Det er umulig å være nøytral. Som mennesker vil vi alltid være nødt til å ta standpunkter og gjøre oss opp meninger. Derfor blir det feil å legge opp til et skolesystem som krever nøytrale mennesker, eller som utgir seg for å være nøytralt.
For eksempel kan det ikke sies at forelesere, professorer, lærere og viktige personer i utdanningssystemet vårt er nøytrale eller objektive hele tiden. Det kan de umulig være – ganske enkelt fordi de er mennesker. Immanuel Kant sa en gang: Tingen sånn som den fremstår for meg, og tingen sånn som den er i seg selv, trenger ikke nødvendigvis være den samme. Mange glemmer dette.
Ingen er nøytrale
Ta for eksempel skolesystemet og dets forhold til religion. Enkelte politiske grupper – spesielt sosialistene og sosialdemokratene – har foreslått og jobbet for en livssynsnøytral skole. Men hvordan kan noen være nøytral i sitt forhold til religion og livssyn? Hvordan kan skolen være det? Troen på det nøytrale er en fiksjon. Skolen skal være tydelig på hva den står for. I beste fall er den livssynsnøytrale skolen indifferent eller likegyldig i forhold til religion. Det er ingen tjent med. Verken muslimer, kristne, human-etikere eller andre troende.
For ingen er nøytrale. Alle tror på noe – enten det er Jesus, Allah eller troen på det ”nøytrale”, som mange vil kalle humanisme. Ingen mennesker er livssynsnøytrale. Alle har et syn på livet, som inneholder et sett med synspunkter og et verdensbilde, uansett om de er religiøse fundamentalister, hardbarkede ateister eller usikre agnostikere. Livssynsnøytralitet er umulig.
SV kan ikke fortsette å gjemme seg bak et upresist ord som ”livssynsnøytralitet” når de snakker om skolepolitikk. Jeg tror dagens illusjon av statlig ”nøytralitet” i virkeligheten vil favorisere ateisme og humanisme, og at alle andre livssyn vil bli stemplet som feilaktige – med statlig velsignelse.
Ensretting
En stat må ha et visst syn på hva det gode liv er, hva det gode mennesket er, og hva menneskets mål er i form av jordisk lykke eller et evig liv i paradis. Jeg reagerer derfor på at staten ikke sier hvilket livssyn de vil formidle i den offentlige skolen – men at de kamuflerer sin humanistiske kampanje bak merkelappen ”nøytralt” og ”livssynsnøytralt”.
Gjennom skolen har staten stor makt til å forme unge sjeler og deres tankegang, og det bakenforliggende er en viss ideologi og et visst verdenssyn. Dagens situasjon vil bare føre til at SV-ateistene vil trumfe gjennom sitt eget verdensbilde under betegnelsen ”nøytral”. Spesielt når dette kombineres med undergravingen av privatskolenes eksistensgrunnlag, frykter jeg et resultat med en skummel ensretting av unge sinn.
- Emil André Erstad (f. 1991) er fylkesstyremedlem i Hordaland KrFU.
Hei
Jeg synes Emil André Erstad (f. 1991), fylkesstyremedlem i Hordaland KrFU, kunne ha tatt seg bryet med å lese seg opp litt på hva “motparten” mener før han publiserte et innlegg med såpass mange misforståelser.
Han kan jo blant annet begynne med dette korte og lettleste leserinnlegget:
http://www.moss-avis.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20061019/LESERBREV/110190036/1019
Sorry at jeg er litt brysk. Jeg er vanligvis en hyggelig fyr, tror jeg. Men dette har vi bare hørt så mange ganger før…
Hilsen Even Gran, ansatt i Human-Etisk Forbund
Takk for kommentar, Even Gran!
Jeg har lest meg opp på hva meningsmotstanderne mine mener. Men jeg er fortsatt uenig. Kan du ikke heller argumentere mot det som står i mitt innlegg på saklig vis. Har ikke du et livssyn som human-etiker, kanskje?
For å utdype litt:
1. En sekulær stat er ikke upartisk. Den er sekulær. Det sekulære er noe som favoriserer de human-etiske verdiene, og stempler de andres livssyn som gammeldagse eller feil.
2. Verdiene man har er sterkt knyttet opp mot hvilket livssyn man har.
1. En sekulær stat er ikke upartisk. Den er sekulær. Det sekulære er noe som favoriserer de human-etiske verdiene, og stempler de andres livssyn som gammeldagse eller feil.
Feil.den favoriserer ingen livssyn. men enhver stat støtter verdier som flere livssyn deler – det igjen er noe annet.så kan diskusjonen om ulike spørsmål innebære verdikonflikter der noen alltid vil hevde å bli overkjørt. men den sekulære staten sikrer best en likebehandling – et frimarked om du vil – for de ulike livssynene.
la oss peke på debatten om muslimske friskoler.god integrering? neppe.
Martin:
Å forby friskoler med muslimsk eller enhver annen tro, er et brudd på Religions- og trosfriheten.
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 18 punkt 1:
Enhver skal ha rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å bekjenne seg til eller anta en religion eller tro etter eget valg, og frihet til alene eller sammen med andre, OFFENTLIGE eller private, å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og UNDERVISNING.
Det rasjonelle, sekulære demokratiet kjennetegnes, i følge den danske filosofen Kai Sørlander, av at borgerne behandles som politisk likeverdige individer. Det betyr at ingen har særskilt rett til å bestemme hvordan lovene skal være. Det betyr igjen at lovene ikke kan utformes på bakgrunn av en bestemt religion.
Det betyr derimot ikke – som Jens Brun-Pedersen hevder i artikkelen som Even Gran skjenker oss – det samme som at staten må likebehandle alle religioner og livssyn. At borgerne betraktes som politisk likeverdige betyr altså ikke at de skal behandles likt. Det kan i den forbindelse være greit å minne om at Norge en sekulær stat selv om staten gir en bestemt religion forrang. Påstanden er derfor at Erstad bommer når han hevder at det sekulære er noe som favoriserer de human-etiske verdiene. Kristendommen legger jo selv opp til et skille mellom religion og politikk (Gi keiseren det som keiserens er, osv.). Påstanden er videre at også Martin bommer her hvis han forstår den sekulære staten som en som behandler religioner og livssyn likt, noe en sekulær stat ikke nødvendigvis strever etter.
Emil André Erstad tar opp en interessant problemstilling, og Grans ubegrunnede avvisning av den bærer preg av det som er igjen av kulturradikalismens arroganse. Når krampa tar 68-generasjonen, er forhåndstipset at Erstads problemstilling vil bli tatt opp igjen. Erstad har rett når han skriver at en stat må ha et visst syn på hva det gode liv er. Spørsmålet blir da hvordan noen få prosent av befolkningen vil forholde seg til et flertall som kanskje fortsatt mener oppskriften til det gode liv ligger i den evangelisk-lutherske kristendom. Vil mindretallet nekte flertallet deres religionsfrihet hvis de en dag krever den?
Til Preben: Ok, da må vi sørge for at disse friskolene i så fall sørger for å lære barna det de plikter til. Jeg tenker her på vitenskap, Europas historie, og andre religionsfag enn islam.
Jeg vet ikke hvor streng sjekken er på det omkring i Europa i dag..
Men jeg mener at vi burde si nei takk til religiøse friskoler så lenge vi (altså europeerne) har problemer med integrering av nye landsmenn – i sær en del muslimer. Skal vi si nei takk til muslimske friskoler (slik de fleste norske partiene for ikke lenge siden gjorde i Oslo) må vi også være konsekvente og si nei til nye kristne skoler.
Her synes jeg Emil Andre skriver veldig godt. Veldig mye av det enkelte forfekter i disse debattene kan lett omtales som “sekulær fundamentalisme”. Men denne debatten er lang.
Det som er nøytralt i 2009 er neppe nøytralt i 2019.
Hei igjen
Det er ingen som synes det er noen god ide at dommeren i en fotballkamp er leder av heiagjengen til det ene laget. Det er det sekularisme handler om. Staten skal være nøytral overfor livssynsmangfoldet, på samme måte som en fotballdommer skal være nøytral. Det er bred enighet om dette prinsippet, også blant de fleste religiøse.
Sekularisme handler altså ikke om “religionsfientlighet” slik enkelte tror. Det handler om likebehandling. Sekularismen er like lite religionsfiendtlig som en fotballdommer er fotballfiendtlig.
Staten skal også være nøytral i forhold til det livssynet jeg representerer – humanismen, og IKKE gi dette forrang på noen måte.
Staten er likevel ikke “verdinøytral”. Verdinøytralitet er umulig. I det norske lovverket er det gjort en rekke verdivalg. Norske lover er derfor IKKE verdinøytrale, og det skal de heller ikke være.
Verdiene i lovene er imidlertid ment å gjelde på tvers av alle religioner og livssyn; Menneskerettigheter, menneskeverd etc. Dette er ikke noe kristendommen har noen eiendomsrett til, slik enkelte legger til grunn. Slike fellesverdier er ikke verdinøytrale, men de er livssynsnøytrale. Derfor, Erstad, er livssynsnøytralitet mulig.
Det som ofte er kilde til diskusjon og uenighet, er hvilken rolle kristendommen skal gis i denne sammenhengen. Mange ser på kristendommen i Norge som et “fellesprosjekt”, som legitimerer statskirke, kristne formålsparagrafer, julegudstjenester mm.
Det er jeg uenig i. Kristendommen er en religion på linje med andre, og må finne seg å gi slipp på de privilegiene denne religionen har hatt tradisjonelt i Norge. Det er kjernen i hele denne diskusjonen.
Hilsen Even Gran
Martin:
Hvis det er en grunnskole eller vgs skal de selvfølgelig oppfylle samme krav – når det gjelder fagene – som en alternativ statlig skole.
Men de må ha lov til å ha regler innenfor skolen (som f.eks. bekjennelsesparagraf for annsatte), daglig andakt, tilleggstimer med religions eller livssynsfag o.s.v.
Hvis religiøse friskoler skulle være en grunn i et integreringsproblem, synes jeg at religionsfriheten er på lik sinje med ytringsfriheten og overgår intigreringsarbeid.
Hva er grunnen til at du vil forby nye kristne friskoler?
Even Gran skriver at staten skal være nøytral overfor livssynsmangfoldet og at det er bred enighet om dette prinsippet. Er det bred enighet om dette? Etter den sveitsiske folkeavstemmingen om minaretforbud ble det foretatt en undersøkelse i Norge der halvparten ønsket et tilsvarende forbud. Hva tror Gran at denne undersøkelsen forteller? Vitner den om bred enighet om statlig livssynsnøytralitet?
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=590430
Gran skriver videre: “Kristendommen er en religion på linje med andre, og må finne seg å gi slipp på de privilegiene denne religionen har hatt tradisjonelt i Norge.” Hvorfor må den finne seg i det? Spiller det ingen rolle at 83 prosent av befolkningen bekjenner seg til den evangelisk-lutherske religion? Kanskje det er Gran som snart må finne seg i at flertallet også har noe de skulle ha sagt når det gjelder hvilke verdier staten skal bekjenne seg til i fremtiden.
Nå er det ganske lett å “bekjenne” seg til den religionen også
Karsten; Ja, det er det. Men det krever heller ingen utdannelse å la være å bekjenne seg til den.
Takk for gode kommentarer til innlegget mitt!
Jeg tror denne debatten er viktig. Som man kan lese i kommentarene, er det mange meninger om religion, stat og nøytralitet.
83 prosent av Norges befolkning bekjenner seg til den evangelisk-lutherske troen. Kanskje er det mange som tar lett på denne bekjennelsen, men uansett viser dette at sterke røtter i den norske folkesjela tilhører den kristne troen. Det er en tankevekker for SV-ateistene. Selvsagt skal vi i et demokrati ta hensyn til mindretallet, men da må også mindretallet ta hensyn til flertallet.
Prinsippet om religionsfrihet praktiseres ingenlunde veldig prinsippielt i Europa i dag.
Man (inklusive HEF) oier seg over at Sveits har forbudt minareter. Men man oier seg ikke over at Tyskland har forbudt både svastika og scientologi.
Er man opptatt av å praktisere prinsipper absolutt, er Tysklands to forbud minst like problematisk som Sveits ene.
Når det er sagt, det er selvsagt ikke prinsipper som styrer verden – det er det derimot sedvane som gjør. Prinsipåer er mest av alt noen man kommer løpende med i ettertid for å rettferdiggjøre sine handlinger.
Dessuten, prinsipper kolliderer før eller siden med andre porinsipper, og da må ett av disse gi etter for det andre.
Prinsippielt sett, er det ikke mer problematisk at muslimer i Norge nektes å starte sine friskoler enn at Vigrid eller Scientologi ville blitt nektet det samme, hadde de søkt. Ergo skjønner vi at prinsippet om religionsfrihet det eneste prinsippet å ta hensyn til.
Hva gjelder sekularismen (og ateismen) så er denne et produkt av en kristen kultur. Aldri tidligere i verdens historie har noen kultursfærer kommet opp med ideen om den livssynsnøytrale stat. Dette har kun skjedd her i det kristne vesten.
Den er følgelig et produkt av den vestlige kulturkrets ideer. Som eplet, slekts den på epletreet mer enn den aner.
Derfor er det ikke et spørsmål om staten skal være livssynsnøytral, siden en slik forestilling i seg selv avspeiler et livssyn, men det er et spørsmål om staten skal være preget av en minimumsliberalitet vis a vis livssynsuttrykk som avviker fra flertallets.
En ting er det at flertallet tolererer mindretallet, noe helt annet er den velsignelse det vil være for et religionssamfunn å få ha egne statssanksjonerte skoler.