Det er ganske kort vei mellom et holdningsskapende lovverk og et lovverk for å ha holdninger, hvis ikke det ligger noe annet imellom de 2 ytterpunktene som kan påtales. Den distinksjonen er det mest betenkelige med hele den dulte teorien. Dultingen bli fort en dulting via folks holdninger og lar man seg ikke dulte, les ha riktig holdning, er det obstruksjon og kan påtales.

Slike ideer som dette er udemokratiske, svinske og diktatoriske understrømmer av verste merke, pent pakket inn i et glanspapir av dogooding.

Det er utrolig at tankepolitiet dukker opp i stadig nye sukkersøte forkledninger, og at ingen gjennomskuer det og skriker høyt.

Det var en politiker som uttalte i et intervjue en gang “Jeg er for at loven skal være holdningsskapende” (jeg fryser), men vi ha jo flere lover som er tilnærmet umulige å håndheve, for eks rasismeparagrafen, (jeg har lyst til å ta med likestillingsloven selv om det blir bråk). Det egentlige formålet er dulting.

Et bedre ord for dulting er politisk design.

En fornøyelig påpekning fra Svendsen.

Vi konservative tror på selvdisiplin. Det fine med den internaliserte disiplinen, er at den fordrer mindre ekstern disiplin.

Post-moderne sosialister har aldri skjønt dette. De står i spagaten mellom det libertinske og hedonistiske idealet som skal gjelde for individet, mens staten da blir ansvarlig for å sette grenser og disiplinere.

Vi får da et samfunn hvor staten får den psykologiske rollen som ellers tildeles foreldre, mens borgerne blir barn. Slike samfunn er nødt til å ende opp som CCTV-samfunn; når jeg ikke setter grenser for meg, må andre gjøre det.

Jeg vil et samfunn hvor ansvaret for hva vi putter i munnen. At det finnes krefter der ute som vil lure i oss junk, endrer ikke på vårt soleklare ansvar.

Impulskontroll kjennetegner i større grad ansvarlige mennesker enn uansvarlige. Dette gjelder mat, som sex, som forskjellen på mitt og ditt; at jeg har lyst på kjæresten din, betyr ikke at jeg påtvinge meg henne, selv om hun gjør sitt beste for å virke attraktiv på menn.

Anne: Takk for komplimentet, det er det som er meningen – å være en arena for prepolitisk debatt om ideer, uten stadige avbrytelser fra udugelige programledere.