ECON laget et norsk innvandringsregnskap i 1996, og resultatene er ikke overraskende.
Det hevdes gjerne at det ikke finnes noe omfattende beregning av økonomiske fordeler og ulemper ved innvandringen til Norge – gjerne betegnet innvandringsregnskap. Det kommer an på hva man legger i dette begrepet.
Da jeg jobbet i analyse- og konsulentfirmaet ECON, laget min kollega Knut Arild Larsen, på oppdrag fra Kommunal- og Arbeidsdepartementet, et omfattende regnskap for merinntekter og merutgifter over de offentlige budsjetter – ECON-rapport 46/96 Innvandring og offentlig økonomi. Rapporten ble offentliggjort i 1996, men fikk verken den gang eller senere den oppmerksomhet denne grundige rapporten på 154 sider fortjener.
Rapporten tar for seg de aller fleste offentlige inntekter og utgifter, inkludert trygder og andre stønader, undervisning, helse, politi og mye annet.
I en oppsummerende tabell fremgår det at for det året som ble undersøkt – 1993, påførte en nordmann uten innvandrerbakgrunn de offentlige budsjettene et nettotap på 2.400 kroner. En flyktning kostet derimot 62.100. Innvandrere som ikke var flyktninger, bidro derimot netto med 1.500 kroner. Case closed – innvandringen utenom flyktninger, som vi alle vet koster mye, har liten innvirkning på offentlige budsjetter, og den lille vi kan finne, er positiv.
Men det finnes ingen samletabell der det skilles på innvandrernes landbakgrunn, og dette aspektet trekkes ikke frem i rapportens sammendrag. Likevel er landbakgrunn et viktig element, siden det er nettopp her mye av striden om innvandringspolitikken står.
Grunnen til at det ikke finnes noen samletabell er at det ikke var datagrunnlag for å fordele alle postene etter region. Men den som leter litt lenger bak i rapporten, finner en slik fordeling for de viktigste postene, nemlig begge de to inntektskategoriene (direkte og indirekte skatter) og for stønader til privatpersoner og undervisning, som til sammen utgjør snaue 60% av offentlige utgifter. (Politi og rettsvesen fordeles også, men forskjellene er små og beløpene beskjedne). For de øvrige utgiftskategoriene er forskjellen mellom innvandrere og øvrig befolkning minimal (400 kroner pr. person).
Disse opplysningene gjør det mulig å lage en tabell som tar med seg disse hovedpostene. Flyktninger er ikke med i denne tabellen, som altså kun viser innvandrere som ikke har flyktningbakgrunn.
Jeg har slått sammen rapportens syv regioner til tre kategorier for landbakgrunn: Vestlig, ikke-vestlig, samt Øst-Europa minus Tyrkia. Ikke-vestlig består altså av Asia (inkl. Tyrkia), Afrika og Latin-Amerika. I 1993 var det omkring 83.000 personer i den første gruppen, 60.000 i den andre og 12.000 fra Øst-Europa.
Tallene er avrundet til nærmeste tusen.
Offentlige inntekter og utgifter påvirket av innvandring, tusen kroner pr. person, 1993
| Vestlig | Ikke-vestlig | Øst-Europa | Øvrige nordmenn | |
| Direkte skatter | +60 | +21 | +30 | +41 |
| Indirekte skatter | +33 | +16 | +21 | +28 |
| Stønader | -33 | -25 | -28 | -32 |
| Undervisning | -5 | -13 | -10 | -10 |
| Samlet, disse poster | +55 | -1 | +13 | +27 |
Vi ser at ved å dele opp innvandrerne etter opprinnelsesregion endres budskapet – nothing to see here, til noe helt annet: Vestlige innvandrere er betydelige positive bidragsytere til offentlige finanser – omkring 28.000 kroner mer enn andre nordmenn, mens for ikke-vestlige innvandrere er det ganske nøyaktig motsatt. De belaster offentlige finanser med et tilsvarende beløp. Innvandrer fra Øst-Europa kommer i en mellomstilling, men ligger nærmest ikke-vestlige innvandrere. Variasjonene innen de to hovedgruppene er små.
Tallene er gamle, men jeg vil tro at et oppdatert regnskap ikke vil skille seg dramatisk fra hovedbildet her.
Det er også verdt å merke seg at det selvsagt ikke er slik at innvandring fra for eksempel Asia med nødvendighet vil være et tapsprosjekt for de offentlige budsjetter. Det er velkjent at det først og fremst er lavere yrkesdeltakelse, og delvis lavere gjennomsnittsinntekt, som driver disse store forskjellene i nettobidrag til det offentlige. Dette kan påvirkes, blant annet gjennom seleksjonen av hvem som får adgang til landet, der utdanningsbakgrunn vil spille en viktig rolle, og gjennom endringer i arbeidsmarkedets virkemåte, inkludert diskriminering, og ikke minst incentivene for arbeid versus trygd.
Dette er bare et tulleregnskap. Det nytter ikke bare å se på skatter, stønader og udervisning. Man må se på hele spekteret. Staten betaler f.esk for barnehage, skole, helsetjenester under oppvokst, barnetrygd osv til en etnisk nordmann. Staten sparer dette når det gjelder flyktninger og innvandrere. Flyktning som kommer til Norge som voksen betaler skatt i løpet av 2-3 år etter ankomst uten at staten har investert i utdanning eller andre forhold.
Nytull?
Vivekanathan misforstår. Alle de utgiftene han etterlyser er med i det regnskapet der det ikke er skilt på region som jeg referer til innledningsvis. For annet enn de fire postene i min tabell er det samlet sett liten forskjell mellom ulike grupper. Det gjelder også for de fleste av de postene han nevner. Det er altså bare i de regionalfordelte beregningene noe av dette ikke er med, men det er liten grunn til å tro at de ville gi veldig store utslag, og ihvertfall ikke i motsatt retning.
Barnetrygd ligger i stønadsposten, barnehager i en sekkepost for annen trygd og velferd. Det er riktig at helseutgiftene er litt lavere for innvandrere og enda litt lavere for flyktninger, men det er altså med i totalen. Undervisningsutgiftene til flyktninger er vesentlig høyere enn gjennomsnittet, mest fordi de har mange barn. Noe av dette kan komme på plussiden senere når disse barna vokser til, gitt høy sysselsettingsandel, og slik utvikling over tid fanges ikke opp av denne analysen.
Har funnet en balansert rapport laget for overhuset i Storbrittania:
http://www.publications.parliament.uk/pa/ld200708/ldselect/ldeconaf/82/82.pdf
Jeg antar at flere forhold i rapporten kan overføres til Norge
God lesning
Social comments and analytics for this post…
This post was mentioned on Twitter by jasnoen: Jeg blogger om et glemt norsk innvandringsregnskap. http://www.minerva.as/?p=7879...
Men er dette riktig måte å bedømme om innvandring er lønnsomt på, Snoen?
Det stod et lignende dansk innvandringsregnskapet Storhaugs bok “Rundtlurt”. Regnskap viser at hver innvandrer koster staten rundt 30 000 årlig, med den konklusjon at vi taper på innvandring. I kolonnen til høyre står imidlertid “dansker”, som til min store overraskelse også har et negativt fortegn, om en på bare ~5000, men en kan ikke unngå å spørre: taper staten på å ha folk i landet sitt i det hele tatt?
Å ta utgangspunkt i statsfinansene til hvorvidt noe er økonomisk fortjenelig er neppe et fornuftig utgangspunkt.
Det skrives mye rapporter på dette, to av de beste er SNF-rapportene “De gode hjelperne” og “Globetrotterne”. Disse tar for seg virkning av migrasjon og frihandel fra hhv østeuropa og India/Kina.
Globetrotterne:
http://bora.nhh.no/bitstream/2330/1674/1/R11_07.pdf
De gode hjelperne:
http://www.regjeringen.no/upload/NHD/Vedlegg/Rapporter%202007/SNF%20-%20sluttrapport%20Kina%20og%20India.pdf
Om rapportene ikke er så fokusert på innvandring som en gjerne kunne ønske, er de trolig mer formålstjenelige enn innvandringsregnskapet.
Anbefales sterkt!
Dette er en viktig tilnærmingsmåte, og har etter mitt skjønn den fordel at forutsetningene er noe mindre usikre enn alternative tilnærmingsmåter, som primært vil være en beregning av virkningen på BNP pr. capita, eller på lønnsnivået, samlet og i ulike yrkeskategorier.
At regnskapene ikke går i balanse for befolkningen som helhet er irrelevant. Det kan skyldes at noen poster ikke er fordelt, som norske oljeinntekter, eller at statsbudsjettet gikk med underskudd i det aktuelle året.
NHH-rapporten er relevant bare for det den sier noe om – arbeidsinnvandring fra Øst-Europa, og her er jo hele poenget at disse har høy sysselsettingsgrad, og trolig høyere enn i Econ-rapporten fra 1996. SNF-rapporten handler om noe helt annet – fordelene med frihandel.
Jeg synes det er svært relevant for utformingen av norsk innvandringspolitikk dersom det er slik at skattebetalerne under dagens system må påregne å overføre en sum tilsvarende nesten 40.000 kroner årlig (oppjustert til 2009-kroner) for hver innvandrer fra ikke-vestlige land som ankommer landet.
Uansett regnemåte ligger det fast, slik det norske samfunn er organisert, at innvandrergrupper med lav yrkesdeltakelse vil være til økonomisk ulempe for resten. Det kan vi forholde oss til på ulik måte – mene at det ikke betyr noe, at vi må redusere innvandringen, eller at vi må endre kriteriene for å få opphold, og/eller arbeidslivets og trygdesystemets virkemåte for å gjøre regnskapet mer gunstig. Jeg er tilhenger av det siste – å forsøke å identifisere ”pluss-individer” eller endre rammebetingelsene som oppmuntrer til at flere blir det. Uten slike endringer er åpnere grenser politisk umulig.
Men i tillegg kommer selvsagt humanitære hensyn – noen får komme selv om vi regner med at de ikke er netto bidragsytere i økonomisk forstand.
Det er jo helt klart en interessant tilnærming. Men jeg er redd det uansett vil stille urimelig høye krav til innvandrere.
Ressonnementet er som følger: Nå har jeg ikke tallene, men hvis en tar utgangspunkt i USA. Der står de 20 % med høyest inntekt for over 50 % av statens inntekter, og med noen forutsetninger, kan en kanskje anta at de andre 80 % er netto økonomisk ulempe for resten, hva gjelder statens finanser.
http://en.wikipedia.org/wiki/Taxation_in_the_United_States#Progressive_nature
Hvis det norske systemet er tilsvarende progressivt, så krever en med andre ord at alle innvandrere må være i inntektsklassen med 20 prosent som har høyest inntekt.
Det blir jo så klart feil å si at Norge ikke tjener på de 80 prosentene. Men den redistribuerende velferdsstaten legger det opp slik. Å ta det som et argument mot innvandring blir imidlertid for min del feil. Det blir som når staten tar på seg helsefinansieringen, og så bruker det som argument til å pålegge paternalistiske lover på befolkningen fordi det koster “staten” penger.
Skatteandelen fra dem med høy inntekt er betydelig lavere i Norge enn i USA, men uansett tenker du feil når du sier at alle innvandrere må være blant de 20 prosent med høyest inntekt. Jeg ser at min betegnelse “plussindivider” kan misforstås i samme retning. Det som skal til er at innvandrere som gruppe har omtrent samme inntektsfordeling som nordmenn. Da bidrar innvandrerne som gruppe positivt til regnskapet. Men jeg slakker gjerne på kravet. Dersom innvandrerne har omtrent samme sysselsettingsandel og trygdeandel som andre, tror jeg mange vil mene at det økonomiske kravet for å åpne grensene er innfridd, selv om regnskaper som dette skulle vise et liten minus.
Land med sterk kultur for kvinnediskriminering vil aldri kunne få samme yrkesdeltakelse som nordmenn uansett, så lenge kvinnediskrimineringen ligger noenlunde fast. Henteekteskap fra foreldrenes hjemland er et viktig virkemiddel for at denne kvinnediskrimineringen ligger fast også i fremtidige generasjoner. Det er en svært nær sammenheng mellom hvor konservativ og intolerant en kultur er, og hvor høy yrkesdeltakelsen til denne gruppen er. Kulturer med relativt høy grad av likhet mellom kjønnene, uavhengig av om kulturen er vestlig eller ikke-vestlig, er jevnt over positive for norsk økonomi.
Se over Lars Janssons bereging for Sveriges del
http://www.bgf.nu/expo/exposvarlj.html
Å operere med så grove kategoriseringer som det Snoen og ECON gjør, er ikke ønskelig. Jeg foreslår at man søker å finne tallene for de 10-12 største innvandrende nasjonalitetene, minst. Jeg forventer nemlig at tallene for feks kinesere og somaliere spriker i hver sin retning – svært positive for førstnevnte, svært negative for sistnevnte – og da blir det meningsløst å samle de to i gruppene “ikke-vestlig”.
“Vestlige innvandrere er betydelige positive bidragsytere til offentlige finanser – omkring 28.000 kroner mer enn andre nordmenn, mens for ikke-vestlige innvandrere er det ganske nøyaktig motsatt. De belaster offentlige finanser med et tilsvarende beløp,” skriver Snoen.
Hvordan blir -1.000 kroner per ikke-vestlig innvander et “tilsvarende beløp” som +55.000 kroner eller +28.000 kroner, alt ettersom hvordan man regner, per vestlig innvandrer? Det lurer jeg på.
Snoen lureri ser ut til å ligge i det følgende regnestykket: Man trekker -1.000 fra 27.000 og ender opp med 28.000, som tilsvarer det man får når man trekker 27.000 fra 55.000.
Det er forsåvidt greit nok, og man kan ut fra dette konkludere med at en den ene gruppen overyter like mye som den andre underyter sammenlignet med nordmenn uten innvandrerbakgrunn.
Men å ikke bidra positivt til statskassen er ikke det samme som å “belaste” den. Ikke-vestlige innvandrere belaster bare staten med 1.000 kroner per år per person.
pyrron: Det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet for 2010 er vel på 150 milliarder. Dvs. at gjennomsnittsnordmannen letter statskassa med rundt 30000 oljekroner i året.
De aller fleste av oss belaster statskassa, men de fremmedkulturelle innvandrerne belaster den mer enn innfødte. Ikke så rart, når man tenker på at de har kommet til et nytt land med fremmed språk og kultur, men likefullt noe vi må forholde oss til i innvandringsdebatten. Kunne vi ha hjulpet flere mennesker til verdige liv ved å redusere innvandringen og heller satse på vannrenseprosjekter, utdanningsprosjekter og familieplanlegging i landene (eller nabolandene) det kommer mange innvandrere fra?
“Men å ikke bidra positivt til statskassen er ikke det samme som å “belaste” den. Ikke-vestlige innvandrere belaster bare staten med 1.000 kroner per år per person.”
Niks, da misforstår du regnskapet. Statsbudsjettet går (omtrent) i null. Det som innfødte, samt innvandrergruppene Vestlige og Øst-Europa, bidrar med er det som betaler for alle de “øvrige utgiftspostene”, f.eks. samferdsel. Altså det forbruket som her antas omtrent likt for alle som bor her, inkludert ikke-vestlige innvandrere. Disse belaster dermed de andre med ca. 28.000 per person.
Det er ikke noe overraskende i denne rapporten fra ECON; den bare bekrefter de helt tilsvarende danske resultatene i rapportene fra Velfærdskommissionen, Nationalbanken, Rockwool Fondens Forskningsenhed, samt DREAM for CEPOS. Alt sammen lett søkbart på nett.
“Statsbudsjettet går (omtrent) i null” skrev jeg; det jeg mente var selvsagt at det går ikke med overskudd (ex olje); alle skatteinntektene brukes hvert år. Bekymret har selvsagt rett i at nå har eksplosjonen i uføretrygding og ikke-vestlige innvandring fremtvunget et enormt underskudd. Og dét akkurat i tide før eldrebølgen slår inn for alvor, hurra.
Eirik: Er det da slik at alle som bidrar mindre til statskassen enn gjennomsnittet, “belaster” staten? At enhver som tjener mindre enn gjennomsnittet, er en “belastning” for samfunnet?
Det er jo rett som herr Bekymret antyder her ovenfor, at alle som “får igjen” mer enn de bidrar, i prinsippet belaster statskassen. Men å tallfeste denne “belastningen” ut fra en “normalinntekt” (i vårt tilfelle gjennomsnittsinntekten for nordmenn uten innvandrerbakgrunn) virker for meg temmelig absurd.
Det jeg derimot har lagt til grunn, er at alle som kommer i pluss på et slikt regnskap som er gjengitt ovenfor, bidrar positivt til felleskassen.
En del av disse vil selvsagt få igjen mer enn de har gitt. Slik er det av nødvendighet når man har en felleskasse; eneste måte å unngå det på er ved hjelp av lik inntekt for alle.
Beklager, Pyrron, jeg har ikke tid til å leke med ord. Du forsto godt hva jeg mente.
Enhver politikk måles bl.a. etter dens økonomiske kostnader. Dette gjelder også områder som har direkte konsekvenser for liv og livskvalitet, f.eks. helse, eldre, forsvar. Man utarbeider f.eks. kontinuerlig detaljerte regnskap og prognoser for pensjonsutgiftene, og bruker dem som grunnlag for politikkutforming, uten at noen et øyeblikk kommer på den absurde ideen at dette innebærer et tvilsomt menneskesyn overfor pensjonister. Det finnes ingen rasjonell grunn til dagens situasjon, der innvandringspolitikken behandles som et unikt unntak fra denne normalen. Denne situasjonen er ganske enkelt en historisk levning fra en tid da innvandringen var så liten at kostnadene gikk under støygrensen, og vi kunne tillate oss å være nonchalante. Den tiden er forlengst forbi; på nyeste statsbudsjett er f.eks. bare kostnadene til UDI, mottak og integreringstiltak til sammen dobbelt så store som posten for kulturformål. Det tilsvarer adskillige nye operabygg – hvert år.
Pyrron: Det er viktig å finne ut hvor mye innvandringen koster det norske samfunnet fordi vi bør vite om vi kunne ha gjort verden til et bedre sted dersom disse pengene hadde blitt brukt annerledes.
Norges fremmedkulturelle gir i følge tallene over ca 60 000 i minus per person i gjennomsnitt. Personer med flyktningbakgrunn kommer enda dårligere ut, men la oss ta utgangspunkt i 60 000 per person. (Kilde: http://www.rights.no/filer2/notat_innv_kost100909.pdf)
Den fremmedkulturelle innvandrerbefolkning på 300 000 personer gir således et negativt bidrag på 18 milliader per år. Så kan vi legge til noen milliarder for drift av asylmottak og språkopplæring og andre integreringstiltak. Det blir tilslutt betydelige summer. Ikke så mye at ikke rike Norge har råd til det, men så store at vi må spørre oss om vi bruker disse pengene på rett måte.
Et nøkkelspørsmål er: Hvordan hjelper vi flest mulig mennesker til et verdig liv ved å bruke 20-30 milliarder kroner per år? Dersom svaret er gjennom innvandring til Norge kan jeg godta dagens praksis. Hvis ikke er vi på helt ville veier og bør legge om snarest, før utgiftene forbundet med innvandringen blir så store at vi ikke lenger har et overskudd som kan deles med mennesker i andre land.
@Snoen
Jeg har nylig oppfanget signaler om at EU regler(formodentlig innført etter ECON rapporten) har ført til at en del øst-europeiske grupper benytter trygdeytelser (fortrinnsvis barnetrygd) nokså kreativt.
Har du noen formening om hvordan dette vil slå ut på statistikken din?
Cassanders
In Cod we trust