Aftenpostens USA-korrespondent skjønner ikke arbeidsledighetstallene.
Alf Ole Ask rapporterer i dag om at ledigheten i USA fremdeles er 10 prosent og skriver:
”Hele 85 000 jobber gikk tapt i desember, men det ble også skapt noen. Dermed ender ledighetstallene uendret fra måneden før”.
Enten har Ask hadde en liten mental black-out da han skrev dette, og slikt rammer alle skrivende folk innimellom, eller så mangler han såpass elementære kunnskaper om arbeidsledighetsstatistikk at han burde holde seg unna feltet.
Ask skriver altså at 85.000 jobber brutto gikk tapt, mens et tilsvarende antall ble skapt, og dermed endret ikke arbeidsledigheten seg.
Alle som skriver om USA vet, eller bør i hvert fall vite, at oversikten over utviklingen i antall jobber dreier seg om et nettotall, ikke et bruttotall. Alle som skriver om USA vet, eller bør i hvert fall vite, at når prosent arbeidsledige kan utvikle seg litt annerledes enn nettoutviklingen i antall jobber, skyldes det at også arbeidsstyrken endrer seg. Typisk vil en del trekke seg ut av arbeidsmarkedet når det er dårlige tider, og det likevel er vanskelig å få jobb. Innvandringen reduseres også gjerne. Dette er forsåvidt ikke noe spesielt for USA, men gjelder de arbeidsledighetstallene vi normalt viser til også i andre land.
Arbeidsstyrken i USA, som vanligvis stiger jevnt og trutt på grunn av befolkningsvekst, falt med hele 661.000 personer fra november til desember.
Og for ordens skyld kan det være greit å vite hvor store bruttoutslagene faktisk er. Brutto gikk det selvsagt tapt langt mer enn 85.000 jobber i desember. Sannsynligvis dreier det seg om et sted mellom 2,5 og 3 millioner arbeidsplasser.
Bureau of Labour Statistics utarbeider kvartalsvis statistikk over brutto og netto utvikling i antallet jobber. På plussiden kommer arbeidsplassene i nyetablerte virksomheter og de ekstra arbeidsplassene som ekspanderende bedrifter skaper. Fra dette trekkes arbeidsplassene i nedlagte bedrifter og reduksjonene i bedriftene som innskrenker. Til sammen gir dette nettotallet. Dersom vi ser på 1. kvartal 2008, sist gang det var relativt liten endring i nettotallene, ser vi at det da ble skapt omkring 7,2 millioner arbeidsplasser, mens 7,5 millioner gikk tapt – netto minus 280 tusen.
Det er forøvrig mindre enn en måned siden jeg var lite imponert over Asks fremstilling av den amerikanske helsereformen.
Twitter: @jasnoen
Er jo litt søtt at han skriver ‘hele 85000′ også. Det er selvsagt leit for alle som mister jobben, men i et land med 300mill innbyggere er jo ikke 85000 akkurat så fryktelig stor andel. I underkant av 0,05% av arbeidsstyrken.
Her kommer Snoen igjen med fakta og tall – typisk vestlig hegemonistisk tankegang.
Det er opplangt bedre journalistikk at Ask skriver om egen tolkning av hörensagen om arbeidsledigheten. Slik journalistikk hører hjemme i landets ledende konservative avis. Tallforståelse er uvesentlig slik som Morten påpeker over. Åttifemtusen er jo sjempestort.
Det er egentlig bra at norske medier har skrevet så lite de har om helsereformen til Obama; et så komplekst tema hadde de aldri taklet.
De klarer ikke engang fortelle nordmenn om Obamas enkle løftebrudd angående å vise forhandlinger om reformen på C-SPAN. Ifølge Retriever og Kvasir, så har ikke norske medier skrevet et eneste ord om det.
Norske journalister burde vel bare holde seg til det de kan, slenge dritt om motstanderene til Obama, og beskytte han imot en hver “falsk” anklage. Løftebruddene er bare interessante hvis norske journalister er dypt skuffet over dem selv.
85 000 jobber netto mistet, blir til 85 000 jobber brutto mistet, og så har vi en litt koseligere versjon av sannheten å fortelle.
[...] ferd med å bli en gjenganger i denne spalten, noen ganger med substansielle feil, andre ganger med ren slurv (mer her). Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klassifisere dagens [...]