Tweet

 Skriv ut utskriftsvennlig side

Nerdevarsel: Morgendagens lokale valg er første gang velgerne får si sin mening etter presidentskiftet. OPPDATERT.

I USA er de aller fleste viktige valg konsentrert til første tirsdag i november annethvert år. Men det finnes unntak. Guvernørene i New Jersey og Virginia velges i odde år, og det samme gjelder borgermesteren i New York. Etter behov legges også suppleringsvalg til andre poster til samme dato. Disse valgene fungerer delvis som et barometer for stemningen på riksplan, selv om lokale forhold og kandidatenes personlige egenskaper selvsagt også spiller en stor rolle.

Uansett hvor godt saklig grunnlag det er for det, vil det vinnende partiet forsøke å lage en rikspolitisk sak ut av resultatet, mens det som taper vil bagatellisere og peke på lokale forhold.

Meningsmålingene så langt har avslørt et demokratisk entusiasme-underskudd i alle valgene. De som stemte på McCain i 2008 har større sannsynlighet for å gå til urnene enn de som stemte på Obama. Noe av dette kan tilskrives den stemningsendringen som ofte skjer når et parti går fra opposisjon til posisjon. Men slår det til på valgdagen, viser det også at Obama ikke har lyktes med å endre grunnleggende forhold i amerikansk politikk.

I år er borgermestervalget i New York temmelig udramatisk. Michael Bloomberg, en gang demokrat, valgt som republikaner og nå uavhengig, blir gjenvalgt i konkurranse med den demokratiske kandidaten med ganske solid margin.

Virginia til republikanerne
Virginia er noe helt annet. Her kan guvernøren sitte bare en periode, og demokratene har vunnet de siste to gangene. Dette var et symptom på at Virginia ikke lenger var solid republikansk territorium, men var på vei over i det amerikanerne kaller lilla – en blanding av republikanernes røde og demokratenes blå farge. Obamas seier i 2008 var relativt komfortabel, og ble sett på som et vannskille. Uten Virginia er det vanskelig å se at noen republikaner kan bli valgt til president.

I år vipper det tilbake igjen, og med solid margin. Demokraten Creigh Deeds har ledet på bare to av flere dusin meningsmålinger i løpet av året, og Bob McDonnell leder nå med godt over 10 prosent. Obama er ikke lenger særlig populær i Virginia, og Deeds har derfor holdt avstand til ham. Obama har på sin side ikke drevet valgkamp for Deeds siden 6. august, siden en president helst ikke vil bli alt for nært knyttet til et nederlag. Noen av hans spin-doktorer har allerede begynt å forklare hvorfor Deeds kommer til å tape, og at det er fordi han er en dårlig kandidat, og ikke har noe med Obama å gjøre.

Mange andre poster skal også fylles i Virginia, og republikanerne gjør det generelt bra. Det ser altså ut som om pendelen generelt svinger tilbake, og at Obama i det minste ikke yter noe vesentlig bidrag til å hjelpe sitt eget parti. En viktig grunn til at demokratenes kandidater nå gjør det mye dårligere enn i 2008 er at den ekstraordinært høye valgdeltakelsen blant statens mange svarte velgere nå er erstattet med apati. De mobilisere massivt for å stemme på en ”brother”, men ikke for å støtte en hvit middelaldrende mann.

New Jersey helt åpent
New Jersey er derimot relativt solid demokratisk territorium, og republikanerne har ikke vunnet guvernørvalget siden 1993. Det ble etterfulgt av en kjempeseier i kongressvalget i 1994, og republikanerne håper at dette kan gjenta seg.

Sittende guvernør John Corzine er relativt upopulær, ikke minst på grunn av en særlig svak økonomi og mange korrupsjonsavsløringer i delstaten, der hans motkandidat Chris Christie har vært en vellykket representant for anklagemyndighetene.

En stund så det ut til at Christie skulle cruise inn til seier, men i oktober ble hans ganske klare ledelse på meningsmålingene eliminert. Det skyldes ikke så mye at Corzine gikk frem, som at en uavhengig kandidat Chris Daggett, stakk av med stadig flere av de velgerne som var misfornøyd med Corzine. Republikanerne så faren, satte skytset inn mot Daggett, og i løpet av den siste uken ser det ut til at spillet er snudd på nytt. Daggett mister velgere, ikke minst på grunn av argumentet om bortkastede stemmer. Det er ikke lenger mulig å se at han kan vinne, og da flykter de fleste velgerne til sofaen eller en av de andre to kandidatene. Nå er det faktisk Corzine som ser ut til å ha mest å hente på dette, da flere av Daggetts gjenværende velgere har ham som andrevalg. De må bare hindres i å gå til sofaen.

På betting markedet Intrade har Corzine gjort det mye bedre enn meningsmålingene skulle tilsi – helt til i dag. Han rakk så vidt å komme helt likt med Christie på meningsmålingene, men ble samtidig gitt 2:1 sjanse i markedet. Det skyldes to ting: I mange valg i New Jersey har republikanerne ligget bra an tidlig i valgkampen, for så å måtte se seg ganske klart slått. Det skyldes primært at demokratene har et bedre valgkampapparat enn republikanerne. For det andre er John Corzine steinrik, og bruker tre ganger så mye penger i valginnspurten som Christie. Men i år har denne pengebruken en viss bismak – Corzine tjente sine penger som toppsjef i Goldman Sachs – ikke den mest populære representanten for amerikansk kapitalisme for tiden.

Helt til slutten av forrige uke så det ut som om Corzine skulle dra det i land, men nå har det kommet en streng med målinger som igjen viser knapp Christie-seier. De aller ferskeste avsluttet feltarbeidet i går. Hos PPP, som er knyttet til demokratene, ledet Christie med 6 prosent, mot 4 prosent for en uke siden og bare 1 prosent for tre uker siden. Quinnipiacs måling for en uke siden var en slags bekreftelse på at Corzine var på vei. Da ledet ham med 5 prosent. I går var dette endret til en Christie-ledelse på 2 prosent. Som en følge av dette har Intrade-markedet vippet, og er i skrivende stund så vidt i Christies favør.

Et nederlag i New Jersey vil være langt verre for Obama enn i Virginia. Det siste er for lengst diskontert, men i demokratiske Jersey har Obama personlig drevet aktiv valgkamp for Corzine nylig. Hjelper ikke det, kan det ganske umiddelbart få politiske konsekvenser ved at demokrater som stiller til gjenvalg neste år i ganske konservative deler av landet vil tenke seg enda en gang om før de støtter Obamas helsereform eller kvotehandelssystem for klimagasser, for å nevne to viktige saker.

NY23 – borgerkrig blant republikanerne
Det er suppleringsvalg til kongressen fra det 23. distriktet i New York, noe som skyldes at sittende republikansk kongressmann er utnevnt til en posisjon i Obamas administrasjon. Distriktet, som grenser til Canada, har lenge vært solid republikansk, men Obama vant likevel her med knapp margin i 2008. I år stilte det republikanske etablissementet seg bak Dede Scozzafava, som ville blitt en av de aller mest liberale republikanerne i kongressen. Ikke bare er hun aborttilhenger, men hun støtter også ekteskap for homofile og er svært fagforeningsvennlig, noe som har ført til at hun har fått støtte også fra tradisjonelt demokratisk hold.

Men de mer konservative delene av partiet ville ikke ha noe av dette. Bedre å forsøke å sende en ekte republikaner til Washington enn en halvveis demokrat, tenkte de. Med radiopraterne og Sarah Palin i spissen tok de til orde for å støtte Doug Hoffman, som stilte på listen til det konservative partiet, en spesiell institusjon som finnes i New York, og som gjerne aktivisere nettopp for slike formål. I løpet av forrige uke, da et par målinger viste at Hoffman kunne vinne, ble dette til et skred. En relativt moderat mulig presidentkandidat som Tim Pawlenty fra Minnesota kastet seg på. Det samme gjorde eksguvernør George Pataki og mange flere. Mot slutten av uken hadde Scozzafavas kampanje gått på grunn. To målinger viste at hun var sjanseløs og hun trakk seg, for deretter å gå ut med støtte til demokraten Bill Owen, og dermed bekrefte mistankene mange republikanerne hadde – at hun egentlig ikke var en av dem.

Det er usikkert hvor Scozzafavas velgere nå går. Etter at hun trakk seg ble Hoffman 2:1 favoritt på Intrade, men etter at hun støttet Owen var dette tilbake til jevnt. Den eneste klare indikasjonen vi har er en måling fra PPP som ble tatt opp midt under alle begivenhetene. Den viser en klar ledelse til Hoffman på forhånd, og en noe mindre, men likevel solid ledelse etterpå. Den har også beveget Intrade tilbake til 2:1 Hoffman. Siena slapp sin siste måling 15.30 norsk tid. Den viser Hoffman-ledelse 41-36, men altså mange som ikke har bestemt seg.

Vinner demokratene, vil de bruke dette som en motpost mot nederlaget i Virginia og eventuelt New Jersey. På republikansk side vil et nederlag for Hoffman styrke dem som mener at partiet ikke må bli for sekterisk. En seier vil styrke dem som i lang tid har ment at grunnen til at partiet har mistet oppslutning etter 2004 er at det har blitt for utydelig. Men for at dette argumentet skal ha tyngde, må Hoffman mobilisere mer enn de rettroende, som kan gi utslaget i slike suppleringsvalg med lav valgdeltakelse, men som ikke er nok i et ordinært valg. Han må også vinne en betydelig del av de uavhengige velgerne. Meningsmålingene tyder på at han gjør nettopp det.

Og ja – jeg har selvsagt satt penger på republikansk seier i alle tre valgene.

Og som en service til mine nerde-lesere vil denne posten bli oppdatert med de aller ferskeste målingene.

Oppdateringer:

- To nye Jersey-målinger, begge med Corzine-ledelse: Monmoth 43-41, Christie ledet med 1 før helgen. Democracy Corps 41-37, Corzine ledet med 5 i forrige uke.

- Og så ramlet det inn en fra Survey USA også. Christie 45-42, mot dødt løp i forrige uke. Dermed kansellerer disse tre hverandre ganske nøyaktig.

- Og kveldens siste fra Fairleigh Dickinson: Corzine 43-41, mens Christie ledet med 2 i forrige uke.

- De etter min mening to beste valganalytikerne i USA, Nate Silver og Pollster kom begge med sin final call i går kveld og tror begge på knapp seier til Christie.

- Hoffman er nå på morgenkvisten nesten 3:1 favoritt hos Intrade.