Jeg våknet til de obligatoriske elendighetsbeskrivelsene, inklusiv alkoholikerbarna som gruer seg til jul.
Julen er vanskelig for mange. Det er slett ikke alle som synes de har så mye å feire, og egne problemer kan synes enda større når kontrasten til andres lykke blir enda klarere. Noen har ikke råd til å kjøpe så dyre gaver som de synes de burde, og som de tror andre gjør. Når julen i så høy grad er familiens høytid blir det ekstra vanskelig å være ensom eller ligge i konflikt med sin familie. Vi har ikke vondt av å bli minnet om dette og andre problemer i juletiden, men likevel må ikke det dystre få overtaket.
I dag våknet jeg til Dagsnytts resirkulering av årevise elendighetsmeldinger. Det var den om idiotene som pakker inn ødelagte ting som de gir som gaver til Frelsesarmeen. Det var den om Fattighuset som visstnok må gi mat til folk som ikke får det de “har krav på” av sosialvesenet.
Dagsavisen har viet sin forside til to enslige eldre som føler seg tvunget til å flytte på grunn av at husleiereguleringen oppheves fra nyttår: “Den siste jula i eget hjem“. Det finnes en annen vinkling på disse sakene enn vi vanligvis ser i pressen. Leonard Sowerbutts og Anne Marie Aschjem har hatt glede av å bo relativt romslig, midt i landets mest populære boligstrøk på Majorstua, betydelig billigere enn dem som ikke har vært så heldige å ha regulerte leiligheter. Dette privilegium har du nytt godt av i henholdsvis 47 og 50 år, og de har hatt ti år på å forberede seg på avviklingen av ordningen. Det ser selvsagt leit for dem, og det er naturlig å ha medfølelse særlig med Sowerbutts, som er 85 år og enkemann uten nære slektninger i Norge. Men det han trenger er noen hjelpsomme sjeler, frivillige eller kommunale, som kan hjelpe ham med å finne en mindre leilighet som han har råd til. Og det er på sin plass med ros til ordfører Fabian Stang, som tar seg tid og har guts til å møte disse to nå like før jul, med en fientligsinnet avis i hælene. Politikk dreier seg ikke bare om å dele ut penger og sole seg i glansen av nye prosjekter, men også å ta ansvar for nødvendige prioriteringer.
Og sannelig hadde ikke Aftenposten brukt forsiden til min gamle favoritt i mediekritikkspalten – barna som påstås å grue seg til jul fordi de har alkoholiserte foreldre. Riktignok har Aftenposten nå justert ned antallet fra 300.000 og 200.000, men lenger ned enn 150.000 går det visst ikke an å gå. Derfor valgte desken det høyeste tallet som var mulig, basert på en fersk rapport fra SIRUS. Jeg skjønner godt at det med et tabloid perspektiv er bedre å slå opp på forsiden at ”150.000 barn frykter julefyll” enn at ”mellom 50.000 og 150.000 barn lever sammen med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum”, som er det rapporten faktisk sier og som fremgår i brødteksten. Tabloid, ja. Sant, neppe.
La oss gjette på at June Westerveld er kona til Krf-politikeren Even Westerveld. Da skjønner man at artiklene hennes stort sett er ganske venstrevridde, både når de handler om alkohol og innvandring.
Slike journalister er en av grunnen til at mitt Aftenposten-abonnement som går ut i slutten av måneden ikke vil bli fornyet. Får nok SV-propaganda via NRK, TV2 og de andre statspriviligerte mediene, da orker jeg ikke mer kristen-kommunisme fra Haugsgjerd, Stanghelle, Westerveld og resten av taperlaget av nedsnødde 68ere og klima-kristen-kommunister i Aftenposten.
Det er utrolig hvordan mediene klarer å fremstille det som en menneskerett å få bo i store leiligheter på St.Hanshaugen, Majorstuen og Frogner.
[...] This post was mentioned on Twitter by Jan Arild Snoen, Nils Harald Staff. Nils Harald Staff said: Julen er her ! http://www.minerva.as/?p=8897 [...]
Jeg har ingenting imot at det skal være en menneskerett å bo på Frogner og Majorstuen, så lenge det gjelder oss alle
Når man ikke selv har overskudd til å skrive om alt som provoserer, er det en fryd å lese slike artikler.
Jeg hører i det store og hele til dem som sympatiserer med de svakerestilte, inklusive dem som ser seg nødt til å oppsøke Frelsesarmeens gryter og suppekjøkkener. Noe som gjør meg til en venstreavviker sett med Minerva-miljøets blå brilleglass. Selv vil jeg si at jeg har et mer balansert syn på dette enn de hardnakkede høyre- og venstreideologene. Det er forskjell på folk som ikke har noe annet valg enn å tigge mat, og folk som har tilbrakt et langt liv i subsidierte boliger i Oslos beste strøk. De to som ble intervjuet av Dagsavisen var jo svært gamle (det tror jeg de fleste beboerne i disse gårdene er). Det er ingen selvfølge at man skal kunne ta hånd om en så stor bolig (mht. renhold etc.) når man er så gammel. Og den hjemmehjelpen man får av kommunen, er ikke rare greiene. Hadde jeg vært 85 år gammel og på flyttefot, ville jeg sett meg om etter et tilrettelagt botilbuD, eldreboliger av ett eller annet slag.
Her er det m.a.o. grunn til å være realistisk mht. hva som er den beste løsningen for disse personene. Og da blir f. eks. Dagsavisens vinkling helt feil.