Det liberale FDP ble det tyske valgets store vinner. Men det gjenstår å se om det klarer å omsette valgresultatet i praktisk politikk.
Hva kan vi forvente av endringer i tysk politikk etter at det liberale partiet FDP sikret borgerlig valgseier i Tyskland? Og hva slags parti er egentlig FDP? Det lille liberale partiet, som har spilt rollen som juniorpartner for både sosialdemokrater og kristelig-demokrater i Forbundsrepublikkens 60-årige historie, er tilbake i rampelyset etter 11 år utenfor regjeringskontorene.
FrP+Venstre
Da NRKs Knut Magnus Berge rapporterte om det tyske valgresultatet, omtalte han FDP som et næringsliberalt parti som ligner mer på Fremskrittspartiet enn på Venstre. Berge har rett i at partiet, og især med Guido Westerwelle ved roret, har markert seg tydelig i spørsmål om lavere skatter og bedre rammevilkår for næringslivet. Engasjementet for lavere skatter ligner mer på hva vi kjenner fra FrP enn fra Venstre. Samtidig er FDP svært tydelig i spørsmål om personvern, og ligner slik sett mer på Venstre.
Ingen andre tyske partier har så lang regjeringserfaring som FDP. Partiet har sittet i regjering i 42 av Forbundsrepublikkens 60 år.
Sammenligningen med norske partier er gir lite mening og er i beste fall svært upresis fordi historien er så ulik. En mildt sagt vesentlig forskjell mellom FrP og FDP er regjeringserfaring. Ingen tyske partier har så lang regjeringserfaring som FDP. Partiet har sittet i regjering i 42 av Forbundsrepublikkens 60 år. Partiet har vist at det kan samarbeide til høyre og til venstre for å få gjennomslag for sine kjernesaker. Slik sett kan man si at det har en viss likhet med Senterpartiet – selv om det selvsagt er en politisk avgrunn mellom de to partiene.
FDP er, i motsetning til FrP, ikke et protestparti fra 1970-tallet. FDP ble grunnlagt i 1948 på restene av regionale liberale partier og de liberale partiene i Weimar-republikken. Den liberale tradisjonen i tysk politikk strekker seg langt tilbake. For Hitler var de liberale partiene ”jødepartier” som skulle behandles deretter. Det var flere med bakgrunn i de liberale partiene som deltok i den borgerlige motstanden mot Hitler.
Tidenes beste
FDP ble litt borte fra radaren etter det elendige valgresultat i 1998 (6,2 pst). Da bar det rett i skyggenes dal. Det var også tiden for generasjonsskifte i tysk politikk. Siden har FDP sakte men sikkert økt sin oppslutning ved valg. Guido Westerwelle, partilederen siden 2001, oppnådde tidenes beste valg for partiet i år med 14,6 prosent. Det er bedre enn ved det historiske valget i 1990, da partiets populære utenriksminister Hans Dietrich Genscher (populært kalt ”Genschman” etter sin rolle i den tyske samlingen) var partiets store profil.
Valgresultatet er en personlig triumf for Guido Westerwelle som har måttet tåle kritikk underveis for å være litt for mye av en bajas og for å fremstå altfor strømlinjeformet og ”jappete” til å kunne oppnå noe i nærheten av den oppslutningen partiet har hatt på sitt beste. Westerwelle har også vært tydelig på partiets rolle som et liberalt borgerlig parti – en naturlig partner for CDU/CSU og ikke SPD.
Partilederen Klaus Kinkel, uten antydninger til flakkende blikk, uttalte at FDP er partiet for de ressurssterke i samfunnet
Partiet har aldri utmerket seg som utpreget folkelig. Jeg husker selv en tv-debatt i Tyskland på 1990-tallet da partilederen Klaus Kinkel, uten antydninger til flakkende blikk, uttalte at FDP er partiet for de ressurssterke i samfunnet (!). Uttalelsen bidro neppe til å bedre partiets lave oppslutning i 1990-årene. Men, Kinkels noe umusikalske forsøk på velgerfrieri kom neppe som en bombe på mange. Kinkel ga uttrykk for det mange allerede mente om partiet. FDP er ikke et masseparti – det er et eliteparti. Det tiltrekker seg mange fra de såkalte frie yrker og har en tydelig næringsvennlig profil. Dermed er det ikke sagt at FDP er et rendyrket markedsliberalistisk parti. Sosialliberalismen er også tydelig representert og en oppslutning på nærmere femten prosent tilsier at partiet favner noenlunde vidt.
Ingen kursendring
Men hva kan vi vente oss når dette partiet igjen entrer regjeringskontorene? Westerwelle blir helt sikkert utenriksminister, men så langt har ikke hans uttalelser om utenriksspørsmål gitt noe varsel om kursendring.
Knut Magnus Berge i NRK uttalte rett etter valget at resultater innebærer ”mer marked og mindre stat”. Venstresiden i Tyskland vil nok hevde det samme. Det er all grunn til å dempe forventningene om en tydeligere markedsorientert reformpolitikk i Tyskland. Som nevnt har FDP i de aller fleste årene etter 1949 vært med på oppbygningen av den tyske velferdsstaten. Det er ingen grunn til å tro at de vil starte en nedbygging av den. Duoen Merkel og Westervelle er ikke mer ”markedsfundamentalistiske” enn Kohl og Genscher var det.
FDP har blant annet markert seg som motstandere av EUs datalagringsdirektiv og mot sensur av internett.
Det nye ved valget er styrkeforholdet mellom partiene. FDP er valgvinneren mens CDU/CSU gjorde et historisk dårlig valg. Det er med stor selvtillit FDP vil jobbe for gjennomslag for sine saker. Partiet vil kjempe for lavere skatter, både for personer og næringsliv. I en artikkel om hva FDP vil med landet skriver Westerwell at middelklassen er landets ryggrad og at skattelette for middelklassen er en hovedsak for partiet. Han understreker også betydningen av økt satsing på utdanning og forskning, kombinert med bedre rammevilkår for næringslivet.
Personvern
Spesielt interessant for oss i Norge er det at partiet er så tydelig i spørsmål om personvern, slik man også bør forvente av et liberalt parti. FDP har blant annet markert seg som motstandere av EUs datalagringsdirektiv og mot sensur av internett. Partiets tidligere justisminister Sabine Leutheusser-Schnarrenberger har tatt initiativ til at det omstridte EU-direktivet om datalagring må vurderes av den tyske forfatningsdomstolen. Partiet mener at direktivet ikke bør gjelde før forfatningsdomstolen har uttalt seg om lovligheten av det. Leutheusser-Schnarrenbergermener tror det er gode muligheter til å vinne frem i kampen mot et direktiv hun mener representerer massiv overvåking av folket.
Det er svært interessant og gledelig at et så viktig land for EU får et regjeringsparti som er så opptatt av personvernets stilling. Forhåpentlig gir det inspirasjon til norske politikere med liberale reflekser.
- Dag Ekelberg (f. 1968) er tidligere nestleder i Civita.
Ingressfoto: “Guido Westerwelle auf einer Wahlkampfveranstaltung in Darmstadt” av Wikimedia Commons-bruker Cgaa. Publisert under Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0-lisensen
[...] innad i EU. Fridemokratene er en sterk stemme for personvernet. Les artikkelen her. Kategori(er): Kort sagt, Personvern, [...]
Personvernere : tekniske illiterate og ludditer som går imot utviklingen
Kan ED utypde dette noe?
PeeWee, min oppfatning er at personvernet er bra nok ivaretatt bare ITsystemene implementeres med tilstrekkelig kompetanse. Jeg mener tom att personlig integritet ØKER om alle innlogginger logges om du forstår hva jeg mener. Byråkratiene har en ENORM effektiviserinsgevinst ved samordning av diverse registere. Jeg mener tom at bankene, revisjon skattefuten bør samordnes online i realtid slik at svart arbeid, trygdefusk og pengevask blir helt umulig og kontanter og ran blir overflødig.
Jeg ser personvernere som overblivne diosaurer som ikke innser at legene alltid har drevet et eget race for dødshjelp, at politiet alltid har glodd litt på kjendisenes fyllekjøringsrulleblad uten at 1984 er inntruffet av den grunn ( noen frynsgoder skal vel de ha også) eller at Se & Hør er en større folkelig og helt nødvendig omelett enn hva Lillo Stenberg utgjør som egg.
Joda, litt overvåkning er nok ikke så farlig så lenge AP, Høyre eller tilsvarende partier i andre land styrer. Problemet er bare at hadde partier som DLF, Rødt eller Vigrid fått innflytelse i fremtiden, så kunne de samme organene lett missbrukes.
Det er jeg enig i. Men selv ikke kåmputtere kan hindre slike katastrofer. For slike situasjoner kan det jo finnes selvdestruerende servere som aktiveres ved fatale valgresultat.