Tweet

 Skriv ut utskriftsvennlig side

REPORTASJE: En konflikt ulmer under overflaten i Israel. Kampen står mellom sekulære og religiøse krefter, som henholdsvis kjemper for realpolitisk overlevelse og oppfyllelse av visjonen om et bibelsk “Stor-Israel”.

David Haivri

- Det israelske samfunnet beveger seg i feil retning. Det er viktig at vi nå kommer på riktig spor igjen, slik at vi kan realisere profetien om et jødisk-religiøst kongedømme i det lovede Israel.

Dette sier forfatteren og aktivisten David Ha’ivri. Han er leder for kommunikasjonskontoret ved Samaria, den jødiske betegnelsen på den nordlige delen av Vestbredden. Søndag inviterte de til et møte der representanter for de ulike bosetningene sammen rev i stykker myndighetenes byggestansordre.

- Byggestansen henger sammen med en generell sekularisering i samfunnet, i det at den fremmer forståelsen av Israel som et “normalt” land, fremfor en stat med en spesiell religiøs betydning. Som du forstår så er vi mange som står mot dette. Selv mener jeg at kampen kan utkjempes gjennom demokratiske kanaler, men det er også folk der ute som er villige til å gå til ekstreme handlinger for å påvirke samfunnet, sier Ha’ivri til Minerva.

For en måned tilbake ble Yaakov Teitel fra bosetningen Shvut Rachel som ligger noen få kilometer unna, arrestert. Hittil har han tilstått drap på to tilfeldige palestinere tilbake i 1997. Han har også erkjent å ha gjennomført en rekke bombeangrep, deriblant ett i fjor som alvorlig kvestet en messiansk jødisk tenåring. Samme år slapp den liberale professoren Zeev Sternhell unna et angrep inne i Jerusalem med kun lettere skader, og dessuten holdes bosetteren ansvarlig for en rekke trusler og angrep rettet mot mål assosiert med homofile.

– Gud er stolt av meg, erklærte en smilende Teitel under fengslingsmøtet. – Og jeg er stolt over å ha tjent Herren, fortsatte han mens han viste V-tegnet for Victory til tilhørerne.

Ha’ivri kjenner godt til Teitel fra det lille og relativt tette miljøet rundt bosettersamfunnene. – Vi har allerede opplevd svært traumatiske hendelser, som for eksempel uttrekningen fra Gazastripen i 2005. Jeg kan godt forstå hvor folk som han kommer fra, selv om jeg personlig har vokst fra ideen om å bruke terror.

Få uker etter at Ya’akov Teitel ble arrestert ble boken “The King’s Torah” publisert. Forfatteren, rabbineren Yitzhak Shapiro, tolker i boken jødisk lov dithen at en jøde har lov til å drepe ikke-jøder, men også jøder, dersom de truer deres visjon av Israel. Dette gjelder også barn og spedbarn.

Boken har blitt tatt i bruk i undervisningen ved den religiøse læringsinstitusjonen Od Yosef Chai Yeshiva som Shapiro leder. Flere andre i det religiøs-sionistiske miljøet, blant annet flere fremstående rabbinere både på Vestbredden og inne i selve Israel har tatt til seg boken, som har vakt sterke reaksjoner både internasjonalt og her nede.

Den sionistiske bevegelsen har historisk sett vært både religiøst og sekulært forankret. Og på mange måter har disse aspektene utfylt hverandre i det israelske statsbyggingsprosjektet. For eksempel speiler masseimmigrasjonen av den jødiske diasporaen bønner som jødene har bedt i flere tusen år, og det er dertil bibelske termer som benyttes for å omtale denne.

Det bibelske Stor-Israel er området som strekker seg fra andre siden av Jordan-elven og til Middelhavet, noe som omfatter det okkuperte Vestbredden. Det religiøse målet er Messias’ gjenkomst, og mange anså derfor nettopp Israels erobring av området etter 1967-krigen som et tegn på initieringen av den Messianske tidsalderen. Dermed har den religiøse forståelsen av Israel vært en sentral alliert i landets bosetningsprosjekt siden tidlig på 1970-tallet. Men for at profetiene i den første Kongebok om et jødisk kongedømme nå skal oppfylles, er det viktig for de troende at området bevares under jødisk kontroll.

- Vi har besluttet å innføre full byggestans på Vestbredden i ti måneder, sa en tydelig nervøs statsminister Binyamin Netanayhu ved en pressekonferanse sist uke. Utenforstående vil nok først og fremst tolke dette i sammenheng med Israels forhold til palestinerne. Men Netanyahus nervøsitet var trolig heller betinget på interne forhold; For han visste nok allerede da at bosetterrepresentantene ville reagere kraftig på vedtaket.

Demografiske hensyn og et kraftig internasjonalt press gjør at mange i Israel i økende grad nå erkjenner nødvendigheten av å trekke seg ut, i alle fall fra deler av Vestbredden. Men endringer i den politiske virkeligheten er i ferd med å skape en dyp kløft mellom det sekulære og det religiøse Israel. For til tross for at jøder er i ferd med å bli en demografisk minoritet i dagens “Stor-Israel”, rangerer den religiøs-sionistiske fløyen bibelske profetier lagt foran realpolitiske hensyn, selv om de begynner å bli prekære.

Mange år med en felles agenda har imidlertid gjort lojalitets – og autoritetslinjene diffuse. Til og med skillet mellom sekulære og religiøse er ikke alltid like tydelig, og for mange har religiøse overhoder mer autoritet enn det offisielle establishmentet.

- De kan ikke kreve at vi skal kaste ut jøder fra sine hjem, sa en soldat fra Shimsonbrigaden ved det israelske forsvaret i en nyhetssending på israelsk TV. For en stund tilbake holdt noen av soldatene i denne militære kampenheten opp et banner med teksten “Shimson evakuerer ikke Homesh” som respons på Netanyahus ordre om å evakuere utpostbosetningen på Vestbredden. – Men jeg bekymrer meg allikevel ikke, fortsatte han. – Vi kommer ikke til å oppgi noe land, for snart kommer Messias tilbake.

I løpet av de siste månedene har flere brigader nektet å følge ordre om å fjerne bosetninger. Ordrenekten som syntes å spre seg, har blitt møtt med reprimander: – Dette er fullstendig uakseptabelt og det setter landets forsvar i fare, var forsvarssjef Gabi Ashkenazis respons. Men samtidig har sentrale rabbinere gått ut i offentligheten og berømmet soldatene.

At religion tradisjonelt står sterkt blant store deler av befolkningen her i Israel, hersker det liten tvil om. Men flere synes nå å se en radikalisering og en stadig polarisering av samfunnet:

- Vi ser at stadig flere nå støtter opp om en ideologi som tidligere var mer marginal, forteller Iza Beh, som er leder av Keshev, et senter som arbeider for å fremme demokratiske verdier i Israel. – Da daværende statsminister Yitzhak Rabin ble myrdet av en jødisk ekstremist i 1995 var folk sjokkerte. Skulle det samme skjedd i dag, er jeg ikke så sikker på at det ville vært like overraskende.

En del av deres arbeid er å holde øye med det de mener er “anti-demokratiske” tendenser i samfunnet, deriblant mer totalitære uttrykk for religion som de frykter kan undergrave det israelske demokratiet.

- Selv om det selvsagt er mange forskjeller, er dette på en måte vårt Taliban, sier han og trekker sammenligninger med fundamentalistisk politisk islamisme.

I over 60 år har Israel fungert som en sekulær stat, men med en stor grad av konsensus med den religiøse samfunnssfæren. Med veiskillet som landet nå står ovenfor, ligger det imidlertid an til store utfordringer i årene som kommer.

Tilbake ved samfunnshuset i det nordlige Vestbredden sitter en gruppe mennesker som trolig vil være villige til å gjøre langt mer enn å rive i stykker en byggestansordre, etter hvert som deres visjon av Israels fremtid utfordres. Og i ryggen har de alt fra personer som Teitel som sannsynligvis vil kategoriseres som sinnslidende, til vanlige Yeshiva-studenter, som det finnes mange av i Israel, og til og med soldater. Rabbinerne som de følger har gjort det klart at det ikke finnes rom for nåde for dem som truer det bibelske Israel, ikke engang jøder.

Det ulmer under overflaten i det israelske samfunnet, og det er mye som står på spill. For det sekulære Israel handler det om landets overlevelse som en politisk entitet. De religiøse har på sin side en uoppfylt kontrakt med Gud å holde seg til.

P.S. Tirsdag morgen opplyste David Ha’ivri meg om at bygningsinspektører som skal tilse at byggestoppen overholdes blokkeres fra å komme inn til bosetningen Revava. Overskriften på e-posten er: ”Riots in Shomron towns” – opprør i byer i Shomron. Det er sannsynlig at vi i nær fremtid vil se mange flere overskrifter som denne.

• Karin Abraham (f. 1977) er kunsthistoriker fra UiO og Master i Midtøstenstudier fra Ben Gurion Universitetet i Israel. Hun er for tiden bosatt i Jerusalem hvor hun arbeider som journalist for norske medier.

Ingressfoto: David Shankbone. Publisert under Creative Commons Attribution 3.0 Unported-lisensen.