Syse-seminaret ble dominert av skoleprat. Ikke uten grunn. Høyre har de siste årene fått både skoledebatt og politikk over på sin banehalvdel.
På det årlige seminaret til minne om tidligere statsminister og Høyre-leder Jan P. Syse, var det sydd sammen et program der skole var en rød tråd. Professor Kaare Skagen ved Høyskolen i Oslo raljerte over (tidligere) rødgrønn eksamensangst. ”Blanke ark”-læreren Håvard Tjora snakket varmt om tilpasset opplæring. Lektorlagsleder Gro Elisabeth Paulsen argumenterte mot den norske angsten for forskjellighet. Mens Christel Kvam, tidligere Akademiker-leder, nå regiondirektør i NHO, som i utgangspunktet skulle foredra om hvordan vi får verdens beste offentlige sektor, også endte opp med å snakke om skole. Fordi verdens beste offentlige sektor, etter hennes oppfatning, forutsetter at vi har verdens beste skole.
Selv savnet jeg noen som kunne utfordret alle disse rørende enige menneskene. For det ble litt som når Redaksjon En inviterer Inge Andersen, Esten O. Sæther og Audun Lysbakken til ”debatt” om sparkingen av skøytetrener Peter Mueller – du vet hva du får. Men nå var det kanskje ikke meningen at man skulle debattere noe særlig i Høyres hus denne gang.
Det slo meg likevel at de synspunktene som Syse-deltakerne framførte på skolefronten, er synspunkter som har fått mer og mer gjennomslag, både i debattoffentligheten og i praktisk politikk. For Høyres kunnskapsfokus har på mange måter vunnet mer og mer fram. Godt hjulpet av de nedslående PISA-undersøkelsene i begynnelsen av dette årtusenet.
Hva blir egentlig stående igjen etter Bondevik 2? Vel, jeg kan ikke komme på noe annet og bedre enn Kunnskapsløftet. Et løft som det riktignok etter hvert ble bred tverrpolitisk enighet om. Men der Høyre, med daværende kunnskapsminister Kristin Clemet i front, må få store deler av æren for at dette ble realisert.
Høyre fikk ingen velgergevinst på skole ved valget i 2005. Tvert i mot viser tallmaterialet til valgforsker Bernt Aardal at partiet mistet en del av ”sakseierskapet” til Ap fra perioden 2001 til 2005. Noe av årsaken kan ligge i at Høyre, som styrte kunnskapsdepartementet, også kan ha blitt gitt en viss skyld for de svake resultatene. Et annet forklaringselement er at regjeringen generelt ikke var all verdens populær, for å si det pent, og at velgertilliten på skole – i likhet med de fleste områder, ble redusert.
Det velgertapet og den innsatsen som ble lagt ned for å få på plass Kunnskapsløftet, kan imidlertid Høyre nå skrive opp på posten ”utgifter til inntekts ervervelse”. For selv om skole aldri ble noen agendadrager under årets valgkamp, så viser foreløpige tall at skole var den enkeltsaken som velgerne la mest vekt på. Vi må vente en stund før vi har forskerfakta omkring endringene i velgertilliten på skole og andre saker fra dette valget. Men det vil ikke akkurat komme som noen bombe om Høyre igjen har økt velgertilliten her, noe som i så fall vil være én (av flere) forklaringsfaktorer på partiets framgang.
I så måte gjelder det for Høyre å ikke hvile på skolelaurbærene i tiden som kommer, men stå opp for privatskoler, åpenhet om nasjonale prøver, karakterer, ro og kunnskap. For skole kommer til å være veldig viktig for mange velgere også i 2011, 2013 og i all overskuelig framtid. Både Venstre, KrF og Frp vil forsøke å gjøre Høyre rangen stridig som det fremste opposisjonspartiet på skole. Høyre er nå såpass godt posisjonert at det fort kan bli med forsøket. Selv om byttet fra Ine Marie Eriksen Søreide (tidligere leder) til Elisabeth Aspaker (nåværende fraksjonsleder) i utdanningskomiteen ikke akkurat bør virke fryktinngytende på partiets fremste velgerkonkurrenter.
For å omskrive Else Syses avslutning til seminarforsamlingen en smule: At Høyre styrker sin skoletroverdighet ytterligere, det ville nok Jan P. Syse ha likt.
- Svein Tore Marthinsen (f. 1974) er valganalytiker, statsviter og skribent. Han blogger på sveintoremarthinsen@blogspot.com og kan følges på Twitter.
Heia Høyre
Som valganalytiker, statsanalytiker og skribent har du sikkert god hukommelse. Kanskje husker du at Høyre, med Kristin Klemet i spissen, fjernet et gode hovedfagsstudenter har hatt i alle år; nemlig omgjøring av lån til stipend det siste studieår dersom oppgaven ble godkjent og gjennomført på normert tid..? Dette var en ordning for dem som satset, og man fikk redusert et allerede stort lån med opptil kr 50 000. Høyre er ikke et skoleparti, og de viste rimelig klart hvordan de ville prioritere morgendagens lærere, nemlig mindre støtte til de spesialiserte. Når de i tillegg fjernet reisestipend for studenter over 25 år, vektla de atter en gang at man må gjøre seg ferdig med studiene så fort som overhodet mulig, i alle fall for dem som ikke vil bo hjemme hos mor hele livet (Oslofolk er jo livredde for å forlate hovedstaden i frykt for å bli dialekt- og kulturpåvirket).
Når man videre ser på Kunnskapsløftet, som du gir Høyre æren for, så er det nok mange lærere som ikke har akkurat samme syn som deg. Uklare vurderingskriterier, “metodefrihet” og fullstendig tankeløse begrepsvalg i utformingen av selve læreplanmålene er bare noen av kritikkpunktene som K-06 fortjener. Vi er en tilpasningsdyktig rase, men jeg håper virkelig Høyre ikke slipper til igjen, for makan til folk uten noen som helst kunnskap om skolehverdagen fortjener vi ikke. Når de selv har utviklet K-06 synes jeg det er direkte begredelig å sitte i opposisjon og klage over sittende regjerings skolepolitikk, for mye av “æren” ligger hos de blå selv.
Lektoren: I våre dager er det vel knapt en hovedfagsstudent igjen – masterstudenter derimot er det flust av…
Ordningen med å gjøre om lån til stipend er ikke tatt bort:
http://www.lanekassen.no/Hovedmeny/Stipend-og-lan/Hoyere-utdanning/Omgjoring-av-lan-til-stipend/#Lærestedene
Men forskjellen fra tidligere er vel at alle Lånekassekroner nå i utgangspunktet blir betalt ut som lån, mens omgjøring av en viss andel til stipend skjer etter bestått eksamen. Dette lyder som en fornuftig ordning i mine ører, og dermed et godt økonomisk incentiv til studentene om å bestå eksamen.
Satsingen på høyere utdanning har ikke vært god nok – under skiftende regjeringer. Ei heller under den vi har nå. Hvileskjær ala Djupedal tåles ikke! Og andelen offentlige utgifter til høyere utdanning har, fra 2005, systematisk og år for år blitt redusert under den rødgrønne regjeringen.
Flere politikere, fra både Ap og SV, har de senere årene innrømmet at de har tatt for lett på kunnskap i skolen. At fokuset nå er flyttet klarere over på dette, er etter mitt skjønn en god ting. Så kan åpenbart flere elementer i Kvalitetsreformen diskuteres og forbedres. Men det er nå bred enighet om en retning – en retning som Høyre på mange måter har vært en pådriver for. Jeg tror de fleste lærere er glade for et politisk ønske om å drive mer kunnskapsformidling.
Skrev Kvalitetsreformen, men mente Kunnskapsløftet. Også hva gjelder Kvalitetsreformen er dog rom for forbedringer…