Jeg støtter medienes rett til å publisere karikaturtegningene. Men jeg savner en konsekvent bruk av ytringsfrihetsprinsippet.
Første nyttårsdag gikk en 28 år gammel dansk-somalier til fysisk angrep på tegneren Kurt Westergaard i sitt hjem i Århus. Voldsmannen hadde som intensjon å skade, kanskje drepe. Dette forkastelige og uislamske angrepet er uakseptelt og i strid med all fornuft. Jeg fordømmer angrepet på det sterkeste og tar avstand fra det.
Her hjemme har hendelsen ført til en ny debatt om hvorvidt norske medier bør publisere de omstridte tegningene. Mange taler for at tegningene igjen bør publiseres for å vise at man ikke gir etter for voldstrusler. Ikke bare i ytringsfrihetens navn denne gangen, men også i solidaritet med Westergaard. Jeg taler for det brede lag av de norske muslimene når jeg anerkjenner medienes rett til å publisere disse tegningene. Bildene er en del av ytringsfriheten. Men i likhet med andre muslimer er jeg bekymret for at kappløpet om å republisere tegningene vil gi næring til ekstremister. Noe som igjen kan tilspisse konfliktnivået ytterligere mellom den såkalte vestlige og muslimske verden – en situasjon som ingen av oss ønsker.
Denne bekymringen er blitt oppfattet som et forsøk på å innskrenke ytringsfriheten. Fri debatt er en del av ytringsfriheten – også når diskusjonen går om hvorvidt enkelte ytringer bør fremsettes eller ikke. Men det ser ut til at det eksisterer en inkonsekvent holdning til når og hvor man mener at ytringsfriheten bør vike. I Danmark har det danske forsvaret gått rettens vei for å hindre publiseringen av boken ”Jæger – i krig med eliten”, som tar for seg danske soldaters fremtreden i Afghanistan. Forsvarets argument er at boken vil være en trussel mot rikets sikkerhet, og saken har blitt debattert side opp og side ned i danske medier. Riktignok har den danske avisen Politiken trosset forsvarets anmodning og publisert boken som en spesialutgave. Men i diskusjonen som foregikk rundt saken, har prinsippet om ytringsfriheten blitt likestilt med prinsippet om å bevare rikets sikkerhet. Sammenligner man det med debatten om Muhammed-karikaturene, kan man stille spørsmålstegn ved hvorfor ikke denne debatten har vært like saklig. For her har argumenter som taler for at tegningene ikke skal publiseres fordi det kan skape konflikt, blitt latterliggjort og avskrevet som forsøk på sensur.
Allerede i dag sensurer mediene seg selv, spesielt i omtalen av sensitive temaer. Selvmord er et emne som mediene behandler med særskilt varsomhet. De bruker skjønn fordi de vet at rapportering om selvmord kan øke forekomsten av nettopp selvmord i befolkningen. Med andre ord, mediene begrenser sin ytringsfrihet, fordi de ønsker å begrense skadene i samfunnet. Karikaturstriden har resultert i at over 140 menneskeliv har gått tapt, over 800 personer har blitt skadet og noen må leve i frykt fordi noen gærninger ikke aksepterer at det er noe som heter pressefrihet. Er ikke dette god nok grunn til å bruke skjønn for å forhindre at vondt blir til verre?
I tillegg til å forsvare retten til fri ytring, har norske medier blitt oppfordret til å trykke Muhammed-bildene for å vise solidaritet med Kurt Westergaard. Tidsskriftet Minerva er intet unntak. Og kanskje er det en god idé, bare denne praksisen hadde vært litt mer konsekvent. For hvor blir det av solidaritetsfølelsen til mediene og intellektuelle når muslimer i Vesten blir drept og møtt med vold nettopp fordi de bruker sin ytrings- og religionsfrihet? 1. juli 2009 ble den 32 år gamle farmasøyten, Marwa El Sharbini, knivstukket til døde inne i en rettssal i den tyske byen Dresden. Marwas forbrytelse var at hun var muslim og bar det muslimske hodeplagget hijab. Marwas familie hadde anmeldt en 28 år gammel tysk mann fordi han i flere måneder hadde trakassert dem, og under rettssaken innrømmet 28-åringen at han hatet muslimer. Idet mannen ble erklært skyldig, trakk han frem en kniv og stakk Marwa 18 ganger. Da ektemannen forsøkte å redde sin gravide kone, ble også han påført 16 knivstikk. I tillegg ble han skutt av politiet, som trodde at han hadde knivstukket Marwa. Skuddene var et resultat av inngrodde fordommer om at muslimske menn dreper sine koner. Ektemannen lå i koma i tre dager, men overlevde. Det gjorde også Marwas tre år gamle sønn, som var til stede i rettssalen og så sin mor blø i hjel.
For hvor blir det av solidaritetsfølelsen til mediene og intellektuelle når muslimer i Vesten blir drept og møtt med vold nettopp fordi de bruker sin ytrings- og religionsfrihet?
Til tross for at dette ikke skjedde langt unna våre landegrenser, har saken bare så vidt blitt nevnt i norske medier (i tyske aviser ble denne tragiske historien slått opp på siste side). Hvorfor har ikke mediene benyttet sin posisjon til å vise solidaritet med Marwa? Hvorfor har ikke norske redaksjoner sendt journalister til Tyskland for å grave i hvilke holdninger som førte til drapet på Marwa? Hvorfor har ikke blogger og redaksjoner postet bilder av denne kvinnen for å vise at vi er i mot slike hat-drap? Hvorfor ble den gravide, unge kvinnen glemt? Skal norske medier overtale meg om at solidaritetsprinsippet er årsaken til at karikatur-tegningene nå trykkes, vil jeg også se at den samme solidariteten kommer til utrykk når man snur på flisa– altså når muslimer blir ofre for hat.
For det er ikke til å komme unna at muslimer i stadig økende grad blir utsatt for trakassering. Men til tross for dette, har profilerte norske muslimer gått til forsvar for vestlige mediers rett til å republisere tegningene. Samtidig har de tatt sterk avstand fra hendelsen i Århus. Visestortingspresident Akhtar Chaudry har sagt at angrepet ”var en totalt uakseptabel handling, uten forbehold, og at det som skjedde er helt forferdelig for norske og europeiske muslimer, hvor det store flertallet er for ytringsfrihet (VG, 05.01.10). Også Aftenposten-spaltisten og islam-kommentatoren Usman Rana har gjentatte ganger sagt at han anerkjenner Minerva og andre mediers rett til å trykke karikaturene, selv om han synes at tegningene er ukloke, misvisende og ikke bør være en lakmustest på om man er for ytringsfrihet eller ikke (Tabloid, Tv2, 05.01.10). Norske muslimer ønsker med andre ord ikke å forby det de misliker, men etterlyser en større diskusjon rundt temaet. Dette illustrerer at muslimene er på god vei til å bli en del av den liberale rettsstatstradisjon som vi må holde høyt i Norge.
Dette illustrerer at muslimene er på god vei til å bli en del av den liberale rettsstatstradisjon som vi må holde høyt i Norge.
Selv etterspør jeg en konsekvent og rettferdig bruk av ytringsfriheten og solidaritetsargumentet. Først når denne bruken blir konsekvent og rettferdig, vil vi oppnå reell ytringsfrihet for alle.
- Zaakaria Saaliti (f. 1983) er utdannet økonom.
Ingressfoto: Wikimedia Commons-bruker Zoom Zoom. Publisert under Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic-lisensen.
Det är en duktig penna som skriver här ! men jag menar att muslimer må försöka att förstå en grej i sammanhanget ! Det har tagit oss många och svåra år att ta makten ifrån kyrkans folk som har varit både på gott och ont, men till slut menar jag att det är nu bäst att de håller sina tal inom kyrkan och låter politik som har med det dagliga dödliga att göra vara, de skall absolut ha ord i samhället ! men inte med den goda boken som bevis och regelverk ! detta må muslimer ta till sig och respektera om de vill flytta till oss ifrån de exstremistiska samhällen de flyttar ifrån ! låt de goda böckerna var goda böcker med den trävliga budskap som faktisk finns i dem, men att förvänta att man skall ta samtliga goda böcker på allvar, är nästan en förolämpning
)) för min del är alla goda människor välkomna med alla goda idéer som kan hjälpa våra samhällen framåt i det livet vi lever här på jorden, låt efterlivet vara varje mäniskas privat i tro 
Saken fra Tyskland fikk bred dekning i vestlige medier.
http://www.dagbladet.no/2009/10/27/nyheter/utenriks/politikk/rasisme/tyskland/8746173/
http://www.dagbladet.no/2009/07/08/magasinet/islam/tyskland/egypt/7103487/
Ja, saken fikk en del dekning – men så mange var det ikke som iførte seg hijab i solidaritet…
Beklager, Zaakaria Saaliti, men dette er innholdsløst ordgyteri og vissvass.
Tegningene har nyhetsrelevans, derfor blir de publisert sammen med saker om attentatet på Westergård. På samme måte som når man trykker bilder av Twin Towers for å illustrere saker om 11. september.
At det også kan være en solidaritetshandling, i forhold til å spre truslene Jyllands-Posten og tegneren er utsatt for, kan betraktes som en bivirkning.
Å dra inn drapet på Marwa El Sharbini i denne sammenheng er usaklig. Det har intet med tegninger å gjøre. Du kan ikke for alvor mene at norske aviser skal ha vegg til vegg-dekning av en historie om en egyptisk kvinne som blir drept av en russer i Tyskland.
Når det gjelder “den større diskusjonen om temaet” som du etterlyser, så er det vel knapt noen saker som har vært mer gjennomdiskutert enn denne tegningen. Den er tillatt i Norge og det samme er blasfemi. Den debatten er over.
Så lenge noen lar seg provosere av blasfemiske ytringer vil de trolig forsette. Uansett hva kultursensitive muslimer måtte mene om det.
@Hårek: For det første så er det ikke riktig at saken har fått bred dekning i vestlige medier. Den har fått noe, men ikke på langt nær nok. For det andre så er det forskjell på å dekke en sak i mediene og å oppfordre til en bred kampanje i solidaritet med offeret.
@Sten Norlander: Jeg vil anbefale deg å lese kronikken min en gang til. Denne gangen håper jeg at du kan gjøre det med et åpent sinn og uten foruitinntatte meninger.
De 140 drepte og 800 ble drept eller skadet i de voldelige demonstrasjonene mot karikaturene som de selv deltok frivillig i. Mitt mangel på sympati er overstrømmende.
Det er forskjell på selvsensur i forhold til å ta hensyn til enkelte samfunnsforhold, og selvsensur på bakgrunn av frykt. Mediene omtaler selvmord, men tar visse hensyn. Dette er ikke sammenlignbart med maktkritikk, som religionskritikk til syvende og sist, er og mediene ser på som en del av sitt samfunnsoppdrag. Kritikk kan være sårende, spesielt når den er berettiget.
Når man ser på den stusselige gjengen som demonstrerte i Pakistan denne gangen, i forhold til de eksplosive reaksjonene forrige gang, så tør jeg da påstå at debatten både har vært omfattende og at verden har gått fremover. Heldigvis.
Men ønske om en mer konsekvent bruk av ytringsfrihetsprinsippet støtter jeg. Heller brukt på Muhammed-karikaturene, enn på grafsing i kjendisers privatliv – der “ytringsfrihet” blir brukt som forsvar for idiotijournalistikk.
@Zakaria Saaliti Kan du vennligst slutte å snakke om saken i Tyskland. Den er karikatursaken fullstendig uvedkommende. De to har intet med hverandre å gjøre.
Ordgyteri og vissvass er vel en såpass kraftig skivebom, at 5 strafferunder samt diskvalifikasjon er passende reaksjon. Saaliti kommer her med en kronikk som etter min mening er meget interessant og gir den pågående debatten et klart løft når det gjelder hva det egentlig dreier seg om. Den handler overhodet ikke om ytringsfriheten, men poenget med å provosere slik at det gir næring til enda flere ekstremister. Det blir etter mitt syn på kanten til barnslig, når man liksom skal ta igjen ved å vise de omstridte tegningene på nytt. Selv holder jeg ytringsfriheten svært høyt, men det betyr ikke at jeg føler behov for å erte på meg / oss enda flere ekstremister som ikke representerer det islam står for. Selv er jeg ikke muslim, men fra mitt ståsted som kristen har jeg overhodet ikke noe problem med å slutte meg til Zakaria Saaliti.
Hvilke utrykk ville du brukt når noen skriver langt og bruker mange ord om oljeleting i Nord-Norge i en debatt om nedlegging av en barneskole på Kløfta?
Slik opplever jeg Zakaria Saalitis usakligheter om norsk dekning av et drap på en egypter begått av en russer i Tyskland.
Zakaria Saalti skriver en velartikulert artikkel. De fleste av oss kan være enig i at man ikke uten videre skal honorere ytringer som sårer enkeltmennesker eller “tråkker på” deres religiøse symboler.
Reell ytringsfrihet innebærer likevel at samfunnet ikke skal gripe inn ovenfor “uønskede” meninger. Det er nettopp slike ytringer i grenselandet mellom “akseptert” og straffbart som trenger beskyttelse.
Derfor kan vi gjerne ta avstand fra sjikanøse utspill, men aldri forby dem.
Saalti skriver om angrepet på Westergaard: “Voldsmannen hadde som intensjon å skade, kanskje drepe”. Vel, det faktiske forhold er at gjerningsmannen er siktet for drapsforsøk og terrorisme.
At Aftenposten nå viste tegningene var etter min mening journalistisk helt riktig i forbindelse med omtale av denne saken. Vi kan ikke ha det slik at redaksjoner unnlater å publisere relevant stoff i redsel for å bli utsatt for terrorisme.
Norlander: Vi dekker altså stort en sak om en somalier som angriper en danske – man kan også godt dekke et drap i Tyskland. Grunnen til at vi dekker Westergaard-saken stort, er selvfølgelig at bakgrunnen for angrepet er en konfliktlinje og en politisk debatt vi har også her i Norge – ytringsfrihet og krenkelse, karikaturer og profeter. Men det samme er tilfellet med den tyske saken: Debatten om hijab og islamofobi er en debatt vi definitivt har hatt mye av i Norge også.
Du skriver at publisering av karikaturene hadde lite å gjøre med solidaritet – men selv om du ikke legger vekt på dette argumentet, var det for Jan Arild Snoen og for meg og Minerva det ett av flere viktige argumenter. Argumentet har vært oppe i den norske debatten flere ganger, og da er det naturlig at man etterlyser en viss konsekvens i bruken av slike argumenter.
Sten Norlander; Når jeg har mangel på kunnskap eller nok informasjon om et tema, så vil jeg nok lese om igjen. Det førte meg veldig ofte til bedre resultat men da måtte jeg befri meg fra alle ting rundt meg inkludert formeninger. Kun et tip og godt ment.
Relegion er ikke problemet, men OSS mennesker som mistolker tekstinnholdet eller versene i bøkene er nok det som er utfordringen her.
Ytringsfrihet! (vi setter en båt i havet og lar vi den styre seg selv- uten Kaptein, da lurer jeg på hvilken havna eller kant vil den treffe før eller siden). Å styre riktig er ikke i strid med ytringsfrihet. Lover og regler i samfunnet er en god og velfungerende måte å gi deg og meg friheten til å leve trygt blant alle andre uavhengig av rase og farge eller livssyn. Konsekvensen av å ikke ha disse lovene og regler vet jo til og med barnahagens mennesker.
@Salah.
Hva er det du snakker om? Religion er makt. Makten skal kritiseres. Om nødvendig med tegninger. Uavhengig av “rase”, farge eller livssyn.
Det er det og ingenting annet dette handler om. Drap i Tyskland, respekt for troende og pressens forsiktighet i omtale av selvmord er bortforklaringer, usakligheter og vrøvl.
Hvem:::::
skal bestemme sensuren?De som blir trått på?Da blir jeg og mange trått på daglig når de skriver nedsettende om det vi tror på politisk.Skal vi gå ut å true avisene? Nei,vi bruker det frie ordet.
kjempebra artikkel!!Det eneste jeg ikke er enig i her er det du trekker frem med den muslimske kvinnen som ble drept i Tyskland fordi hun var muslim.Jeg husker godt saken fordi det var flere artikler og tror forsidene på avisene var preget av dette? Jeg husker det også godt fordi jeg selvsagt var rystet som jeg alltid blir når sånt skjer. Men at mediedekningen på dette var så mye dårligere enn i andre slike saker er jeg ikke enig i. Også i Svergie ble en homofil mann drept av to muslimer pga sin legning, stod mindre i avisene om dette.Og at Kurt Westergaard saken er så mye fremme er kun fordi det handler om at vi ALLE blir trukket med i dette pga økt terrortrussel.Ekstremistiske muslimer truer jo ikke bare han, men hele nasjoner og i protesaksjoner roper de på blod, dansk blod,norsk blod, amerikansk blod..m.m og truer andre til å passe seg og trekker selv fram saker som westergaard og Theo Vangogh (som faktisk ble skutt og halshugget på åpen gate i Nederland for å sjokkere og skremme oss andre.På liket ble det festet en lapp med påskriften; «Til hyklerne sier jeg: Hold munnen lukket hvis dere ikke vil dø.» noe som sier noe om at flere skal dø hvis de ikke følger dette) pga disse karikaturtegningene.Mange flere mennesker er rammet av vold og drap etter dette,ikke bare en enkelt person.Derfor er denne saken av en større interesse.Det er jo bare logisk?..men syns selvsagt både muslimer og nordmenn skal protestere mot rasisme enten det blir begått mot en homofil eller en muslim!!..At nordmenn ikke aksepterer rasistiske grupperinger som nynazister ect viste jo nordmenn bra da Benjamin ble drept av nynazister for sin hudfarge.Dette var selvsagt både rystende og kvalmende..husker jeg gråt da dette skjedde og skammet meg på andres vegne..Da møtte tusenvis av nordmenn opp i fakkeltog mot rasisme!Vi var rystet langt inn i folkesjela- og det skulle bare mangle..men da var jeg stolt av å være norsk!Vi tok ansvar på tre grusomme nordmenns vegne og sa klart i fra at dette vil vi ikke ha her..Nynazister har også begrenset ytringsfrihet i motsetning til muslimske ekstremister..hadde nynazister ropt lignende ting i protest tog hadde de blitt arrestert det er jeg ikke i tvil om og de blir nøye fulgt med og er vel et svært lite miljø uten støtte i det norske samfunnet forøvrig.Så vi finner ikke oss i sånt fra våre egne iallefall,det kan ingen påstå:)
[...] This post was mentioned on Twitter by Tidsskriftet Minerva, Kristian Meisingset and Zakaria Saaliti, Yousef Assidiq. Yousef Assidiq said: Godt lesestoff, Ytringsfrihet og solidaritet når det passer oss? « minerva – http://shar.es/aR7rD [...]
Nå “hitler” jeg kanskje debatten, men hvor ble det av solidariteten og støtten for ytringsfrihet når David Irving ble fengslet? Bør ikke media vise solidaritet for ytringsfriheten når en mann (dog med forkastelige meninger) blir satt i fengsel av et VESTLIG land på grunn av ytringer?
Jeg har forståelse for de som publiserer karikaturene og sier rett ut at dette er deres synspunkt på islam. Er man kun ute etter lesertall (/formidle nyheter) eller å hetse islam, så si det som det er! Det er fryktelig hyklersk å publisere karikaturene i ytringsfrihetens navn samtidig som man tier om undertrykte personer bare fordi de har forkastelige meninger.
Zaakaria Saaliti skriver: “Norske muslimer ønsker med andre ord ikke å forby det de misliker, men etterlyser en større diskusjon rundt temaet. Dette illustrerer at muslimene er på god vei til å bli en del av den liberale rettsstatstradisjon som vi må holde høyt i Norge.”
I 2006 foretok TNS Gallup en undersøkelse blandt norske muslimer der det fremgikk at 42% av de spurte ønsket straff for krenkende tengninger.
http://pub.tv2.no/multimedia/TV2/archive/00248/TNS_Gallup_-_muslim_248757a.pdf
En nyere undersøkelse fra Danmark viser at hver fjerde unge muslim sympatiserer med islamisme.
http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/352133:Danmark–Hver-fjerde-unge-muslim-sympatiserer-med-islamisme?all=1
Passer dette med Saalitis påstand?
Innlegget illustrerer vel til en viss grad hvordan kulturell bakgrunn kan påvirke vurderingene også til sekulært innstilte personer.
Det kan antyde at sekulariserte muslimer og sekulariserte vestlige kan ha ulike holdninger på gruppenivå.
I så fall enda en flerkulturell “utfordring”.
(Tidligere leder for de konservative i Storbritannia, Norman Tebbit, skriver forøvrig på telegraph.co.uk i dag: [P]erhaps we could agree here and now that the expression “multicultural society” is a contradiction in itself.”)
En religion som danner grunnlaget for flere despotier,terrororganisasjoner og borgerkriger,må jaggu finne seg i å bli karikert.
På lik linje med andre religioner og styreformer.
Jeg tviler sterkt på om kirken i Tyskland syntes det var greitt at en muslim ble drept. I Norge har Islamsk Råd fremdeles ikke tatt avstand fra drap på homofile, mer enn to år etter at de ble spurt.
Det er forskjell.
Hvis det skal vises ekstra oppmerksomhet når en muslim blir drept av en ikke muslim i Europa, burde tilsvarende oppmerksomhet vies hver gang en kristen blir drep av en muslim i den muslimske verden.
En sterk og klar stemme har talt!!
Ytringsfriheten står sentralt i Norge, og det er ikke til å stikke under en stol, at når vi omtaler sensitive temaer, så vil enkelte grupper bli provosert. Å fremprovosere en debatt/diskusjon er et sunnhetstegn på hvor åpent et samfunn er for holdninger og meninger som er annerledes. Mediene har spesielt fått merke dette. De står for sine journalistiske prinsipper, og har ikke latt seg kue av angrep på mennesker som Kurt Westergaard, en av Muhammed-tegnerne.
I kjølvannet av Karikatur-striden, som satte verden i brann, har det skjedd en positiv utvikling i muslimske miljøer. Mediene har tvunget frem en ny bevegelse i blant norske muslimer, spesielt de yngre. Stadig flere av dem gjør det utenkelige. De går inn for en form for aksept av Muhammed-tegningene innad i sine miljøer. Mange muslimer har tatt innover seg at i et fritt og demokratisk land som Norge, så må man være åpen for at ytringsfriheten blir brukt på denne måten. Selv om mange mener det var fornærmende og respektløst overfor noe av det helligste hos muslimene. Denne bevegelsen har på mange måter blitt tvunget til å ta et slikt standpunkt.
Men muslimer er langt i fra alene om å føle seg sjikanert. Også andre religiøse folkegrupper opplever krenkende angrep på sin tro og religion.
I forrige uke viste NRK dokumentaren ”Kjærlighetens India”. Den vekket sterke følelser i norske hinduer. I dokumentaren ble det blant annet hevdet at en av de største hinduistiske Gudene, Krishna, hadde hatt et seksuelt forhold til sin datter. Det var Krishnas seksuelle fantasier om sin datter som var inspirasjonen til de 64 sex-stillingene som beskrives i verdens mest kjente og omtalte tekst om seksualitet, bedre kjent som Kama Sutra. Krishna hadde med andre ord sex med sin egen datter. I likhet med meg, har alle indere vokst opp med denne sagaen. Vi har hørt fått den inn med morsmelken. Men vi har aldri fått den versjonen dokumentaren serverte oss.
Det interessante er hvordan norske hinduer håndterte det som ifølge dem selv, grenset til sjikane av deres tro.
Dokumentaren var ikke jo noe mindre støtende for hinduene, enn karikaturtegningene var for muslimene. Men i motsetning til mange andre minoriteter, ville ikke unge norske hinduer gå inn i en offerrolle. De ville ikke skrike etter sympati. De ville ikke strømme ut i gatene med brennhete slagord mot produsentene av dokumentaren og NRK som valgte å sende den. De ønsket ikke å fronte saken i mediene. Men man ble heller enig om å ha en åpen diskusjon rundt et tema. En diskusjon som ellers ville forblitt fortrengt av begrensingene i indisk tradisjon. Man valgte med andre ord å bruke anledningen til å øke egen kunnskap. Indere valgte å ta lærdom av noe som i utgangspunktet var et forkastlig angrep på noe av de aller helligste hos dem.
Debatt uansett vinkling og motiv engasjerer folk. Det genererer en interesse hos folk. Man får lyst til å søke kunnskap om et temaet.
Ytringsfriheten har sin pris, men vi bør være villig til å betale den.
Navjot Sandhu
Det med dokumentaren om India virker på meg som inkompetanse heller enn ondskap. Uansett, er det jo slående hvor mye bedre det går med indere enn pakistanere i de vestlige landene.
Stønn. Nok en kommentar av PeeWee som jeg er enig i:-)
“Relegion er ikke problemet, men OSS mennesker som mistolker tekstinnholdet eller versene i bøkene er nok det som er utfordringen her”
Jeg tror det er riktig å tenke at det er oss menneske som er feilskilden bak religionen. Jeg er helt enig, for religionen er også skapt av mennesket selv og det er også mennesket selv som tolker det. Jeg vil ikke påstå at alt i religionen er negativt. Men det er elementer i religionen som oppfordrer til vold, rasisme og undertrykking. Hva sier egentlig islamsk sharia lov om homofile, og fravendte muslimer? Hvordan står kvinnenes rettigheter til i Islam? Hva sier Koranen om jødene. At Gud har gjort dem til aper, og at de er de er det verre en esel som bærer bøker. Hva sier Mohammad om jøder i dommedagen. Det fortelles blant annet at steinene vil rope på muslimene og si at Her er en jøde, kom og drep ham.
Jeg savner solidaritet til de religiøse eller livssynsnøytrale minoritetene som blir trakasert og drept i muslimske land, mens de muslimske mullaene ikke nevner det et ord om det.
På den andre siden vil jeg oppfordre alle om å ikke generalisere slike holdninger. For ikke alle muslimer er fundamentalister. Folk med muslimsk opphav er like forskjellige som alle andre folk.
Jeg er selv muslim. Jeg har føler alt fra trakasering, mobbing og sosial utsøting fra det muslimske miljøet når de får høre den sanne meg snakke. Og dette tviler jeg sterkt på at det ikke har noe med religionen å gjøre. Fordi mine muslimske venner som ikke er religiøse respekterer meg for den jeg er. Men de religiøse er verst. De har ikke respekt for noen ting. Det er gjort klart og tydelig i koranen at. Muslimer ikke skal omgås ikke muslimer og ikke ta dem til venner. muslimske jenter nektes å gifte seg med en ikke troende gutt, selv om hun vil det selv.
Det er rart for meg at visse muslimer kommer hit og vil legitimere en 1423 år gammel levesett som den beste. Det er på tide med mer debatt om fenomenet Islam, og ikke muslimer som helhet.
Når det gjelder ytringesfriheten, så står dette sentralt i et fritt, demokratisk og sekulært samfunn. Og kritikk er sårende for de kritiserte. Men det skal ikke svares med øks, eller våpen. Det at noen truer med vold, skal ikke hemme denne grunnleggende rettigheten. Relioner skal finne seg i kritikk like mye som alle andre ideologier.
Ali Akbar har et meget godt poeng her. Min erfaring med mange av “våre nye landsmenn” er at “de” er omtrent som “oss”, men at de føler et stadig press fra religiøse miljøer. Bøllene som opptrer som moralpoliti er en trussel som vi blendahvite ikke kommer bort i, mens de med foreldre fra Pakistan og andre muslimske land plagers mer og mer.
Hvor frustrerende for dem må det ikke være å se at den banale norske skravleklassen, med folk som Erling Fossen, Marte Michelet, Hylland Eriksen osv nær sagt konsekvent velger å støtte de religiøse bøllene fremfor liberale og “frafalne” muslimer.
Norge er igjen blitt rystet av et brutalt angrep på ytrinsgfriheten. SV-politiker Amir Payan har blitt drapstruet for sine ytringer om regjeringens asylpolitikk. Payan lever nå med voldsalarm og livvakt, og karaktiserer situasjonen som verre enn da han måtte flykte fra regimet i Iran. Spørsmålet de fleste nå stiller seg, er hvordan dette kan skje i et land som Norge. Drapstruslene kommer fra flere personer, noe som forsterker inntrykket av et organisert ekstremistisk miljø som vil ytringsfriheten og våre liberale verdier til livs. Under den såkalte karikatursakens første og andre akt, var ytringsfriheten voktere på plass. De oppfordret både redaktører og massene til å fremføre sine solidaritetserklæringer for drapstruede personer og ytringsfriheten. Men nå er ikke et pip å høre fra dem. Musestille. Hykleri?
Det er bra at du skriver noe om det. Veldig syn at han skal bli truet pga. sine ytringer. Kunne han ikke skrive noe om det på et av avisene, så folk får vite om det? Ekstremister som truer med vold, skal fordømmes uansett bakgrunn.
Vi bor i et fritt land, og alle har full rett til å ytre seg om regjeringen.
solidaritet til Payan
Aftenposten har skrevet om Payan her:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3472060.ece
VG her:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=579220
Dette på grunnlag av en NTB-melding. Men jeg er enig i at det burde vært skrevet mer. Trusler om vold skal ikke godtas!
[...] og omtrent på samme tiden som internett kom for fullt. Ytringsfriheten tas jo stadig til helt nye nivåer og høyder. Ikke alt av det er på en like god [...]