En ny bok om Ayn Rand forteller om en individualismens profet som krevde absolutt lydighet av sine disipler. Uansett hva man synes om henne, er hennes tanker og idéer igjen aktuelle.
Goddess of The Market: Ayn Rand and The American Right
av Jennifer Burns
Oxford University Press, 2009
Hva har filmstjernene Eva Mendes, Vince Vaughn, Rob Lowe, Sharon Stone, Angelina Jolie, moteskaperen Ralph Lauren, tennisstjernen Martina Navratilova, tidligere sentralbankssjef Alan Greenspan og partileder Siv Jensen til felles? I tillegg til å være kjendiser har de alle sammen uttalt at Ayn Rands bøker har gjort et uutslettelig inntrykk på dem.
Ny popularitet
Hva er det med denne eksentriske innvandrerkvinnen fra Russland som har skrevet bøker som til nå har solgt i mer 25 millioner eksemplarer? Hvorfor når salget av bøkene hennes – bøker som kompromissløst taler for uhemmet kapitalisme – nye høyder i et år preget av etterdønningene etter finanskrisen? Fenomenet Ayn Rand har blitt viet flere interessante bøker i 2009. Jennifer Burns’ bok fra i fjor høst er en av dem.
Ayn Rand fungerer for mange som en slags portal inn til universet av liberale tenkere.
Omtrent slik mange gjennomgår en Jens Bjørneboe-periode i tenårene, er det ikke så rent få – spesielt blant medlemmer i Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom – som har et tilsvarende intenst forhold til Ayn Rands bøker. Ayn Rand fungerer for mange som en slags portal inn til universet av liberale tenkere. Men så er det også dem som ikke kommer lenger enn til Rand.
I akademia har Ayn Rand aldri blitt tatt veldig alvorlig. Hun har blitt avskrevet som en heller uinteressant og fundamentalistisk kvasifilosof. I næringslivet derimot, har hun blitt dyrket av generasjoner av gründere og toppledere. Ikke bare i USA. Danske Saxo Bank gir for eksempel et eksemplar av Atlas Shrugged (De som beveger verden i den norske oversettelsen), Aynd Rands magmum opus, til alle nyansatte. Banken oppgir på sin hjemmeside at selskapets verdigrunnlag er hentet fra Ayn Rands filosofi.
Kritisk til religion
Men, i et år hvor bankene har hatt troverdighet på nivå med Jernbaneverket og ideen om det frie markedet har blitt møtt med krassere kritikk enn på mange år, opplever Ayn Rands bøker stigende salgstall. Hun får også uvant oppmerksomhet fra akademia. Jennifer Burns, professor i historie ved University of Virginia, har skrevet en bok om Rand som er interessant for alle med interesse for amerikansk politikk. Særlig interessant er den hvis man er interessert i mangfoldet på amerikansk høyreside. Burns setter Rand inn i en amerikansk historisk kontekst og viser hvordan Rand var med å prege den amerikanske liberale høyresiden helt fra 1930-årene og frem til i dag.
Burns, som understreker at hun selv ikke er ”Randianer”, viser hvordan renessansen for statlig intervensjon i næringslivet, under årene med president Roosewelt, fikk mange amerikanske næringslivsledere og ”gründere” til å omfavne budskapet i Ayn Rands bøker om uhemmet individualisme, selvhjulpenhet og entreprenørskap. Mer problematisk for mange var Rands kritikk av religion.
Laissez faire-kapitalisme ble av datiden ansett som like fremtidsrettet som flosshatter.
Fra slutten av 1930-årene var Keynes teorier rådende, både blant politikere og i akademia. Laissez faire-kapitalisme ble av datiden ansett som like fremtidsrettet som flosshatter. Så kom denne kjederøykende fanatiske anti-kommunisten med tung russisk aksent inn i bildet med bøker som ga gründerne ny selvtillit. For Rand var det næringslivet og gründerne, som var de virkelige heltene i samfunnet – de som beveger verden.
Rammet av revolusjonen
Før hun gjenskapte seg som Ayn Rand i Hollywood, etter å ha forlatt Sovjetunionen for godt i 1926, het hun Alisa Rosenbaum og vokste opp i en velstående jødisk familie i St. Petersburg. Burns legger vekt på hvordan oppveksten i Russland og revolusjonsårene ble pregende for Rand. Familien Rosenbaum satte vestlig kultur høyt. Russisk kultur stod tilsvarende lavt i kurs. Alisa og hennes to søstre lærte tysk og fransk i tidlig alder. Hjemme lærte barna at kultur, sivilisasjon og alt annet som er interessant, fantes utenfor Russland. Faren til Alisa hadde slitt hardt for å lykkes som selvstendig næringsdrivende. På tross av antisemitismen i Russland hadde han klart å kjempe seg til en respektert plass i samfunnet. Alisa var vitne til hvordan familien mistet det meste under revolusjonen. Hennes antikommunistiske far nektet å arbeide for et slikt system – han streiket – han ville ikke bidra til å bygge et samfunn han var fundamentalt imot. Han var unge Alisas helt. De som kjenner plottet i Atlas Shrugged, (1957), skjønner hvor inspirasjonen kom fra.
Konservative kritikere reagerte på Rands totale avvisning av religion og altruisme.
Jennifer Burns bok er velskrevet og kritisk. Hun forsøker å forklare hvorfor så mange ble trollbundet av Ayn Rands og hennes univers av superrasjonelle overskuddsmennesker. Rand ville beskrive menneskene slik de burde være, ikke slik de var. Vel så interessant er forklaringen på hvorfor mange på høyresiden tok avstand fra henne – både fra budskapet og fra Rand som person. Konservative kritikere reagerte på Rands totale avvisning av religion og altruisme. For den konservative bevegelsen i USA ble religion en stadig viktigere del av budskapet fra 1940-årene.
Atlas slaktet
Rand jobbet for Barry Goldwaters presidentkampanje og var lenge en del av den konservative bevegelsen. Hun fjernet seg etter hvert fra de konservative. Hennes hovedverk, Atlas Shrugged, fikk hard medfart av konservative kritikere. I en anmeldelse i det ledende konservative tidsskriftet, National Review, ble boken totalt slaktet. Anmelderen hevdet at boken hadde sterke fascistiske elementer og at den forherliget et teknokratisk ekspertstyre. Ayn Rands gudløse kapitalisme var for mange konservative like forkastelig som gudløs kommunisme.
I en anmeldelse av Atlas Shrugged i det ledende konservative tidsskriftet, National Review, ble boken totalt slaktet.
For Rand var Ronald Reagan personifiseringen av det verste i den konservative bevegelsen. Reagan representerte triumfen for de trendene på høyresiden hun hadde forsøkt å bekjempe gjennom hele karrieren. Reagan blandet liberalisme med religion og prediket altruistisk etikk. For Rand var dette forkastelig. Hun mente at han ikke hadde skjønt mye av det frie samfunnet han påstod seg å være en talsmann for. Hennes egne tilhengere støttet gjerne det lille Libertarian Party. En av partiets ledere, Ed Crane, startet senere Cato Institue, en respektert og innflytelsesrik tankesmie med appell til den intellektuelle liberale eliten. Cato Institute er en konsistent liberalistisk stemme i amerikansk politisk debatt.
Burns gjør et poeng av å vise hvordan Ayn Rand inspirerte til dannelsen av liberale tankesmier. Den eldste og kanskje mest innflytelsesrike er Foundation of Economic Education (FEE) som ble startet i 1946. Stifteren, Leonard Reed, var en tidligere leder i Los Angeles Handelskammer som ble svært inspirert av Rands næringsvennlige budskap.
Krav om lydighet og lojalitet
Hennes tanker hadde appell til så vel liberale hippier på Berkeley på 1960-tallet som til dresskledde konservative næringslivsfolk. Selv hadde hun lite sans for hippier og semi-anarkister som satte fyr på innkallingsbrevene til militærtjeneste i Vietnam – og hun stolte ikke et sekund på menn med skjegg(!). Hun, som alltid hadde forsvart individets rettigheter mot formynderstaten, mente at militærnektere burde settes på første fly til Sovjetunionen. Feminisme var for Rand en form for kollektivisme og dermed forkastelig – en variant av marxismen som erstatett proletariatet med kvinnene som en angivelig svak gruppe i samfunnet. Miljøbevegelsen hadde hun heller ikke sans for og mente den var grunnleggende reaksjonær. Miljøbevegelsen er ikke opptatt av miljø og natur, mente hun, deres egentlige intensjon er å stoppe fremskrittet. Og rasisme, mente hun, var den verste form for kollektivisme. For Ayn Rand var det svart eller hvitt – enten var man for henne eller mot henne, god eller ond. Hennes mildt sagt lite fleksible tilnærming til omgivelsene gjorde at hun støtte mange fra seg. Hun prediket individualisme uten om og men i det hun skrev, men hvis noen i hennes krets våget seg til å ytre noe hun ikke likte, fikk de klar beskjed om at de hadde misforstått meningen med livet livet, at de var grunnleggende umoralske eller bare komplette idioter. Burns beskriver godt hvordan kretsen rundt Rand gikk på nåler i frykt for å bli støtt ut i det ytterste mørket.
Burns beskriver godt hvordan kretsen rundt Rand gikk på nåler i frykt for å bli støtt ut i det ytterste mørket.
Mens amerikanske libertarians anser Ayn Rand som del av deres intellektuelle arv, omtalte Rand dem like godt som ”avskum” og kopister av hennes originale ideer.
Elsket og hatet. Uansett hva man måtte mene om henne er det ingen tvil om at hun, sammen med størrelser som Friedrich von Hayek, Ludvig von Mises, Robert Nozick og Milton Friedman, var helt sentrale for den liberale høyresiden i USA.
En del av forklaringen på Ayn Rands popularitet i dag finnes i debatten om finanskrisen årsaker. Mange, bl.a. Civita i Norge, har påpekt at finanskrisens årsaker i hovedsak skyldtes dårlig politikk, og at krisen ikke var en følge av ”for lite stat og for mye marked”. I den nye debatten om markedsøkonomiens styrker og svakheter er Ayn Rands forsvar av markedet på moralsk grunnlag fremdeles fascinerende og kontroversielt. Hennes innflytelse gjør henne umulig å overse.
- Dag Ekelberg (f. 1968) fagrådsmedlem i Civita.
Noen relevante lenker:
http://fee.org/ Foundation for Economic Education
http://www.cato.org/ Cato Institute
Vil du kommentere dette innlegget, kan du gjøre det her.
