Kommentarer til: God, konservativ jul

Av: Den vanskelige debatten « minerva

Den vanskelige debatten « minerva — Sun, 24 Jul 2011 20:07:23 +0000

[...] og voldelige virkemidler hos noen få. Jeg har skrevet mange artikler på Minerva om denne trenden, blant annet som en oppsummering av 2009, med snikislamiseringsdebatt og minaretforbud, og etter Christian [...]

Av: Utfordringer for moderat islam « minerva

Utfordringer for moderat islam « minerva — Mon, 10 Jan 2011 01:19:45 +0000

[...] Det er mange som likevel ser på norske muslimer som farlige islamister. Jeg har flere ganger advart mot å se på norske muslimer som står trygt på rettsstatsprinsipper, demokrati og sekulær lovgivning som en trussel som må [...]

Av: Illiberal urimelighet « minerva

Illiberal urimelighet « minerva — Wed, 30 Jun 2010 18:11:29 +0000

[...] slik forakter. For meg er det dypt forankret ikke bare i den liberale tradisjonen, men også i den konservative. Vår rettsstat og vår domstolskontroll av lover har blitt utviklet over de siste par [...]

Av: Martin

Martin — Wed, 06 Jan 2010 11:33:52 +0000

Godt skrevet, Nils August =) Jeg er glad for å følge med på denne flotte nettsiden, som viser noe av det beste i norsk politikk. Jeg deler jo også din tro, og er glad for det. Ydmykhet er viktig, gjerne spesielt når man har mye makt, blant annet i politikken.

Av: Hvorfor publiserer vi karikaturene? « minerva

Hvorfor publiserer vi karikaturene? « minerva — Tue, 05 Jan 2010 04:49:35 +0000

[...] rettigheter. Det er en utvikling jeg har advart mot flere ganger den senere tid, blant annet her og her. Noen ser publiseringen av karikaturene nesten utelukkende i dette lyset. Et av de lengste [...]

Av: Fordøm ham! « minerva

Fordøm ham! « minerva — Sun, 03 Jan 2010 01:49:57 +0000

[...] til motmæle mot minaretforbudet og dets selverklærte liberale støttespillere i Norge. Jeg tok i romjulens leder til motmæle mot dem som bruker konservatismen til å rettferdiggjøre statlige overgrep mot [...]

Av: Nils August Andresen

Nils August Andresen — Sat, 02 Jan 2010 11:18:15 +0000

Bante, kanskje kan vi inngå en avtale: Du skriver noe om betydningen av ikke å iverksette illiberale tiltak overfor muslimer, og jeg skriver noe om likestillingsombudet:) Det blir nok noe i retning av dette: http://www.minerva.as/?p=2148

Av: Bante

Bante — Sat, 02 Jan 2010 11:07:34 +0000

Andresen, hadde du valgt å snakke om den generelle og reelt eksisterende statlige paternalismen i Norge i dag – den er det altså djevelsk mye av – hadde du kunne også dra inn det du anseer som en overdreven islamkritikk, slik som du gjør, og det hele ville vært konsekvent og troverdig, ja, høyverdig.

Men det er bare alt for mange av denne typen advarsler mot å frata islam frihet fra folk som i det store og hele gir seg katta i ville begrense statens innflytelse og illiberalitet så lenge statlig innblanding passer dem.

Det er for sent å komme springende med et ønske om likebehandling når man hele livet har sett på, og stilletiende akseptert, “at noen er likere enn andre”.

Jeg vil ønske velkommen et Minerva-ledet korstog mot den allerede eksisterende, statsvelsignede illiberaliteten. Jeg synes enda at Likestillingsombudet er et godt sted å begynne. Og veldig konservativt. Og enda mer liberalt.

Av: Nils August Andresen

Nils August Andresen — Fri, 01 Jan 2010 21:03:07 +0000

Bante:
Du skriver at ingen har noe imot forbud og paternalisme, så lenge det er forbud som passer oss selv. Du har selvsagt et poeng; likevel søker Minerva å være svært varsom med forbud, også mot det vi ikke liker. Jeg har skrevet om liberalitet og kjønn tidligere, for eksempel her: http://www.minerva.as/?p=6766. Tidligere redaktør Nikolai Astrup har også tatt opp temaet på lederplass http://www.minerva.as/?p=1223. Jeg misliker selvsagt Tore Tvedt, og vil ikke alltid forholde meg til ham med ydmykhet. Men å forby meningene hans, eller nekte ham å uttrykke dem, det vil jeg ikke. Jeg har aldri støttet rasismeparagrafen, og jeg er mot Holocaustfornektelse-paragrafene enkelte europeiske land holder seg med, selv om jeg ikke har skrevet noe om den her på Minerva. Du skriver at få opplever så mye hets som rasister. Greit nok – men det er noe annet enn statlige forbud. Debatt er helt i orden, kritikk er helt i orden, selvsagt også av islam. Grunnen til at jeg reagerer, er at stadige flere synes også forbud er helt greit, og forbud som vil ha reelle, praktiske konsekvenser for mange, mange mennesker (til sammenligning er rasismeparagrafen anvendt svært sjelden).

Rolf Berg: Ydmykhet – humilitas – står definitivt sentralt i kristendommen. http://www.earticle.net/FileArticle/200707/633191839681718750.pdf
Edmund Burke sa: “True humility—the basis of the Christian system—is the low but deep and firm foundation of all virtues.” Det knytter de to sammen. Det betyr ikke at kirken eller konservative politikere alltid har bedrevet ydmykhet på heltid.

Det er klart at min oppfordrning til ydmykhet i møte med norske muslimer delvis skyldes at jeg mener mange av kritikerne tolker skjevt, og leser vrangvillig. Jeg fremstår selvsagt ikke alltid selv som ydmyk overfor mennesker jeg er dypt uenig med. Men når man er villig til å gå til det skritt å bruke lovverket mot noen, da bør man i hvert fall stille seg selv spørsmålet om man har forsøkt å være ydmyk. Og ja – det er lettere å være ydmyk på Holmenkollen enn på Holmlia. Men det argumentet kan brukes om absolutt alt i politikk, og det er ikke noe annet å gjøre enn å forsøke å være ydmyk, også i forhold til det.

Av: Rolf O.Berg

Rolf O.Berg — Thu, 31 Dec 2009 14:31:25 +0000

En tankevekkende artikkel, men inneholder en del “sweeping” og altfor generelle uttalelser.
Eksempelvis, er det virkelitg slik at ydmykhet står sentralt i kristendommen og også i den politiske konservatisme?
Hvis begrepet ydmykhet står alene uten den formidlende kontekst, kan begrepet lett bli meningsløst. Begrepet kan vel også lett erstattes med andre begreper som eksempelvis toleranse eller humanisme.
Det er riktig at i den tidlige pre institusjonelle kristendom kan ydmykhet hatt en viktig stilling. Men jeg tviler at ydmykhet var et sentralt begrep i den mektige kirketradisjon og makt som etter hvert vokset frem. Ydmykhet overfor hvem. hva og i hvilke situasjoner ?
Dette innebærer dog ikke at det ikke i lutheranisme og pietisme kan finnes elementer av ydmykhet.
Jeg tviler igjen på om ydmykhet er et sentralt begrep i den politiske konservatisme. Jeg kan ikke huske at dette begrep vanligvis inkluderes blant konservatismens bærende prinsipper.
Men igjen , dette betyr ikke at det ikke i den politiske konservatisme kan finnes elementer av ydmykhet. Man kan finne en viss ydmykhet overfor historie og tradisjon samt også ydmykhet overfor kristendom, dens lære og etikk. Ydmykhet overfor kirkens myndighet er også viktig.
Det kan ofte være riktig at konservatismen kan være mer tolerant enn eksempelvis den dogmatiske kommunisme og sosialisme.

Jeg skjønner godt frykten for at den radikale islam kan oppfattes som en trusel mot norske verdier. Jeg skjønner likeledes godt frykten for at
en ubegrunnet islam frykt kan bre seg. Men det er nå engang slik at islam tar mål av seg til å omfatte langt mer enn den privat relegiøse sfære, og at islam har flere elementer som er fremmed for norske verdier og tradisjon.Det er også i denne kontekst jeg har problemer med begrepet ydmykhet. Man kan ikke være tolerant eller ydmyk overfor utvekster på den islamske relegion som kan true våre verdier og vår sikkerhet. I denne situasjon må statens virkemidler kunne trekkes inn like meget som de samme tvangsmidler må kunne anvendes overfor andre retninger som truer oss.
Likeledes vil jeg anta at vi bør kunne vise en viss toleranse eller ydmykhet overfor etnisk norske borgere som kan seg se nødt til å flytte
fra sitt oppvekststed og hjem fordi en stor ikke- vestlig innflytting kan føre til uønskede resultater i bomiljøet.
Det er nå engang lettere å være tolerant eller ydmyk hvis man selv bor i Ullernåsen eller Holmenkollen eller hvis man er bosatt enkelte steder i Groruddalen.