Man (inklusive HEF) oier seg over at Sveits har forbudt minareter. Men man oier seg ikke over at Tyskland har forbudt både svastika og scientologi.

Er man opptatt av å praktisere prinsipper absolutt, er Tysklands to forbud minst like problematisk som Sveits ene.

Når det er sagt, det er selvsagt ikke prinsipper som styrer verden – det er det derimot sedvane som gjør. Prinsipåer er mest av alt noen man kommer løpende med i ettertid for å rettferdiggjøre sine handlinger.

Dessuten, prinsipper kolliderer før eller siden med andre porinsipper, og da må ett av disse gi etter for det andre.

Prinsippielt sett, er det ikke mer problematisk at muslimer i Norge nektes å starte sine friskoler enn at Vigrid eller Scientologi ville blitt nektet det samme, hadde de søkt. Ergo skjønner vi at prinsippet om religionsfrihet det eneste prinsippet å ta hensyn til.

Hva gjelder sekularismen (og ateismen) så er denne et produkt av en kristen kultur. Aldri tidligere i verdens historie har noen kultursfærer kommet opp med ideen om den livssynsnøytrale stat. Dette har kun skjedd her i det kristne vesten.

Den er følgelig et produkt av den vestlige kulturkrets ideer. Som eplet, slekts den på epletreet mer enn den aner.

Derfor er det ikke et spørsmål om staten skal være livssynsnøytral, siden en slik forestilling i seg selv avspeiler et livssyn, men det er et spørsmål om staten skal være preget av en minimumsliberalitet vis a vis livssynsuttrykk som avviker fra flertallets.

En ting er det at flertallet tolererer mindretallet, noe helt annet er den velsignelse det vil være for et religionssamfunn å få ha egne statssanksjonerte skoler.

Jeg tror denne debatten er viktig. Som man kan lese i kommentarene, er det mange meninger om religion, stat og nøytralitet.

83 prosent av Norges befolkning bekjenner seg til den evangelisk-lutherske troen. Kanskje er det mange som tar lett på denne bekjennelsen, men uansett viser dette at sterke røtter i den norske folkesjela tilhører den kristne troen. Det er en tankevekker for SV-ateistene. Selvsagt skal vi i et demokrati ta hensyn til mindretallet, men da må også mindretallet ta hensyn til flertallet.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=590430

Gran skriver videre: “Kristendommen er en religion på linje med andre, og må finne seg å gi slipp på de privilegiene denne religionen har hatt tradisjonelt i Norge.” Hvorfor må den finne seg i det? Spiller det ingen rolle at 83 prosent av befolkningen bekjenner seg til den evangelisk-lutherske religion? Kanskje det er Gran som snart må finne seg i at flertallet også har noe de skulle ha sagt når det gjelder hvilke verdier staten skal bekjenne seg til i fremtiden.

Hvis det er en grunnskole eller vgs skal de selvfølgelig oppfylle samme krav – når det gjelder fagene – som en alternativ statlig skole.
Men de må ha lov til å ha regler innenfor skolen (som f.eks. bekjennelsesparagraf for annsatte), daglig andakt, tilleggstimer med religions eller livssynsfag o.s.v.

Hvis religiøse friskoler skulle være en grunn i et integreringsproblem, synes jeg at religionsfriheten er på lik sinje med ytringsfriheten og overgår intigreringsarbeid.
Hva er grunnen til at du vil forby nye kristne friskoler?

Det er ingen som synes det er noen god ide at dommeren i en fotballkamp er leder av heiagjengen til det ene laget. Det er det sekularisme handler om. Staten skal være nøytral overfor livssynsmangfoldet, på samme måte som en fotballdommer skal være nøytral. Det er bred enighet om dette prinsippet, også blant de fleste religiøse.

Sekularisme handler altså ikke om “religionsfientlighet” slik enkelte tror. Det handler om likebehandling. Sekularismen er like lite religionsfiendtlig som en fotballdommer er fotballfiendtlig.

Staten skal også være nøytral i forhold til det livssynet jeg representerer – humanismen, og IKKE gi dette forrang på noen måte.

Staten er likevel ikke “verdinøytral”. Verdinøytralitet er umulig. I det norske lovverket er det gjort en rekke verdivalg. Norske lover er derfor IKKE verdinøytrale, og det skal de heller ikke være.

Verdiene i lovene er imidlertid ment å gjelde på tvers av alle religioner og livssyn; Menneskerettigheter, menneskeverd etc. Dette er ikke noe kristendommen har noen eiendomsrett til, slik enkelte legger til grunn. Slike fellesverdier er ikke verdinøytrale, men de er livssynsnøytrale. Derfor, Erstad, er livssynsnøytralitet mulig.

Det som ofte er kilde til diskusjon og uenighet, er hvilken rolle kristendommen skal gis i denne sammenhengen. Mange ser på kristendommen i Norge som et “fellesprosjekt”, som legitimerer statskirke, kristne formålsparagrafer, julegudstjenester mm.

Det er jeg uenig i. Kristendommen er en religion på linje med andre, og må finne seg å gi slipp på de privilegiene denne religionen har hatt tradisjonelt i Norge. Det er kjernen i hele denne diskusjonen.

Hilsen Even Gran

Det som er nøytralt i 2009 er neppe nøytralt i 2019.

Men jeg mener at vi burde si nei takk til religiøse friskoler så lenge vi (altså europeerne) har problemer med integrering av nye landsmenn – i sær en del muslimer. Skal vi si nei takk til muslimske friskoler (slik de fleste norske partiene for ikke lenge siden gjorde i Oslo) må vi også være konsekvente og si nei til nye kristne skoler.