Han har vært en elendig president og det vises på meningsmålinger, hvor hans “approval” er lavere enn noen annen amerikansk president på samme tidspunkt i sin president periode. Ganske utrolig med tanke på all “goodwill” som eksisterte da han overtok for snaut et år siden. Alt det er borte nå, og det vil ikke komme tilbake.

Valget i Massachusetts var bare begynnelsen. Jeg tipper at Republikanerne vil gjøre et enormt bra valg i november, og Obama er i realiteten allerede en “lame duck”.

Det er helt latterlig at den norske venstre siden liker Obama. De har ingen ting felles med Obama. Obama er for private sykehus, private skoler, private helseforsikringsselskap, sterkt forsvar, lave skatter paa naeringslivet, osv osv.

Det er feil aa vaere for Republikkanerene basert paa at SV liker Obama. SV skjoenner ikke amerikansk politikk (det har de aldri gjort). Paa samme maate er det viktig aa se paa hva Republikkaneren mener.

Med bare to partier saa vil det bli mange “raringer” i hvert parti. Men det er artig aa vaere langt til hoeyre i norsk politikk, men her i USA blir jeg plassert langt til venstre. Det skulle si sitt. (Bare det at jeg synes at alle boer ha tilgang til helsetjenester gjoer meg til sosialist

Takk for kommentar og spoersmaal

Den norske hoeyresiden er den som har mest til felles med Obama. I en amerikansk politisk maalestokk saa er norske konservative sosialister aa regne, i alle fall hvis du spoer en amerikansk konservativ. Norge og Sverige blir sett paa som noen av de verste landene naar det gjelder politikk.

Det aa ikke like Obama fordi noen i media og is SV/AP liker han blir ogsaa galt. Det at de ikke skjoenner amerikansk politikk skal ikke brukes som et utgangspunkt for egene standpunkt.

For oyeblikket er dessverre republikkanerene en gjeng populister som ikke skjoenner forskning, tror at jorda er 6000 aar gammel, tror at kondomer ikke virker, at homofile vil gjoere at hetroseksuelle menn vil skille seg og bli home, at USA boer bombe mange flere land, osv, osv.
Jeg ser ikke helt den store sammenhengen mellom norske konservative og amerikanske konservative.

På bloggen min kommer jeg til å fremheve flere saker hvor Obama har rotet seg opp i situasjoner som er mer eller mindre prikk like situasjoner Bush havnet i – men hvor norske medier ignorerer førstnevnte mens de dekket sistnevnte.

Delt mellom Jan Arild Snoen og mine blogginnlegg de siste årene, kan man nesten bygge en empirisk sak som taler for at norske medier beviselig dekker amerikansk politikk på en partisk måte til fordel for demokratene.

Jeg har ingen forventning om at norske journalister skal like republikanerene i USA, men jeg forventer at de legger fra seg sine politiske synspunkter når de drar på jobb og skriver ordentlig. Det er en grunn til at man har kommentar/debatt-delen av avisene – for der skal man ytre sine meninger, som ikke passer i resten av avisen.

Samtidig er jeg litt lei av at all journalistikk som ikke er Obama-kritisk fremstilles som et resultat av pressens politiske agenda. Ukritisk Obama-journalistikk har ingenting med en politisk agenda å gjøre, men snarere begrensede kunnskaper om amerikansk politikk. Det er konspiratorisk å tro at norsk presse skulle ha noen som helst interesse i å fremme Obamas agenda.

Når det er sagt synes jeg dekingen av Massachusets-valget ikke på noen måte er et godt eksempel på upartiskhet. Fremstillingen av Brown som en “nakenmodell” er et herlig tabloid grep som garantert sikret klikk i bøtter og spann. I tillegg er det et åpenbart poeng i at Brown, som til nå har vært en politisk noksagt, og ja – nakenmodell – kan drepe obamas politiske agenda.