Mange – meg selv inkludert – har oppfattet filmen Avatar som gjennomsyret av sosialistisk propaganda. Filmen kan imidlertid også tolkes i en mer liberalistisk retning.
Avatar er en utrolig bra laget film som sørger for at du lar deg underholde gjennom nesten tre timer. Datateknologien er strålende og skisserer en verden som er til å tro på. Selv om historien kan være en smule tynn, er hendelsesforløpet og actionscenene så godt bygget opp at man normalt ikke legger merke til filmens svakheter.
Noble Savage
Kort oppsummert handler filmen om at et gigantisk firma sender personer ut i verdensrommet for å grave frem et svært verdifullt stoff som finnes på planeten Pandora. Planeten er bebodd av Na’vi-folket; en art som ligner på svært høye, slanke mennesker, med blå hudfarge. For å komme nær innpå Na’vi-ene har forskere utviklet Na’vi-kropper kombinert med menneskegener, såkalte avatarer. Ved hjelp av en spesiell maskin kan bestemte personer kontrollere disse kroppene.
Ikke overraskende er Na’vi-ene motstandere av at mennesker – The sky people –koloniserer planeten deres. De har en svært økosentrisk innfallsvinkel på hvordan samfunnet bør organiseres, et slags slektskap med naturen der man lever i harmoni med andre levende vesener. Dette står i strid med selskapets interesser, som naturligvis har profitt som høyeste mål, uten hensyn til natur eller dyr.
Konservative kritikere har fremholdt at filmen er anti-kapitalistisk, mot en aktiv utenrikspolitikk, og en tydelig markering mot Irak-krigen – ergo sosialistisk eller venstrevridd. Det er lett å trekke slike slutninger. Med litt godvilje kan man imidlertid se på filmen som en klar kritikk av statlig overstyring og krenkelse av privat eiendomsrett.
Ond stat, ikke ondt selskap
Na’vi-folket har levde på områdene i århundrer, og bearbeidet natur gjennom kroppsarbeid. I henhold til John Lockes teori om ervervelse av eiendomsrett, har Na’vi-ene dermed opparbeidet rettigheter som ingen andre kan ta fra dem. Når RDA Corporations vil ta seg til rette, er dette ikke annet enn et grovt angrep på andre folks rett til å eie landområder, og ville ikke blitt akseptert i et liberalt samfunn.
En slik tolkning er ikke søkt eller anstrengt. Wall Street Journal skriver om hvordan kinesiske myndigheter har valgt å sensurere Avatar nettopp fordi den kan oppfattes som en støtte til privat eiendomsrett, mot det offentliges vilkårlige inngrep i enkeltmenneskers sfære. Den kjente liberalisten David Boaz mener Avatar har et budskap som høyreorienterte mennesker mot ekspropriasjon bør trykke til sitt bryst.
RDA Corporations er riktignok et privat selskap, men i sin opptreden og struktur minner selskapet mest om en autoritær mini-stat. Lester Hunt, filosofilærer ved universitetet i Wosconsin, påpeker at i den virkelige verden er det ikke mulig å finne et firma som oppfører seg på denne måten. Alt i alt er RDA mer å sammenligne med statlige myndigheter enn en privat aktør.
Liberalistisk budskap
Hva med profittsøking som krenker miljøinteresser? Er Avatars fokus på økosystemet noe annet enn klimahysteri og romantisk drømmeri? Men liberalister er ikke imot miljøvern – noe Stephan Kinsella skarpt observerer –, de vil bare sikre naturvern gjennom privat eiendomsrett. I praksis har sosialistiske stater dessuten vist at de ikke akkurat utmerker seg i positiv forstand når det kommer til miljøpolitikk.
Na’vi-folket er svært opptatt av kollektive fenomener og ritualer. Dette ser man ikke minst i hvordan de oppfatter arten og naturen som en helhet. Likevel er det respekt for autonomi og individualitet. Enkeltindivider blir kun ansett som voksne gjennom en utviklingsprosess der man må lære seg å bli selvstendig. Selv om den kvinnelige Na’vi-hovedfiguren Neytiri i utgangspunktet er lovet bort til en annen Na’vi, er hun gitt muligheten til selv å velge om hun vil gifte seg med denne mannen.
Venstresiden har klart å dominere den kulturelle arenaen, ikke minst ved å få artister og regissører til å fremme et kollektivistisk, anti-liberalt budskap. Det blir ikke bedre ved at vi på høyresiden gir dem gratisseire. Avatar er en fantastisk bra film – med et godt liberalistisk budskap.
- Ove Vanebo (f. 1983) er leder i Fremskrittspartiets Ungdom.
Les også kulturredaktør Kristian Meisingsets omtale av Avatar.
Ettersom jeg selv har skrevet om at filmen stort sett er idiotisk, er det kanskje ikke overraskende at jeg ikke er helt enig med deg
http://www.minerva.as/2010/01/11/dr%C3%B8mmen-om-den-sterke-f%C3%B8lsomme-kvinnen/
Er det ikke slik at Na’vi-stammens forhold til naturen (“eiendommen”) er helt annerledes enn et “eiendoms”-paradigme? Eier de området sitt? Eller er de del av en helhet – hvor naturen, historien og dem selv inngår? Hvis man spurte Neytiri hvem som eier området, ville hun vel ikke skjønne spørsmålet.
Jeg tenker at måten Na’vi-stammen tenker på, negerer all meningsfull tenkning om individuell eiendomsrett: At jeg eier og kan disponere og forvalte en eiendom som jeg selv ønsker. Tror ikke vi i filmen får se at noen av Na’vi-folka “eier” eller har noe som helst på individuell basis.
Det ante meg at du ikke var helt enig, ja
Jeg er forsåvidt enig i at filmen har mye tøv, men jeg viste litt godvilje (og en velvillig tolkning) og var mest opptatt av pur underholdning.
Du trekker opp en interessant problemstilling, Kristian. Men er Na’vi-enes oppfatning av seg selv og naturen avgjørende for om privat eiendomsrett er riktig? I et liberalt, pluralistisk samfunn vil det være svært forskjellige meninger om menneskets relasjon til materielle goder og miljøet. Folk kan også ha ulik motivasjon for å være tilhengere av privat eiendomsrett. Det sentrale, for min del, er at eiendomsrett setter grenser for andres rett til å blande seg inn folks sfærer. Jeg synes filmen illustrerer tydelig at det er viktig at den sterkestes rett ikke skal gjelde.
Retten til privat eiendomsrett innebærer jo dessuten at folk kan slå sammen sine individuelle eiendommer til en større helhet. Sameie eller en annen form for frivillig kollektiv drift er ikke noe brudd på prinsippet om individuell eiendomsrett.
Folk har da tidligere brukt “kollektiv eiendomsrett” til landområder som unnskyldning til å ikke akseptere den. Det virker jo som om John Locke helst bevisst utviklet eiendomsretten for å forsvare de rike og velstående sine særinteresser, da den helt klart nekter å akseptere kollektiv eiendomsrett og eiendomsrett til områder man ikke har blandet sitt arbeid med selv om man har levd av området i generasjoner. Dette er en konflikt som går tilbake til Kain og Abel i Bibelen.
David R. Henderson tykkjer òg filmen er liberalistisk:
“In fact, Avatar is a powerful antiwar movie – and a defense of property rights. For that reason, I found it easy to identify with those whose way of life was being destroyed by military might.”
http://original.antiwar.com/henderson/2010/01/10/in-defense-of-avatar/
“Eller er de del av en helhet – hvor naturen, historien og dem selv inngår?”
Dette høyrest då svært så organisk og konservativt ut?
[...] This post was mentioned on Twitter by Tidsskriftet Minerva, Tord Kroknes Berg, Ali Esbati, Astrid Haldorsen, Jon Brunberg and others. Jon Brunberg said: RT @aliesbati: Reclaim the blue guys! RT @Minerva_Nett: Avatar virker venstrevridd, m budsk kan også tolkes i mer liberalistisk retning http://is.gd/7hEz6 [...]
Enig i det, Vanebo. Så får det heller være at Na’vi-stammen antakeligvis er et autoritært og undertrykkende fellesskap med minimalt spillerom til individualitet og selvstyre
(kanskje er det bare mine fordommer).
@Sosialisten, ja, hvis man tolker Na’vi-stammen slik, er de konservative og organiske. Huffameg.
Det med at Navi stammen har en slags eiendomsrett til treet er jo faktisk dekket i filmen. Lederen for selskapets drift sier jo at å få ressursene er verdt en “pr katastrofe”.
Kristian – Grunnen til at du har fordommer mot Na’vi-folket er sikkert at de har en annen hudfarge enn deg
Søren ta Ove, der blei jeg ferska igjen.
Er litt sen her,men allikevel:
http://catholicworldreport.com/index.php?option=com_content&view=article&id=155:another-myth-of-secular-salvation&catid=53:cwr2010&Itemid=70