Privat forsikring med tett regulering gir Europas mest fornøyde pasienter til en kostnad 20% under Norges.
Aftenposten skriver i dag om en årlig kåring fra Health Consumer Powerhouse, der europeiske land rangeres fra et pasientperspektiv. Norge har falt ned to plasser fra i fjor på grunn av lengre ventelister. Øverst på listen troner Nederland.
Det faller elegant sammen med at en artikkel fra redaktøren i sosialliberale The New Republic trekker frem Nederland som en modell for USAs helsereformer.
Nederland har et system med obligatorisk privat forsikring og konkurranse mellom en rekke private forsikringsselskaper. Før 2006 var det to systemer, et non-profit-basert for de fleste, mens de med høyere inntekter hadde et eget system der det også for-profit-selskaper var aktive. (Tyskland har fremdeles en slik modell).
Før 2006 ble det første systemet finansiert gjennom en helsepremie som prosentandel av inntekt, mens de velstående betalte en markedsorientert premie. (En grunn til å operere med to systemer er at de med høy inntekt ville fått lite igjen for høyere innbetalinger i den første delen).
Med det nye systemet kommer 50% av inntektene fra en inntektsrelatert premie, 45% fra en flat premie pr. person og 5% fra statlige subsidier for å dekke barn. Lavtlønnede, dvs. omkring 40% av befolkningen, får også subsidier for å betale den flate premien.
Helseutgiftene i Nederland ligger noe over OECD-gjennomsnittet, men omkring 20% lavere enn i Norge i følge OECD (kjøpekraftsjustert pr. innbygger).
Legg merke til at Nederland har bedret sin skåre i HCP-rapporten (s. 22) etter at det nye systemet ble innført i 2006, som er det første året med sammenlignbare tall. Nederland var nesten i teten på forhånd, men har økt sitt forsprang.
Ved en senere anledning skal jeg komme tilbake med en grundigere analyse av det nederlandske systemet. Rent umiddelbart virker det på meg som om standardiseringen av forsikringen og reguleringen av forsikringsselskapene går så langt at den lett kan dempe den reelle valgfriheten. Jeg tror også høyere egenandeler ville virke besparende uten særlige negative helsevirkninger.
The Commonwealth Fund analyserte det nederlandske (samt det sveitsiske) forsikringssystemet tidligere i år.
Den interessante fortsettelsen av dette ville jo blant annet være å vite hvilke pasienter som var fornøyde, eller kanskje aller helst: hvilke som var misfornøyde.