Jeg siteres i dagens Le Monde, og skal på Nyhetskanalen i morgen.
Le Monde-artikkelen er her. Utrolig hvor lite det blir igjen av et langt intervju, men det gjelder heldigvis alle som er intervjuet av Olivier Truc. Moro lell.
I morgen deltar jeg i Nyhetskanalens vegg-til-vegg-dekning av Fredsprisen, sånn ca 16.45.
Og forøvrig synes jeg dette minner mer og mer om et freak-show etter å ha sett TV2s og NRKs nyhetssendinger i kveld. Gærne Cindy Sheehan, og dama som påstår hun møtte Obama for en generasjon siden, noe George Gooding tviler sterkt på, Mullah Krekar og Arfan Bhatti. Nå mangler vi altså bare Jagland i morgen.
Og i går hadde Aftenposten en side der de spurte potensielt seriøse mennesker om hva Stoltenberg burde snakke med Obama om i sine tilmålte 35 minutter. Det ble en lang liste. Nei, diplomatiske gjennombrudd og reell påvirkning foregår ikke på denne måten. Mye bedre å gjøre som Stoltenberg pleier, snakke litt løst og fast om været og den fine utsikten til Operaen. Og nå melder media om at Stoltenberg skal gjøre det hele om til et seminar, med tre-fire andre statsråder til stede, bl.a. Gahr Støre og Solheim. København-møtet går mot sikker suksess etter dette.
Og NRK er den heldige vinneren av myntkastet om hvem som får stille Obama Det Ene Spørsmålet Som Kan Redde Verden. Som jeg har kvitret til Kyrre Nakkim: Dersom det var noe tak i NRK hadde dere nektet å ta regi på denne måten. Hva slags journalistikk er dette – ett spørsmål fra amerikansk presse og ett fra norsk, uten oppfølgning. Like greit å ta rådet fra DN på lederplass i går: “How do you like Norway”? Får dere Erik Solheim til å stille det, får dere en genuin norsk aksent også. Eller mitt forslag: “Har du sovet godt”.
Cindy Sheehan = Mary Menth Andersen
[...] «Vi kan ikke redde verden alene» har Obama sagt. Sant nok, men norske medier ser ut til å tro at det ene spørsmålet norsk presse får lov til å stille Obama kan ha slike enorme ringvirkninger. Jeg føyer meg til Jan Arild Snoens bemerkninger i Minerva: [...]
Kva er så gale med Cindy Sheehan? Dersom ein har mist eit av borna sine i ein krig basert på lygner og ein irakisk drosjesjåfør sine fantasiar, er det kanskje ikkje så rart at ein blir forbanna. Og ho slår både til venstre og høgre, og kritiserer ikkje berre Bushs med òg Obamas krig. Ho stilte mellom anna opp i kongressvalet i fjor mot Nancy Pelosi.