I Norge har jo religionen blitt brukt av kongene og kirken for å undertrykke folk, og kirken her har jo før i tiden svindlet til seg arverett til store eiendommer hvis eieren fikk lovnad om et evig liv.

Fordelen med kristendommen er jo at kirken har sluttet å brenne kvinner på bålet hvis de ytret egne meninger. Muslimene har vel gått over til å steine kvinnene sine hvis de motsier mannen. Disse forholdene tilsier jo at vi må se å bli kvitt religionene og heller prøve å få innført lovregler som regulerer sameksitensen mellom mennesker slik at de forskjellige gudene som er utdaterte blir skjøvet ut i fantasiens verden.

Mange av oss husker vel arbeiderpartipolitikeren Faremo (far til Grete Faremo)som ville ha sensur av ytringsfriheten i Norge og det er ikke lenge siden, så ta for menneskenes skyld vare på denne ytringsfriheten.

Et par kommentarer: Nei, utgangspunktet for debatten var ikke å såre muslimer. Det er jo ikke sånn at Kåre Bluitgen, eller Jyllans-Posten, satt seg ned og tenkte – nei, nå skal vi jaggu såre noen muslimer dere.

I ettertid, og pga av de reaksjonene tegningene har fått, har det derimot blitt nødvendig å såre de muslimene som føler seg støtt av tegningene, ikke fordi det er målet. Det er ikke målet og har aldri vært målet. Målet er å forsvare ytringsfriheten. Hvorvidt noen blir såret kommer i annen rekke. Det er nå en rekke mennesker som forsøker å true andre til taushet – det er dette som gjør en fortsatt trykking av tegningene nødvendig. Ingen skal kunne true frem begrensninger av ytringsfriheten.

De muslimene som føler seg støtt av tegningene burde jo rette sin aggresjon mot islamistene. De burde heller fordømme dem som angriper Kurt Westergaard, eller sender drapstrusler til Vebjørn Selbekk.

Hva veier tyngst? Jeg vil alltid si at ytringsfriheten veier tyngst. Vi er omgitt av ytringer som kan såre oss og provosere oss.

Du skriver: “Kan man uttale seg (evt tegne) hva som helst, til tross for at man er klar over at man utelukkende krenker sine medmennesker?”

Ja, det må man kunne i et samfunn med ytringsfrihet. Så står redaksjoner selvfølgelig fritt til å velge hva man ønsker å trykke. Ytringsfriheten innebærer jo ingen plikt til å ytre noe. Men redaktører burde føle seg forpliktet til å reagere, når selve ytringsfriheten blir angrepet.

Er det slik at det er reaksjonene som skal avgjøre hva man bør trykke eller ikke? Mener du at så lenge folk utviser nok sinne, aggresjon og tilbøyelighet til vold, så skal det indirekte kunne tvinge samfunnet til taushet?

Det vil jeg i hvert fall bekjempe på det sterkeste!