Tweet

 Skriv ut utskriftsvennlig side

Internasjonal bistand til de palestinske områdene har som mål å bidra til fred og forsoning. Bistand til utdanningssektoren, som er et av norske myndigheters hovedsatningsområder, bidrar imidlertid til å befeste gammel konfliktretorikk hos nye generasjoner.

Til tross for okkupasjon og konflikt, og takket være massiv bistand fra det internasjonale samfunnet, har de palestinske områdene en relativt god grunnskoledekning. Og tanken er at en ressurssterk oppvoksende generasjon vil kunne bidra til å bygge opp en forespeilet selvstendig palestinsk stat som lever i fredlig naboskap med Israel.

Men på skolen lærer palestinske barn at Israel ikke eksisterer. Kartene viser “Stor-Palestina” og Haifa omtales som en palestinsk havneby. Der Israel eller jøder nevnes er det ofte som okkupanter som skal jages vekk, og dette gjelder også innenfor den internasjonalt anerkjente 1948-grensen.

“Martyrene kysser det palestinske flagget med deres blod” står det i “Vårt vakre språk”, en lærebok i arabisk litteratur for femte klasse. Også flere andre steder glorifiseres voldelig motstandskamp mot den israelske tilstedeværelsen i området.

Norske myndigheter har antatt en svært sentral rolle i oppbyggingen av skoler og kapasitetsbygging ovenfor den palestinske utdanningssektoren. Dette har skjedd både direkte gjennom selvstyremyndighetene (PA) og i form av spesialfinansiering gjennom UNRWA, – FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten.

“Støtte til utdanning har vært et av hovedsatningsområdene for norsk samarbeid med PA,” står det ved NORADS nettsider. “Det viktigste resultatet av den norske innsatsen var lanseringen av en nasjonal strategi for lærerutdanningen som inkluderer både grunn – og videreutdanningen”. Denne dannet forøvrig grunnlaget for femårsplanen for PAs utdanningsstrategi for årene 2008-2012.

I følge tall fra PASSIA (Palestinian Academic Society for the study of International Affairs) basert på informasjon fra PAs planleggingsministeriet, var norske myndigheter syvende største donoraktør til de palestinske områdene i løpet av perioden 1994 til 2005. Norsk bistand har siden økt betraktelig, og en må derfor kunne forutsette at Norge også har vært, og fortsatt er en svært sentral internasjonal aktør innen utdanningssektoren.

- Dette er jo bare tull! Dette er Tor Wenneslands kommentar til en liste av sitater tatt fra skolebøkene, som jeg viser han når vi møtes i Jerusalem. Han er Norges utsendte representant til de palestinske områdene, og har dessuten bred erfaring etter mange års arbeid innen norsk bistands – og utviklingsengasjement i området.

- Men til tross for at noe av dette [innholdet i pensumet] er direkte feilaktig, så er det viktigste at vi klarer å sikre et utdanningstilbud til så mange palestinske barn som mulig, fastholder han. – Vi står for det vi har bidratt med, og alt i alt så vil jeg karakterisere norsk bistand til den palestinske utdanningssektoren som svært vellykket.

Det palestinske grunnskolepensumet står som et resultat av atmosfæren som oppstod i tiden rundt Oslo-avtalen fra 1993. Strukturen av en fremtidig stat skulle etableres, og til tross for at PLO hadde hatt en fremtredende rolle tidligere, var det først med opprettelsen av PA i 1994 at palestinerne formelt sett overtok en rekke funksjoner som tidligere hadde blitt administrert av Israel. Blant disse var ansvaret for utdanningssektoren.

Det palestinske statsbyggingsprosjektet ble imidlertid satt til live under tett oppfølging fra det internasjonale samfunnet, som også i stor grad har stått for finansieringen gjennom massive bistandsoverføringer. I samsvar med dette formulerer norske myndigheter, som andre bistandsytere, sitt bilaterale samarbeid med PA som et politisk prosjekt, og dette innebærer en lang rekke krav og forutsetninger som ligger til grunn for bistanden som gis.

Med sin viktige formative rolle, stod utarbeidelsen av et nytt palestinsk skolepensum sentralt i startgropen av den palestinske nasjonsbyggingen. Den palestinske grunnskoleutdanningen skulle være universell, og det barna lærte i tidlige klassetrinn skulle bidra til å bygge opp en bred samlet nasjonal identitet.

Men, på bakgrunn av den politiske konteksten, skulle dette skje i samsvar med internasjonale forventninger om fred og forsoning. Da de israelsk-sensurerte jordanske og egyptiske skolebøkene som tidligere ble brukt skulle erstattes, skulle det nye pensumet derfor samtidig legge grunnlaget for utviklingen av en nyformulert palestinsk identitet som reflekterte det internasjonale samfunnets aspirasjoner innen den nye politiske virkeligheten, – tostatsløsningen.

Til sist utarbeidet PA pensumet på egenhånd. Men da en pensumkomité først ble utnevnt var den, trolig nettopp på bakgrunn av den sentrale rollen den hadde, organisatorisk knyttet til UNESCO fremfor PA. Først to år senere, etter en reorganisering, ble komiteen inkorporert til PAs utdanningsministerie.

Til tross for at medlemmene i den første, UNESCO-tilknyttede komiteen var palestinere, kom disse i hovedsak fra en vestlig utdanningsbakgrunn. I tillegg til den akademiske “kvalitetssikringen” som dette innebar, fremstår det som innlysende at en slik organisatorisk løsning nødvendigvis måtte sikre et pensum som innordnet seg til FN-organisasjonens pensumstandarder.

Når en ser på det endelige pensumet, er det derfor grunn til å anta at reorganiseringen av komiteen under PA hadde stor innvirkning på formspråket som bøkene antok. Handlingsforløpet forut for skiftet fremstår imidlertid som diffust: Flere palestinske aktører som var tilknyttet pensumkomiteen på dette tidspunktet har avslått å kommentere hendelsen når jeg har kontaktet dem. Professor Nubar Hovsepian, som med boken “Palestinian State Formation: Education and the Construction of National Identity” anses for å være en autoritet innen feltet, bidrar kun delvis til å belyse hendelsesforløpet når jeg endelig klarer å få en kommentar fra han:

- Den første komitélederen var Dr. Ibrahim Abu-Lughod, forteller han. – Han var en svært vel ansett akademiker både internasjonalt, men også blant palestinerne. Og på grunn av dette gikk PA med på hans ønske om å innordne pensumkomiteen under UNESCO. Da Abu-Lughod fratrådte sin stilling, var det naturlig at dette ble endret.

Professor Hovsepian ønsker imidlertid ikke å kommentere hvorfor Abu-Lughod, som hadde sin akademiske bakgrunn som professor i Statsvitenskap ved det prestisjefulle Northwestern-universitetet i Illinois, i første omgang hadde et ønske om å være institusjonelt fristilt fra PA, og årsaken til at han gikk av som komitéleder etter kun to år i stillingen.

Dr. Yohanan Manor ved IMPACT-SE (Institute for Monitoring Peace and Cultural Tolerance in School Education), som er en organisasjon som overvåker innholdet i grunnskolebøker i Midtøsten, har en annen versjon av hendelsesforløpet. Han har fulgt det palestinske pensumprosjektet siden opprinnelsen og hevder at Abu-Lughod, som døde i 2001, sa opp sin stilling i protest, nettopp mot at komiteen skulle miste sin uavhengige posisjon. Årsaken, mener han, var at det internasjonale giversamfunnet med dette mistet sin innflytelse over utformingen av skolepensumet, og at professoren fryktet at dette ville skade prosjektets legitimitet ovenfor internasjonale aktører.

UNESCO som selv stod i sentrum for hendelsen, har ikke vært i stand til å belyse denne saken: Khawla Shaheen som var tilknyttet UNESCOs arbeid ovenfor pensumkomiteen tidlig på 1990-tallet har ikke kunnet oppklare dette, og Frosse Dabit som er ansvarlig for utdanningssektoren ved UNESCOs Ramallahkontor, kan ikke finne dokumentasjon på hendelsesforløpet innen FN-organisasjonen.

Da de første skolebøkene ble tatt i bruk skoleåret 2000/2001, publiserte IMPACT-SE (som på daværende tidspunkt het CIMP) en rapport som pekte på svakheter ved pensumet, som gjorde at det ikke nådde opp til internasjonale standarder som definert av UNESCO med hensyn til faktorer som fred, toleranse, anerkjennelse og forsoning. (http://www.impact-se.org/docs/reports/PA/PA2001.pdf)

Og reaksjonene som fulgte var sterke. Den amerikanske statsadministrasjonen kom med krass kritikk av skolebøkene, og italienske myndigheter, som hadde vært en sentral yter av bistand til pensumkomiteen, trakk sin finansiering fra pensumutviklingsarbeidet. Også Verdensbanken stanset i desember 2000 bistand, både til utviklingen av skolebøker og til lærerundervisningen. I følge presseansvarlig Mary Koussa ble finansieringen til skolepensumet gjenopptatt to år senere, men nå begrenset den seg til skolebøker innen fagene matematikk og naturvitenskap.

- Dette var et politiske sett ømfintlig felt, så Verdensbanken leide inn et eksternt konsulentbyrå for å gjennomføre en vurdering av bøkene som det var aktuelt å støtte. Som et resultat av denne rapporten ble bistanden gjeninnført, men denne gangen altså kun til deler av pensumet.

Blant et mangfoldig giverlandssamfunn er det per i dag kun Nederland, og i begrenset grad Italia, som gir direkte bistand til selve produksjonen av palestinske skolebøker. Men det totale bistandsbildet omfatter også andre aspekter av utdanningssystemet: Opplæring av lærere må nødvendigvis innebære kontakt med skolepensumet, og lærerlønninger finansierer formidling av kunnskapen som lærebøkene inneholder. Og her er norske myndigheter tungt involverte.

- Vi står ovenfor mange utfordringer som kraftig voksende barnekull, høy strykprosent og andre vanskeligheter knyttet begrensninger på bevegelsesfriheten i forbindelse med okkupasjonen, er Wenneslands respons til dette. – Vi må fokusere på disse problemene for å unngå at hele systemet raser sammen. Hva pensumet skal inneholde og hva som undervises ved skolene får altså bli palestinernes ansvar.

Hvordan fungerer så pensumet innen sin egentlige arena, på skolen? Når vi besøker barneskole C for gutter i Shuafat flyktningleir i Øst-Jerusalem er det få av lærerne som ønsker å uttale seg om innholdet i skolebøkene. Den unge lærerinnen Rana er imidlertid villig til å si litt: – Jeg må understreke at vi er svært stolte over å kunne undervise elevene med våre egne palestinske skolebøker. Det første året jeg jobbet som lærer brukte jeg de gamle bøkene. Og jeg ser tydelig at elevene relaterer seg på en helt annen måte til skolebøker som er forankret i deres egne kultur, og som de faktisk kan identifisere seg med.

Skolen ligger akkurat på grensen til Vestbredden, og til tross for at deres fremtidige nasjonale tilhørighet er usikker, så har de valgt å benytte seg av det palestinske pensumet.

I forbindelse med det som fremstår som kontroversielle aspekter av pensumet, forteller hun følgende: – Barna er veldig stolte av å være palestinere, og dette er også knyttet til idégrunnlaget om at vi er “martyrenes folk” og alt dette. Men disse elementene er rett og slett så forankret i vår kultur at vi ikke engang setter spørsmålstegn ved dem. Sånn er det bare.

Bistandsengasjement i samfunn som er preget av uro og konflikt er risikofylte og medfører stort ansvar. Dersom dette ikke oppfylles kan bistanden i verste fall innebære at de som tjener på hjelpen som gis, nettopp er de som går stikk i strid med de politiske retningslinjene som ligger til grunn.

For norske myndigheter, med et stort engasjement innen den palestinske utdanningssektoren, betyr dette i praksis at de, ved å støtte et utdanningssystem som reproduserer gammel krigsretorikk til nye generasjoner, bidrar til å legitimere en kollektiv identitet som strider mot tanken om fred og forsoning i samsvar med tostatsparadigmet. For det som står i et offisielt grunnskolepensum reflekterer en felles ”sannhet” i et samfunn, og som læreren i Shuafat forteller: Dette er kunnskap som anses som en selvfølge blant palestinerne.

I høst var det igjen opptøyer i Jerusalem. Det hele startet med at en gruppe jødiske ekstremister oppmuntret sine etterfølgere til å besøke Tempelhøyden, stedet der muslimenes hellige al-Aqsa-moské befinner seg. Til tross for at dette er en marginal gruppe med begrenset slagkraft i Israel, og at det er bred enighet om at besøk på Tempelhøyden strider mot religiøs jødisk lov, spredte ryktene seg raskt i en rekke palestinske miljøer om at jødene nå ville ta over området. Resultatet var at den islamske lederen sheikh Raed Salah manet til opprør.

Noen hundretalls maskerte palestinske ungdom fra Øst-Jerusalem tok til gatene, og scenene som utspant seg, med steinkasting og molotovcocktails mot israelsk opprørspoliti, minnet umiskjennelig om tidligere års intifadaer. Israelsk politi stengte av området mot Tempelhøyden for å begrense opptøyene, mens de palestinske ungguttene kjempet med alle midler for å komme inn.

Midt i kaoset og blodrushet var det kanskje nettopp denne passasjen de hadde i tankene?

Boken heter ”Lesing og tekster” og er for niende klasse. Tema for læringsoppgaven er “lengten etter å frigjøre al-Aqsamoskeen”, og elevene instrueres til å fortolke dette avsnittet av den palestinske poeten Lufti Zaghlools dikt ”God morgen mitt hjemland” i denne konteksten: ”Morgenen av ære og rød frigjøring, vannet av martyrenes blod, din morgen, å mitt hjemland, med din sol skal vi bekjempe mørket” (Lesing og tekster, niende klasse, del 1 (2008), side 21).

Denne gangen døde protestene ut. Men neste gang kan hatet mot israelerne like gjerne lede til nok en intifada som igjen kan slå fremtidige håp om fred til bakken.

For en ting er sikkert: Det skorter ikke på jødiske ekstremister som står klare til å fremprovosere palestinsk vold med en målsetning om å hindre en fredlig løsning på konflikten. Og så lenge hat og vold,  fremfor fredlig motstandskap mot den israelske okkupasjonen er den som utgjør det gjeldende paradigmet, er det ekstremistene på begge sider av konflikten som vinner.

Og i mellomtiden velger det internasjonale samfunnet, med norske myndigheter i spissen, å bagatellisere en liten men sentral detalj i bistandsarbeidet: Innholdet i et skolepensum, som faktisk kan stå som en avgjørende drivkraft for at fremtidige generasjoner en gang vil kunne akseptere en fredlig løsning i regionen.

• Karin Abraham (f. 1977) er kunsthistoriker fra UiO og Master i Midtøstenstudier fra Ben Gurion Universitetet i Israel. Hun er for tiden bosatt i Jerusalem hvor hun arbeider som journalist for norske medier.

Et utvalg klipp fra palestinske skolebøker

Geografiske betegnelser

“Beer Sheba: It is located in southern Palestine and considered to be the key to the Negev and its main center.”

Geography of Palestine, Grade 7, p. 81, (2009)

–

Øverst på siden: The surface of Palestine is 27,000 sq. kilometers

“Lesson 16: Agricultural Yields in Palestine

a. Yields of the coastal regions… in the areas of Acre, Haifa, Jaffa, Tulkarm, Qalqilya

and Gaza.

b. Yields of the mountainous regions… in the areas of Galilee, Jenin, Nablus, Jerusalem

and Hebron.

c. Yields of the Jordan Valley… in the areas of Beisan [Beit Shean], Tiberias and

Jericho.”

Geography of Palestine, Grade 7, p. 54, (2009)

–

The land of [Greater] Syria [Al-Sham] presently comprises the following states:

Palestine

The Hashemite Kingdom of Jordan

The Republic of Lebanon

The Syrian Arab Republic

History of the Ancient Civilizations, Grade 5 (2004) p. 27, 2009

–

Om jøder -sameksistens

There is a group of confidential resolutions adopted by the Congress and known by the name

“The Protocols of the Elders of Zion” the goal of which was world domination. They were

brought to light by Sergey Nilos and translated into Arabic by Muhammad Khalifah Al-

Tunisi.

History of the Modern and Contemporary World, Grade 10, used to be on p. 63.

– Denne passasjen ble fjernet ved nytrykk skoleåret 2005/6

–

Martyrdom – religion

The fighter goes to battle with two happy ends in front of him: either victory or martyrdom.

Our Beautiful Language, Grade 5, Part 1 (2009) p. 70

The brave fighter prefers death to a life of humiliation and subjection.

Our Beautiful Language, Grade 5, Part 1 (2009) p. 70

…The martyrs kiss it [Palestine’s flag] with their blood.

Our Beautiful Language, Grade 5, Part 2 (2008) p. 32

“The Palestinian child stood facing the enemy’s bullets like a brave soldier.”

Reading and Texts, Grade 8, Part 2 (2008) p. 54)

–

“Lord of the Martyrs

The goals: Our dear students, may peace be upon you and God’s mercy and blessings.

We expect you, after studying this unit, to realize the following goals:

… Glorification of the concept of martyrdom and martyrs.”

Our Beautiful Language, Grade 6, pt. 1, p. 46 (Omitted 2007)

Ingressfoto: “Keepers of Peace?” av Flickr-bruker Thomas Guignard. Publisert under Creative CommonsAttribution-Share Alike 2.0 Generic-lisensen.