landene, men det handler om menneskets natur. Men, selvsagt, om du har noen annen oppsiktsvekkende opplysning som viser at all denne studien er en myte, så ønsker jeg den mer enn velkommen.
Og, igjen, jeg må le. Du tror vikrelig ikke vi hadde jobber som ble sett ned på før vi fikk amerikanske filmer? Hva med noen historie timer kjære venn?
Og, ja…, dette med vaskejobber produserer kriminelle, hvor lite reflektert går det ann å bli? Jeg bare lurer.
Jeg har da ikke hevdet at jeg ser på arbeidsledighet som et problem, bare at EU gjør det, men ikke et problem som er stort nok til at de ønsker en arbeidende underklasse av den grunn. Det blir også tragikomisk når du klager over at jeg ikke dokumenterer noe, i og med at du kommer med null dokumentasjon selv. Ser man på andelen patenter per innbygger så kommer jo de nordiske land og flere andre land med små forskjeller ganske bra ut der. Sør Korea og Japan skiller seg positivt ut, men under det er velferdsstater og land uten velferdsstat ganske jevnt. Man kan jo dessuten spørre seg hvor god arbeidsmoralen blant ufaglærte i USA virkelig er. De lave lønningene legitimeres jo ofte ved at de ikke gjør så grusomt mye når de er på jobb. Det ar arbeidsmoralen er høy i Russland er nok også en påstand ganske mange vil være uenig i. Det å handle i en russisk butikk er ihvertfall ikke en spesielt gledelig opplevelse. Norske butikkansatte svever jo på en servicevennlig lykkerus i forhold.
Det er en ting at vanlige arbeidere jobber for å overleve, men det sier jo ikke automatisk at samfunnet går noe raskere fremover av den grunn. Det at arbeidere som mister jobben sulter ihjel behøver jo ikke nødvendigvis gjøre at flere blir forskere, ingeniører eller at de gruppene jobber noe hardere enn i velferdsstater. Årsaken til dette er at alternativet til å bli ingeniør eller forsker for de gruppene ikke er sultedøden, men en karriere som økonom, jurist eller noe annet slikt.
Det har nok alltid vært visse jobber folk så ned på, men det har blitt mye værre de senere årene. En interessant statistikk er dog andelen menn som fikk barn. Andelen fattige menn som fikk barn var betydelig høyere på femtitallet enn den er idag. Det kan i seg selv tyde på at andelen som hadde så lav status at de var uaktuelle som partnere var mindre da enn den er idag. Da var det også slik at de fleste dagligvarebutikker var drevet av en familie, slik at det var færre som jobbet i “kassa på RIMI”. De eide heller butikken selv og da var det en jobb som er ekstrem lavstatus idag som knapt eksisterte da. Jobber som taxisjåfør og bussjåfør var heller ikke lavstatus så sent som på syttitallet. Du benekter at folk blir påvirket av amerikansk populærkultur også i Norge?
Det med vaskejobber og kriminelle nekter du jo å kommentere. Du glemmer jo at valget i USA ikke står mellom å jobbe eller sulte. Unge menn har faktisk tre valg, jobbe, sulte eller bli med i en kriminell gjeng. Med lønninger så lave, statusen så elendig og arbeidsforholdene så dårlige vil kriminalitet bli et rasjonelt alternativ i forhold.
Til Pee Wee og høyrevelger.
Arbeidsledighet er en klar fordel i et konkuransse samfunn. Det setter press på lønningene og vil holde lønnsveksten lav .Arbeidskraft er som alt annet basert på tilbud/etterspørsel og vil således være gunstig hvis det er mange som tilbyr sin arbeidskraft.
[...] slutt en liten oppklaring om Høyres kurs. Jeg har lagt frem mine tanker om et mulig samarbeid mellom Høyre og FrP. På svært få områder innebærer dette at Høyre skal justere sin egen politikk i retning [...]
Persan er en uærlig og løgnaktig rakker:
“I Norge er det ca.100000 lag og foreninger.Bestående av massevis av høyrefolk som hele tiden prediker individulismen,men som de fleste av oss foretrekker felleskapet som den beste leveform.”
Det er forskjell på å FRIVILLIG bli medlem av en forening, og å TVINGES til det. Det er ingenting galt i å organisere seg. SÅ LENGE DET ER FRIVILLIG.
Du er en sann tulling.
[...] En snau uke etter valget skisserte jeg de grove trekkene i en regjeringsplattform for en blåblå regjering. Som nevnt ovenfor – selv om partiene ikke kan forventes å legge frem [...]
[...] Noen vil finne trøst i dette. Jeg har større ambisjoner, og viser til mine tidligere ”regjeringserklæringer”: Et alternativ, ikke et ekko og En blåblå reformregjering. [...]
[...] gjenvalg henger ikke på dette, men som Wara understreket, og som jeg har skrevet om mange ganger – at den evner å artikulere og gjennomføre viktige reformer som når et nytt valg nærmer seg [...]
[...] deler av den blåblå reformpolitikken vil ha støtte fra Venstre, om enn i noe utvannet form, siden Venstre i løpet av de siste årene [...]