Verken Aftenpostens Ole Mathismoen eller Fredric Hauge har forstått et helt sentralt punkt i USAs klimamålsettinger.
Ole Mathismoen skriver i dag om hvor mye av kuttene i klimagassutslipp som i henhold til foreliggende planer må tas i USA, og hvor mye som kan dekkes inn gjennom kvotekjøp i utlandet. Mathismoen skriver:
Svært mye av kuttene må tas i USA, selv om også amerikansk industri til en viss grad får lov å gjennomføre rimeligere tiltak i utlandet.
– Dette er egentlig mer offensivt enn hva både Norge og EU står for, som rett nok opererer med en høyere prosent, men som skal oppfylle mye mer med tiltak i andre land. USA skal gjøre nesten alt hjemme, sier Bellonas Frederic Hauge.
Det er riktig at Norge planlegger å ta en veldig stor del av kuttene i utlandet. Men det er ikke riktig at det foreliggende lovutkastet som Obama bygger sine forhandlingsutspill på (Waxman-Markey) bare åpner for dette ”til en viss grad” eller at EU kan gjøre ”mye mer” i utlandet enn USA.
Dersom de to hadde lest Minerva, ville de ha fått med seg at jeg allerede 29. juni gjorde rede for dette. I 2020 åpner lovutkastet for at 2 milliarder tonn CO2-ekvivalenter kan dekkes gjennom kvotekjøp (offsets), enten fra ikke dekkede sektorer innenlands (jord- og skogbruk), som ikke er relevant i vår sammenheng, eller utenlands. Normalt er taket for utenlandskvoter 1 milliard tonn, men dersom tilgangen på innenlandske offsets er for dårlig, kan dette økes til 1,5 milliard tonn.
For å sette dette tallet i perspektiv: USAs samlede utslipp ligger i dag i underkant av 7 milliarder tonn, og skal i henhold til Waxman-Markey reduseres med 17 prosent fra 2005, eller ca. 1,2 milliarder tonn. Loven åpner altså for at hele USAs utslippskutt i 2020 kan tas utenlands.
Hvorvidt dette faktisk vil skje er for det første avhengig av hvilke begrensninger som legges på kvotekjøp utenlands i en internasjonal avtale, og for det andre av kvoteprisen. Kongressens budsjettkontor beregner at 340 millioner tonn blir dekket gjennom kvotekjøp utenlands i 2020. USA miljødirektorat (EPA) har på bakgrunn av en tidligere versjon av Waxman-Markey beregnet at kvoteprisen, og dermed kostnadene for amerikanske forbrukere, ville dobles uten muligheten til å kjøpe kvoter utenlands. Kvotekjøpet er derfor politisk svært viktig.
Wall Street Journal har gjort greit rede for mekanismen. Og for dem som ikke stoler på denne løpegutten for finanskapitalen linker jeg også til en kritikk fra miljøbevegelsen og fra en rekke miljøorganisasjoner: et opprop mot kvotekjøpmuligheten.
Burde ikke Mathismoen og Hauge ha fått med seg dette?
[...] Torsdag skrev jeg at Aftenpostens miljøjournalist Ole Mathismoen tydeligvis ikke har forstått et helt sentralt punkt i forslaget til ny klimalov i USA. I dag er et det avisens USA-korrespondent Alf Ole Ask som uttrykker seg ytterst uklart om det mest omstridte punktet i demokratenes helsereform, nemlig ”public option” - ja så uklart at det er grunn til å spørre om Ask har fått med seg hva dette er for noe. [...]
[...] at med unntak av Aftenpostens Ole Mathismoen, som følger forskningen ganske godt (men likevel er langt fra feilfri), fatter norske redaksjoner liten interesse for forskningen, og det er derfor lett å selge inn [...]