Alt han tok i ble til gull. Nå blir alt til møkk.
Rio fikk sommer-OL i 2016. Det overrasker meg ikke. Jeg hadde satt penger på det, og har vitner på det 
.
Riktignok er det gode argumenter imot. Rio de Janeiro er en av de mest kriminalitetsbefengte storbyene i verden, og det er velgrunnet tvil omkring brasilianernes evne til å gjennomføre et slikt arrangement med stil, blant annet å få infrastrukturen og finansieringen (hele $14 milliarder av offentlige midler) på plass.
Men nettopp nå var tiden inne for å legge OL til Sør-Amerika for første gang. Madrid ble nr. 2 og tapte fordi London arrangerer mesterskapet i 2012 og russiske Sotsji vinter-OL i 2014. Da ville det bli for mye med Europa også i 2016. Spania har derimot gode sjanser i 2020, dersom de vil. Tokyo ligger for nær Beijing – Asia må vente litt.
Men det er mer enn slike saklige, ”vår tur nå”-argumenter. Brasil symboliserer utviklingslandenes nye selvtillit, særlig etter en finanskrise som de ikke hadde skylda for. Et stabilt demokrati og en styrket økonomi, både gjennom høyere råvarepriser og store oljefunn, gjør at Brasil nå endelig synes i nærheten av å kunne etablere seg som en stormakt dette folke- og ressursrike landet lenge har aspirert til. IOC klarte altså denne gangen å fange trenden. Om Brasil vil komme gunstig ut av dette til slutt er en annen sak.
Derimot er jeg overrasket over at Chicago falt ut allerede i første runde. Chicago var knapp favoritt både blant forståsegpåere og bookmakere. I morges ga 100 kroner på Chicago 70 kroner i gevinst, mens det samme beløpet på Tokyo ville gitt 6-7000. Men i første runde fikk Tokyo flere stemmer enn Chicago.
Hva IOCs motiver har vært, vet vi foreløpig ikke, og får vel aldri helt innsikt i. Men jeg har en følelse av at Obamas messianske lederstil igjen slo feil. London fikk overraskende tildelt OL i 2012 etter å ha slått ut favoritten Paris. Mange mener at det skyldtes Tony Blairs personlige innsats. Og hva gjorde Blair? Han oppsøkte delegatene i baren på hotellet og bearbeidet dem til langt på natt. Han var en ”bloke”.
Og hva gjorde Obama? Etter først å ha sendt av gårde sin kone, bestemmer han seg i siste øyeblikk for å fly inn nærmest med fulle sirener, og stopper trafikken i København. Som Drudge skrev på sin forside: ”The Ego has landed.” Han leverer sin tale sammen med sin kone, og forsvinner hjem igjen før Madrid har fått lagt frem sitt konsept.
New York Times siterer et tidligere IOC-medlem på at det kanskje ikke var så lurt:
The appearance by the Obamas was hoped to overcome some of those problems, but former I.O.C. member Kai Holm told the Associated Press that the brevity of his appearance may have hurt. Holm called it “too business-like. It can be that some I.O.C. members see it as a lack of respect.”
Obama hadde opprinnelig ikke tid til å reise fordi han måtte konsentrere seg om helsereformen hjemme i USA. Men også her har hans magi sluttet å virke. Den siste, direkteoverførte tale til en samlet Kongress ga en kortvarig oppgang i den folkelige støtten til demokratenes helsereform, men etter mindre enn en uke var effekten borte. En eller annen form for helsereform blir det nok, men ganske langt unna Obamas målsettinger.
Det ville være overraskende om kvotehandelssystemet for klimagasser er klart før klimatoppmøtet i København i desember. Obama må trolig dra til møtet uten å ha avklart USAs utslippsforpliktelser. Guantanamo blir ikke stengt i januar, slik Obama lovet etter at han ble valgt. Demokratene ligger an til å tape den første valgtesten i november, guvernørvalgene i New Jersey og Virginia. I Afghanistan må Obama snart bestemme seg for om han skal sende inn enda flere soldater, eller cut his losses. Og iranerne bare ler av Obamas tomme trusler om sanksjoner mot atomvåpenprogrammet.
The Times (London) har en analyse som ligner min:
There has been a growing narrative taking hold about Barack Obama’s presidency in recent weeks: that he is loved by many, but feared by none; that he is full of lofty vision, but is actually achieving nothing with his grandiloquence.
Chicago’s dismal showing today, after Mr Obama’s personal, impassioned last-minute pitch, is a stunning humiliation for this President. It cannot be emphasised enough how this will feed the perception that on the world stage he looks good — but carries no heft.
Obama har fremdeles en del goodwill å tappe, både nasjonalt og internasjonalt. Han er fremdeles en god taler. Hans parti har det største flertallet bak seg i Kongressen på lenge. Men mannen snakker mer enn han leverer.
Det er enda tid, men dersom han ikke klarer å snu dette i løpet av neste år, tror jeg at Obamas ene periode blir en kjempeskuffelse for alle dem som hadde så store forhåpninger til ham.
Grattis til rett satsning. Det ante meg også men jeg rakk ikke til Betson..
Det begynner å bli spennende nå. Obama har et enormt troverdighetsproblem; ingen tar ham egentlig på alvor selv om han inntar vettige standpunkter. Og at han ikke lukta snubletråden i Köpenhamn..
Som klimaskeptiker, tom nedkjölingsalarmist, unner jeg meg lukten av napalm om morgenen. Vi kan håpe Köpenhamn i desember innebärer nok et velfortjent mageplask fra wuthering heights. Samme fenomen som Rio kan gjöre seg gjeldende. Egentlig burde Barack väre smart nok til å bruke dette til å komme fra klimaselvmordet med skinnet i behold. En gang blir han nödt til å lande og vi kan bare håpe det ikke skjer i desperasjon med uoverblikkbare konsekvenser.
Heh, King Midas of Crap
”Det er enda tid, men dersom han ikke klarer å snu dette i løpet av neste år, tror jeg at Obamas ene periode blir en kjempeskuffelse for alle dem som hadde så store forhåpninger til ham.”
”Forhåpninger” er bare fornavnet. Er det noen som husker hvordan NRKs medarbeidere opptrådte foran valget i fjor? Obama var – frelseren! Spesielt damene Tove Bjørgaas & Anne Groths oppførsel grenset til det ekstatiske.
Og Erik Solheim fant enda en anledning til å skjemme seg ut: ”Han er veldig visjonær, og har klart å tegne en himmel over politikken og har gitt folk en retning. ”
For noen fjols.
“…that he is loved by many, but feared by none; that he is full of lofty vision, but is actually achieving nothing with his grandiloquence”
Trodde et øyeblikk det var Gahr Støre det ble snakket om…
t: Til din replikk er det bare å finne frem en fransk glose: Touché!
[...] har tidligere raljert litt over at alt Obama rører ved for tiden så ut til å bli til møkk. Det var før [...]
[...] at Chicago mislyktes med sin OL-søknad skrev jeg en bloggpost om at alt Obama tok i for tiden ble til møkk. Siden har ulykkene fortsatt, med unntak av [...]