INTERVJU: Den kjente israelske historikeren Benny Morris kritiserer NTNU; – Uvitende, eller rett og slett latent antisemittisme mener han om høstens foredragsserie og forslaget til akademisk boikott.
Benny Morris. Foto: Moshik Cohen
Israel har vært et hett tema på NTNU i høst. I september startet foredragsserien ”Forskningsbasert innsikt i Israel-palestinerkonflikten” ved universitetet. I morgen, torsdag drøfter styret ved NTNU-HiST forslaget fremmet av studenter og ansatte om en kulturell og akademisk Israel-boikott. Skulle dette vedtas, blir trønderinstitusjonene de første i verden til å innføre et slikt virkemiddel.
Bare pro-palestinske akademikere
– Jeg har lest om foredragsserien. Fra listen av foredragsholdere fremstår det som tydelig at bare pro-palestinske akademikere er inviterte. Rektors uttalelse om å skape et forum for en ”velbegrunnet” forståelse av Israel-palestinerkonflikten, fremstår derfor som lite annet enn en spøk.
Dette sier professor ved Ben Gurion-universitetet i Israel, Benny Morris, til Minerva. Han har skrevet flere bøker om opprinnelsen av det palestinske flyktningproblemet, og regnes som en av verdens aller fremste autoriteter på området. Morris tilhører den gruppen av såkalte revisjonister som tidlig på 1980-tallet brukte tilgangen til nytt arkivmaterial til å sette et kritisk søkelys på 1948-krigen.
– Dersom en akademiker skal inneha faglig autoritet må han eller hun basere seg på fakta, og distansere seg fra personlige faktorer som politiske holdninger og ideologi. Ilan Pappe, for eksempel, mangler denne autoriteten. Forskningen hans inneholder altfor mange ideologiske forvrengninger til at han tas på alvor, i alle fall innen israelsk akademia.
Pappe er en israelsk historiker som siden 2008 har vært professor i statsvitenskap ved Exeter-universitetet i England. Han er en uttalt anti-sionistist, og har hevdet at etableringen av Israel er den utløsende årsaken til at Midtøsten er en urolig region. Han holder foredrag ved NTNU 20. november.
– Stephen Walt, som er en annen av de inviterte, er ikke engang Midtøsten-historiker, fortsetter Morris. – Han ble kun invitert på grunnlag av at han har skrevet en bok om jøder i USA.
Norske holdninger
Harvard-professoren Walt skrev boken ”The Israel Lobby and U.S. foreign policy” sammen med professor John Mearsheimer ved Universitetet i Chicago i 2007. De stiller seg her kritiske til den jødiske, pro-israelske lobbyens innflytelse på amerikansk utenrikspolitikk. Mearsheimer holdt et foredrag ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) samme måned som Walt ble invitert til NTNU.
– Norske universiteter og forskningsinstitutter synes å foretrekke samhandling med Israel-kritiske akademikere, og det er tydelig at mange ønsker en Israel-boikott. Enten så beror dette på uvitenhet. Eller så ligger det rett og slett en latent antisemittisme til grunn, mener Morris.
– De må gjerne være kritiske, fortsetter han. – Jeg kan imidlertid hverken ta boikottrusselen eller kritikken alvorlig så lenge en lignende kritikk ikke samtidig rettes mot land som Sudan, Kina og Syria.
Et forsøk på delegitimering
Benny Morris har også tidligere gått hardt ut mot det han anser for å være en urettmessig Israel-kritikk fra norsk hold: I sommer anklaget han tidligere statsminister Kåre Willoch for å ha misbrukt hans forskning blant annet i forbindelse med et leserinnlegg. (Innleggene ble begge trykket i VG, henholdsvis 24. mai 2008 og 18. august 2009). Willoch brukte her Morris’ arbeider for å underbygge påstander om en systematisk og planlagt massakrering og utvisning av palestinere fra områder som tilfalt Israel i løpet 1948-krigen.
– Jeg kan ikke forstå annet enn at foredragsserien og boikottforslaget er et forsøk på å delegitimere Israel, sier historikeren, som tviler på at dette er en diskusjon som norske aktører er villige til å ta. – Det har blant annet blitt forsøkt å arrangere et møte mellom meg og Willoch, men han har gjentatte ganger avslått. Selektiviteten som arrangørene har utvist i forbindelse med foredragsserien; det at de hverken har invitert pro-israelske akademikere eller forskere som oppfattes som nøytrale, er imidlertid ikke noe nytt. Dette er ganske vanlig blant anti-Israel propagandister.
Dette sier den anerkjente historikeren, som selv ikke ble invitert til NTNU.
- Karin Abraham (f. 1977) er kunsthistoriker fra UiO og Master i Midtøstenstudier fra Ben Gurion Universitetet i Israel. Hun er for tiden bosatt i Jerusalem hvor hun arbeider som journalist for norske medier.
[...] This post was mentioned on Twitter by Tidsskriftet Minerva and Aina Stenersen, Jan Arild Snoen. Jan Arild Snoen said: Benny Morris drar til mot NTNU og Kåre Willoch i intervju med Minerva. http://www.minerva.as/?p=7971 [...]
Jeg har selv studert ved NTNU og har alltid vært stolt av “mitt” universitet. Disse akademikerne ved NTNU som har skrevet under oppropet om boikott og som ikke ga seg før dette ble en internasjonal sak, har skjendet universitetet i byen vår. Jeg synes det er evært trist for NTNU og for Trondheim som by at dette har skjedd. Jeg skulle gitt mye for å få hele denne saken ugjort.
Håper at forskere ved NTNU i fremtiden vil gjøre universitetet kjent for fremragende forskning og ikke for politisk propaganda.
Jeg ønsker alle vitenskapelig ansatte ved NTNU lykke til i framtidig forskningsarbeid og samarbeid med alle dyktige akademikere rundt om i hele verden.
Social comments and analytics for this post…
This post was mentioned on Twitter by Minerva_Nett: Den kjente israelske historikeren Benny Morris kritiserer NTNUs boikottforslag i et intervju med Minerva: http://is.gd/4Sv7h...
[...] Les intervjuet her. [...]
NTNU`s boycottforslag er dypest sett forstemmende fordi det primært avspeiler den massive ignoranse som preger Midtøsten forståelsen i deler av det intellektuelle miljø.
Dette er ille nok fordi det er å forvente at mennesker i priviligerte student posisjoner har en spesiell fopliktelse til å kjenne fakta.
Det er forunderlig at en boycott primært vil rette seg mot de miljøer hvor man faktisk vil finne de sterkeste røster mot deler av den politikk som den israelske regjering fører.
Initiativet snakker om boycott for å straffe den israelske okkupasjon av palestinsk territorium. Det er uklart , antakelig bevisst, hvorvidt denne okkupasjon refererer seg til 1948 krigen, den israelske forvarskrig i 1967
eller krigen i 1973.
Man har av og til inntrykk av at initiativtakerene skjeler hen til 1948 krigen. I så tilfelle betyr dette at personer som støtter initiativet stiller et spørsmåltegn ved den israelske stats eksistens berettigelse og at staten Israel i 1948 egenhendig jaget den palestinske befolkning på flukt og tok deres hjem og eiendommer. Dette er ikke en korrekt gjengivelse av de opprinnelige fakta på bakken- I motsetnng til de arabiske naboland og palestinerene aksepterte Israel FN`s delingsplan om en israelsk og palestinsk stat. Det var det arabiske angrep i 1948 som primært skapte den palestinske flyktningestrøm.
Det vitner også om en manglende realitetsforståelse når de samme initiativtakere synes å tro at man her kan følge en såkalt sørafrikansk sanksjonslinje. Realitetene var imidlertid at sanksjonene mot Sørafrika kun hadde en meget begrenset innflytelse på den prosess som ledet hen til apartheidregimets fall. Det var først og fremst de interne sørafrikanske faktorer som lexdet hen mot en prosess hvor dette ble mulig. De viktigste faktorene var at både den hvite og den svarte side var kommet til en forståelse at det var ingen annen vei enn forhandlingskinjen, og at begge parter hadde politiske ledere av verdensformat.
HAMAS overtakelsen av Gaza er ikke en invitasjon til betingelsesløs israelsk tilbaketrekking fra Vestbredden. En fri retur av flyktningebefolkningen fra 1948 , som nå i følge av delvis uforståelige UNWRA telleregler nå kan utgjøre flere millioner mennesker, ville ødelegge den israelske stat i sin nåværende form og utgjøre et uløselig sikkerhetsproblem.
Det er imidlertid et faktum atIsrael vil måtte gjøre innrømmelser mht bosettingene på Vestbredden. Men initiativ av denne type vil snarere erfaringsmessig skjerpe de israelske holdninger samtidig som de på en grell måte blottlegger den massive uvitenhet som preger mange av de norske intellektuelle miljøer.
Jeg skjønner meg ikke på Benny Morris. Jeg har brukt bøkene hans mye i mine studier og er derfor overrasket over at han er så rask til å kalle Israels kritikere for antisemitister, når det Israel blir kritisert for av overgrep, sjelden av slik grov karakter som han selv har avdekket i sine bøker. Denne artikkelen i Haretz skulle illustrere dette: http://www.haaretz.com/hasen/pages/ShArt.jhtml?itemNo=380986&contrassID=2
Les! Den er virkelig en tankevekker.