Om verden går mot undergang, handler det om hva som kommer ut av universiteter og moskeer, ikke hva som kommer ut av eksosrør og fabrikkpiper. I det minste om vi skal tro FrP.
I en tale til Akershus FrPs årsmøte på lørdag 30.1 tok Siv Jensen igjen kampen opp mot ideen om at klimaet endres av våre utslipp av drivhusgasser. ”Dommedagsprofeter og eksperter” males opp som fiendebilder av Jensen. IPCC er upålitelige og rapportene deres bygger på forfalskede data. Å sette i gang klimapolitiske tiltak nå er for tidlig, sier Siv Jensen. Vi kan ikke jo stole på teoriene.
Hvis Siv Jensen kaster hansken, la oss villig ta den opp og kaste den tilbake. FrP vil åpenbart ikke stole på IPCC, men hvem kan de stole på da? FrP mener vi ikke vet nok, men hvordan skal vi finne ut nok?
Ingen i Norge er så gode på dobbeltkommunikasjon som FrP. I klimapolitikken balanserer partiet mellom sprikende posisjoner som skal sikre klimafornekternes omfavnelse, samtidig som de forskanser seg mot å kunne angripes på fakta av miljøbevegelsen. Argumentene FrP bruker i klimaspørsmålet gir ledelsen carte blanche til å føre hvilken som helst klimapolitikk, samtidig som de skal avvæpne kritikere fra begge fronter.
Dette er ikke ment som antagonistisk polemikk, men et genuint ønske om oppklarende svar. For FrP kan se ut som de rir to hester i klimaspørsmålet, men når de skiller lag må de velge én. Når skal folk få vite hvilken?
”Alle ekspertene og dommedagsprofetene har sluttet å snakke om global oppvarming. Det de snakker om nå, er klimaendringer,” sa Siv Jensen i sin tale. Velkommen etter. Det er lenge siden deler av amerikansk miljøbevegelse bestemte seg for å unngå å bruke apokalyptiske uttrykk som ”global warming”, til fordel for mer nøytrale uttrykk som ”climate change”. I et polarisert debattklima er det gunstig å ikke oppfattes som for ekstrem. Men, hvem maler fanden på veggen mer enn FrP?
Siv Jensen forsøker å trekke opp CRU-lekkasjene, og hevder at de inneholder ”informasjon som tyder på at selve grunnmaterialet er forfalsket.” Dette er vel blant de mest ytterliggående tolkningen av CRU e-postene som jeg har hørt. Det må kunne sies å være en ren faktaforvrengning. Hvor stor del av klimakunnskapen verden kollektivt sitter med er det Siv Jensen mener at stammer fra de delene av CRUs stasjonsdata som kan ha blitt manuelt redigert?
Jeg er villig til å vedde en klimakvote på at Siv Jensen selv ikke har gjort et eneste søk i basen over lekkede CRU e-poster. Hvis objektiv vitenskap er basen for FrPs politikk, så bør de i det minste rapportere mer sannferdig om dens status. (Mer utfyllende om CRU her.)
Samtlige andre politiske partier baserer sin klimapolitikk på to søyler. Én, at vi ser en langtidstrend med en økning i globale temperaturer, som er påvirket av menneskelig aktivitet, og, to, denne økningen oppfattes som et alvorlig problem, og bør og kan stoppes eller begrenses ved å redusere utslippene av klimagasser.
Deler FrP premiss én? Kan noen, for eksempel klimapolitisk talsmann Ketil Solvik-Olsen eller, helst, formann Siv Jensen, svare, kort og godt, på om FrP vil basere seg på at vi nå ser klimaendringer som i hvert fall i noen grad er påvirket av mennesker?
Dette er selvsagt ett av en rekke spørsmål av mer kunnskapsmessig natur som det kan være lett for FrP å si at de selv ikke kan være dommere over. Det kan være sant. Men, det endrer ikke det faktum at FrP må basere politikken sin på et kunnskapsgrunnlag. Og, her er vi ved substansen i den utfordringen FrP må svare på.
I FrPs prinsipprogram for 2009-2013, vedtatt våren 2009, står det følgende:
”Fremskrittspartiet skal føre en ansvarlig og fremtidsrettet klimapolitikk basert på fakta.”
Hvordan skal de finne dette?
Klimavitenskapen er svært kompleks, preget av et mangfold av disipliner og fagmiljøer, og der det ofte er mye uenighet – om alt fra teoretiske fundamenter til mer konkrete detaljer. FrP er et politisk parti. Hvilken prosess ser de for seg å anvende for å finne de fakta de skal basere sin politikk på?
Målet med IPCC var nettopp å gjøre prosessen med å finne kunnskap som politikere kan basere sine avgjørelser på, mer forutsigbar og vanskeligere å ta omkamp på. Støtter FrP denne målsetningen, om å ha en forsøksvis objektiv instans for å vurdere tilstanden på eksisterende klimaforskning, eller ikke? For å klargjøre: er de kritiske til ideen bak IPCC, eller dets praksis? Om det er siste, mener de dette er noe som kan bøtes på?
Hvis det er slik at FrP mener FNs klimapanel ikke gir et troverdig bilde av den vitenskaplige statusen på klimafeltet, hvordan vil de se for seg at politikere og globale ledere kan få kunnskap som er pålitelig? En intern granskning av rutiner i IPCC? En alternativ konkurrerende organisasjon med samme mandat som IPCC? Og, om det siste, skal den ha mer eller mindre politisk innsyn og samspill enn IPCC? Vil de skrote IPCCs Summary for Policymakers, evt. endre rutinene for dets utarbeidelse?
I sitt ”nyanserte” syn på klimavitenskap og klimapolitikk er det ikke snakk om noen enhetlig profil fra FrP. Her plukkes og kastes argumenter som er vidt forskjellige, i noe som skal gi mandat til en utsøkt og nøye planlagt dobbeltkommunikasjon.
For å ta det konkret. Det er primært fem kritiske vinklinger på den rådende konsensus i klimapolitikken, de to første er relevante for den første søylen de øvrige partienes klimapolitikk baserer seg på, de tre siste for den andre:
- Det er faktisk ikke slik at temperaturene på kloden er inne i en langvarig oppadgående trend.
- De klimaendringene vi ser er ikke, eller kun marginalt, påvirket av menneskelige utslipp av såkalte ”klimagasser”.
- Konsekvensene av økninger i globale temperaturer er overdrevne, de negative effektene vil være langt mindre enn det bl.a. IPCC antyder.
- Klimaendringene er reelle, de er menneskepåvirkede og de er svært alvorlige, men det er andre mindre kostbare måter å håndtere dem på enn å redusere utslipp.
- Det bør ikke handles unilateralt, men vente til man har et bindende globalt rammeverk før man selv gjør noe.
Dette er vidt forskjellige posisjoner, som blandes sammen i den store massen som defineres (enten av seg selv eller andre) som klimaskeptikere. Hvilke av disse motargumentene mot en offensiv klimapolitikk er det FrP mener er gode og som de baserer sin politikk på? Og, der de ikke har konkludert, kan de gi et svar på hvordan de skal kunne konkludere?
I prinsipprogrammet for 2009-2013 som FrPs landsmøte vedtok i fjor vår står det at partiet ”…vil gjennomføre fornuftige tiltak for å redusere globale utslipp av klimagasser, og legger vekt på tiltak som vil ha generell god miljøeffekt, fremfor dyre symboltiltak.”
Til Aftenposten sier Siv Jensen at ”Vi må ikke iverksette tiltak som er dramatiske når det viser seg at grunnlaget for rapporten ikke er riktig.”
Formuleringene i handlingsprogrammet(http://www.frp.no/Klima.d25-TgZfQXS.ips) for 2009-2013 er mer i tråd med det Jensen sier, men de er vage, og må, etter mitt skjønn, uansett være ment å følge opp prinsipprogrammet, snarere enn å stå i konflikt med det. Selv om man selvsagt kan spørre om ikke handlingsprogrammets eneste eksistensberettigelse er å overstyre prinsipprogrammet…
Betyr det Siv Jensen sier om ikke å iverksette tiltak, at FrP som parti ikke vil basere sin politikk på at klimaendringer er påvirket av menneskelige utslipp av såkalte klimagasser? Går Jensen vekk fra sitt eget partis landsmøtevedtak om at de vil gjennomføre tiltak for å redusere globale utslipp av klimagasser?
Er utspillet et frontalangrep på klimapolitikken? Eller er det et symbolutspill der poenget er å gå til frontalangrep på liberale eliter og akademikere, forvalterne av ”godhetsregimet”, den andre store gruppen (ved siden av innvandrergrupper) som det er comme il faut å angripe for partiet som er på lag med folk flest?
Kulturkampen deres gis klare klimapolitiske implikasjoner. Ved å utdefinere ”ekspertene” som relevante kilder til kunnskap, gir de seg selv fritt spillerom for å plukke de standpunkter de finner for godt. Partiet som hardt kritiserer kulturrelativisme, bidrar til en relativistisk vitenskapsdebatt der anything goes, og politikk, materialisme og ideologi oppfattes som styrende for sannhetsproduksjonen.
Er det Siv Jensen gjør i realiteten å avvise at FrP har en reell klimapolitikk? Uansett, så ønsker jeg meg et godt svar på hva som skal til for at de får det.
- Fredrik Gierløff (f. 1984) er mastergradsstudent ved Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur. Han er medlem av Minervas redaksjonssråd.
Det er vel naturlig for et hvilket som helst politisk parti å endre politikk når forrutsetningene endrer seg. Da Frp vedtok sitt program ble vel IPCC sett på som et mer eller mindre troverdig organ.
Det er det nå avslørt at de overhodet ikke er. Da er det også naturlig at man slutter å høre på IPCC.
http://www.telegraph.co.uk/earth/environment/climatechange/7111525/UN-climate-change-panel-based-claims-on-student-dissertation-and-magazine-article.html
http://www.telegraph.co.uk/earth/environment/climatechange/7088055/University-scientists-in-climategate-row-hid-data.html
Å fortsette å argumentere for omfattende klimatiltak på bakgrunn av IPCC sin rapporter er omtrent som å argumentere for Irakkrigen for å finne Saddams masseødeleggelsesvåpen.
Fremfor å problematisere FrPs politikk på denne måten burde forfatteren lest FrPs eget forslag i Stortinget om tema, der kunne han fått de svarene han etterlyser.
Sjekk: Dokument nr. 8:97 (2006-2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Arne Sortevik, Harald T. Nesvik og Ketil Solvik-Olsen om Kyoto-tiltak med vekt på kostnadseffektivitet og nytte for miljøet.
Når det kommer til klima, så fører alle større norske partier Frp-politikk. Ap, SV, SP, H, KrF og V har sittet i de siste regjeringer og i denne perioden har både energiforbruk og CO2-utslipp økt i Norge. Man kan spørre seg om norske politikere tror på sine egne dommedagsprofetier. Da skulle man tro at de hadde gjennomført drastiske utslippsreduksjoner. Men neida, det har de ikke gjort, og da må man spørre seg om det ligger helt andre grunner bak klimahysteriet.
Til Ketil Solvik-Olsen, takk for at du svarer! Alltid positivt at politikere selv går inn i disse debattene, så takk til deg. Det er to dimensjoner til min kritikk, premissene for klimapolitikken, og utformingen av klimapolitikken – der den første er den viktigste her.
Jeg har lest Dok. 8-forslaget deres, og det besvarer jo ikke det mer grunnleggende spørsmålet: Hvordan få kunnskap?
For det sentrale her er jo at FrP sår tvil om at klimaendringene kan påvirkes av menneskelige reduksjoner i CO2-utslipp. Det er essensen i det Siv Jensen sier, såvidt jeg kan se.
Dere skriver at dere vil ”lytte til ulike syn”, og i siste avsnitt av delkapitlet ”Klimadebatten” likestiller dere nærmest IPCC og forskere som er uenige med dem. Problemet med denne tilnærmingen er at den bryter med forutsetningen for å etablere IPCC: At et organ skal kunne levere policy-relevant forskning, for å unngå at politikere selv shopper forskningsresultater fra et hav av sprikende konklusjoner – alt ettersom det tilpasses deres agenda.
Samtidig blir det for enkelt å henvise til dette Dok. 8-forslaget som svar, og si jeg burde lest det i stedet for å kritisere din partileder. Jeg oppfatter at Siv Jensen her kommer med uttalelser som står i direkte konflikt med både dette og prinsipprogrammet dere vedtok i fjor.
Jeg er helt enig i det dere skriver om å ha en åpen debatt, men å gå derifra til å gi det en egenverdi at dere er de eneste som ”utfordre[r] de etablerte ”sannheter” i klimadebatten” (s.2) er jeg ikke helt på nett med. Det er klart at politikere ikke skal bagatellisere den alvorlige kritikken som er kommet mot IPCC.
Nå mener jeg at det mest interessante å få klarhet i er hvilken prosess som ses for seg for å kunne levere pålitelig kunnskap til politikere. Det er mye relevant kritikk å rette mot IPCC og AR4, og den debatten bør gå og ikke skyves under teppet.
Mitt anliggende er å utfordre FrP på hvordan de forholder seg til og finner disse “fakta”, som de har programformulert at politikken deres baseres på. Utfordringen er å skape en prosess for fremtiden der det er forutsigbart hvordan politikere forholder seg til vitenskap i dette spørsmålet.
Vil dere reformere IPCC? Vil dere opprette egne konkurrerende institusjoner til IPCC som også ligger under FN? Vil dere fjerne Summary for Policymakers, eller endre måten det produseres?
Og, vil vi ikke uten IPCC eller lignende konstruksjoner lett henfalle til ren sannhetsrelativisme, der det å konstatere “vitenskaplig uenighet” i seg selv kan undergrave enhver kunnskapsposisjon annet enn den man selv velger å forholde seg til?
–
Også, til akkurat denne nyhetssaken. Siv Jensen sier vi ikke kan iverksette tiltak nå. I Dok. 8 forslaget står det derimot, at ”…umiddelbare tiltak som gir raskere resultater, er å foretrekke fremfor omfattende forskning som først kan omgjøres til tiltak flere tiår frem i tid.” (s.4) Går ikke Siv Jensen vekk fra dette? Å implementere utslippsreduserende teknologi koster jo penger, og ganske mye på aggregert nivå.
Jeg skjønner at dere kan finne konkrete eksempler på dyre tiltak som illustrerer det motsatte (dere bruker Karstø som betegnende eksempel i Dok. 8-forslaget). Spørsmålet er hvilke tiltak, som etter de siste IPCC-oppslagene og CRU-lekkasjene, som dere faktisk fortsatt mener bør gjennomføres?
Det interessante med Siv Jensens utspill er jo nettopp at hun antyder at de forhold hun mener undergraver IPCC er nye av det siste halvåret, og dermed oppfatter jeg det som at Jensen vil at klimapolitikken også FrP har basert seg på tidligere skal legges på vent, til man har fått ”mer kunnskap”.
Hvis ingen endring er skjedd, betyr det at FrPs klimapolitikk utelukkende består av politikk som er fornuftig selv om klimaendringene skulle vise seg å ikke være reelle?
Evt. om du mener at dette Dok. 8-forslaget best illustrerer FrPs klimapolitikk, betyr det at Siv Jensens tale egentlig ikke inneholdt noe nytt om FrPs holdning til å iverksette denne politikken?
—
Aksel,
Mener du også at Høyres landsmøtevedtatte klimapolitikk i Stortingsprogrammet for 2009-2013 ikke skal anses som bindende for partiet, fordi det også bygger på sviktende forutsetninger fra IPCC?
Vel det kommer ann på. Jeg mener at det er mulig for et parti å endre standpunkt på en rekke områder dersom vedtaket ikke lenger gir mening.
Det er ikke et helt utenkelig scenario at dagens kvotemarked kollapser innen de neste tre årene. I så tilfelle vil det ha konsekvenser for hvorvidt programpunktene om internasjonale klimaavtaler og kvotehandel i det hele tatt lar seg gjennomføre.
IPCC sine 2500 eksperter består av skeptikere, alarmister, aktivister, byråkrater, jurister osv. Det er ikke en homogen gruppe som alle mener det samme. Faktisk er det flere forskere som har trukket seg i protest fra IPCC, fordi de mener organisasjonen er blitt for politisert. Chris Landsea, en av verdens fremste eksperter på sammenhengen mellom orkaner og AGV, var en av de siste. Han fant ingen økning i kraftige stormer, men opplevde likvel at hans forskning ble vridd i retning å mene det motsatte når summary for policy makers ble skrevet. Litt festlig er det også at SPM blir ferdigstilt lenge før den faktiske IPCC rapporten på ca 1300 sider gjennomgår såkalt Peer reviews. Her kan alle lese at mange av dem som gjennomgår artiklene i rapporten til IPCC er kritiske.
De finnes altså ingen konsensus blant de 2500. Dette er en mediaskapt myte.
Du etterspør andre løsninger. Vel, den tjekkiske president Vaclav Klaus har anbefalt FN å sette opp to organer. Et organ som støtter tesen om menneskeskapt global oppvarming, og et organ som er skeptiske til sammenhengen mellom global oppvarming og menneskelig aktivitet. Så kan de utarbeide hver sin rapport, som kan gjennomgåes også kan man se om man kommer til en konklusjon.
Og konklusjonen kan gjerne bli som den nå avdøde Michael Crichton sa, nemlig at vi vet alt for lite om klimaet i sin helhet til å hverken si det ene eller det andre med noen særlig stor sikkerhet.
Jeg anbefaler deg også og sjekke ut Lindzen og Choi sin nylig publiserte artikkel om klimasensitiviteten. De har påvist gjennom 20 år med ERBE målinger at klimasensitiviteten for det kommende århundre ikke vil være større en 0,5-1 grad celsius. Dette er stikk i strid med de modellerte klimasensitivitest målene til Scmith, Trenberth, Wigley osv som har preget IPCC sine projeksjoner om framtidig oppvarming. De snakker om en sensitivitet på mellom 2- 6 grader celsius.
Lindzen regnes som en av verdens fremste vitenskapsmenn innen atmosfæriske trender. Til og med Gavin Schmidt måtte innrømme at (Lindzen & Choi et. al 2009) inneholdt gode poenger. Artikkelen deres er så langt ikke tilbakevist. Jeg følger dette med spenning. For husk at hele teorien om global oppvarming hviler på dette. Dersom det kan påvises at det ikke vil være noen fremtidig signifikant oppvarming grunnet menneskelig CO2, så er hele tesen lagt død.
Jeg regner med at du Fredrik Gjierløf har fått med deg dette.
Følgende sitat forteller oss hva den egentlig agendaen til veldig mange klima-Marxister er. Sitatet er fra åpningstalen til Maurice Strong i 1992 – Earth Summit i Rio. Strong er en av hovedlederne i FNs klimaprogram (UNEP):
“Er ikke det eneste håpet for planeten vår at de industrielle sivilisasjonene kollapser? Er ikke ansvaret vårt å bidra til å sørge for at dette skjer?”[1]
Jeg sier ikke at alle klimafanatikere har onde hensikter (en del er sikkert bare naive). Men en primær del av det politiske klimahierarkiet (de klima-marxistiske elitene) har som formål å implementere Marxistiske doktriner. De ønsker å redistribuere en større del av de vestlige lands ressurser til fattige land. De “bruker” denne saken AKTIVT og bidrar til å hype opp klimahysteriet for å tjene sine egentlige interesser.
Primærmålene til mange klimafanatikere er derfor ikke å redde klimaet, men å:
- Jobbe for redistribusjon av ressurser fra rike land til fattige land
- Straffe rike land for kapitalisme og suksess
- Bidra til å øke FNs rolle (drømmescenarioet for Marxister er som kjent en “statsløs” verden styrt av FN).
1. http://answers.yahoo.com/question/index?qid=20091114083147AAUxOHI
Kulturkamp eller klimakamp?
- Ja takk, begge deler:-)
Og FrP befinner seg igjen i et drømmescenario. FrP har monopol på alle klima-propagandaskeptikere mens Høyre og alle andre partier må konkurrere beinhardt om klima-propagandatilhengerne.
Og da må man igjen spørre seg. Hvor mye tjener egentlig Høyre på å være klima-propagandatilhenger?
For de aller fleste borgerlige som har klimaet som en av sine viktigste saker stemmer jo Venstre…
Også på dette området faller Høyre mellom to stoler og kommer helt i skyggen når det gjelder kulturkamp OG klima.
Den absolutt største trusselen for FrP var om Høyre kledde seg i FrPs klær på begge disse områdene (kulturkamp og klima). I et slikt scenario hadde FrP blitt tvunget til en skarp høyredreining, noe som hadde gått kraftig ut over valgresultatet.
Det virker som konklusjonen trekkes først – så forskes det for å komme fram til konklusjonen.
Takk til Anders B.
Her et tips til videre innsikt,håper jeg:
http://scienceandpublicpolicy.org/
Til Fredrik
Jeg mener du misforstår essensen i Siv Jensens budskap, eller for å svare på ditt avslutningsspørsmål – det var lite nytt i Siv Jensens budskap. Det eneste ”nye” er eksemplene (avsløringene rundt IPCC) hun bruker for å understreke viktigheten av å stimulere den vitenskaplige debatten.
Du gjengir Siv Jensen feil når du sier hun mener vi ikke skal gjennomføre tiltak nå. Sitatet fra Aftenposten er ” Vi må ikke iverksette tiltak som er dramatiske…”. Dramatiske. Ergo, hun er ikke mot alle tiltak, og står således fortsatt godt fast på vårt forslag fra 2007. Til ditt nest siste spørsmål: FrP mener det finnes mange gode, fornuftige satsinger innen fornybar energi, energieffektivisering, bedre transportløsninger etc som vi fortsatt mener bør gjøres, uavhengig av vår kritikk mot IPCC. Skulle det derimot vise seg at IPCC tar feil, så vil for eksempel en satsing på CO2-rensing av kraftverk, hvor FrP har støttet forskningsarbeidet, være relativt meningsløs ressursbruk.
Vedr vitenskapen: Essensen i FrPs tilnærming til den vitenskaplige debatten er ikke ”om” menneskeskapte CO2-utslipp kan påvirke klodens atmosfære (og derved drivhuseffekten), men ”hvor mye”. Dersom det viser seg at CO2-effekten er betydelig mindre enn FNs klimapanel spår, så bør jo det påvirke politiske prioriteringer. Derfor er det viktig at man politisk stimulerer den vitenskaplige debatten fremfor å stigmatisere såkalte” skeptikere”. Jeg treffer for øvrig svært få skeptikere som forsøker å benekte en sammenheng mellom CO2 og økt temperatur, de påpeker bare at konsekvensene er betydelig overdramatisert, og at verden i stedet bør gripe tak i andre, mer utfordrende problemer.
Vedrørende debatt om vitenskapen. Du hevder ” Det er klart at politikere ikke skal bagatellisere den alvorlige kritikken som er kommet mot IPCC.” Ja, mener du at andre partier virkelig gjør det? Det har i så fall jeg gått fullstendig glipp av, selv om miljøvernminister Solheim har moderert seg betydelig på en del områder etter valget. Den debatten kommer FrP til å ta inn i Stortingssalen om kort tid – da får du svar på hvordan FrP mener man bør gå frem videre, spesielt i lys av den utvikling som har vært rundt FNs klimapanels arbeid de siste månedene. Vår kritiske tilnærming betyr dog ikke at vi går bort fra ”føre var” linjen som var grunnlaget for vårt Dok 8 forslag i Stortinget sommeren 2007. Det mer spennende blir å se om de øvrige partier reserverer seg litt i forhold til “dommedags”retorikken de har ført i debatten.
Ketil – jeg tror de aller fleste som leste oppslagene med Siv Jensen fikk omtrent det samme inntrykket som Fredrik: Nemlig at signalet var at FrP mener klimatrusselen er lite alvorlig, og at FrP derfor ikke ønsker klimatiltak som koster eller smerter noe.
Hvis du går igjennom ordene Siv Jensen brukte, kan du helt sikkert med æren nogenlunde i behold hevde at hun ikke sa noe direkte nytt eller dramatisk, og at FrP kan støtte mange tiltak, bare de ikke er “dramatiske” (hva slags tiltak er egentlig “dramatiske”?) – men er du ikke enig i at det er i overkant naivt å mene at det var akkurat den nyansen Siv Jensen ønsket å kommunisere på den måten? Etterlatt inntrykk i mediene var hos de fleste av oss at Siv Jensen avblåste store deler av – den tross alt, det tror jeg du er enig i, moderate – innsatsen mot utslipp av klimagasser, og at det etterlatte inntrykket ikke var intendert, det har jeg litt vanskelig for å tro i fullt alvor.
Ikke at det er illegitimt for et parti å bedrive slik velgerkommunikasjon. Men synes ikke Fredrik treffer så langt fra med sin analyse av det.
Det er ingen forskere som snakker om dommedag. Det er kun retoriske begrep som brukes av politikere.
Disse videoene vil gi deg en innfoering i forskning paa klima.
http://www.youtube.com/user/potholer54?blend=1&ob=4#g/c/A4F0994AFB057BB8
Det var oppklarende kommentarer, Ketil. Takk!
Likevel, selv om din fremstilling av Jensens budskap er i tråd med ordleggingen hennes (i de utdragene mediene har videreformidlet), så mener jeg at dette er et eksempel på (god?) politisk dobbeltkommunikasjon, av den grunn at det er lett å sitte igjen med et helt annet inntrykk enn det du formidler. Jeg satt med inntrykk av at Siv mente at nå var grensen nådd, og nå kan vi ikke føre kostbar klimapolitikk lenger. “IPCC er upålitelige. De er korrumperte av forfalskede data og pinlige avsløringer!” var budskapet jeg fikk med meg. Jeg har vanskelig for å tro at det ikke var bevisst fra hennes side, selv om du nå forteller at det ikke lå noe nytt der.
Jeg gjengir ikke Siv Jensen feil, slik du sier. Jeg har med originalsitatet i den opprinnelige artikkelen. I kommentaren referer jeg til den uttalelsen, og konteksten tydeliggjør at jeg problematiserer hva som kan kalles “dramatiske” tiltak. Jeg oppfattet uttalelsene hennes som å kunne være langt mer inklusive enn din fremstilling, men jeg stoler på din klargjøring. Den oppfatter jeg å være: de nye opplysningene om IPCCs arbeide og tilstandsrapporter endrer ikke noen deler av FrPs klimapolitikk, og de tiltakene dere har støttet før er ikke satt “on hold” i påvente av mer forskningsarbeid.
I tredje avsnitt, så er jeg enig i det du skriver, selv om jeg refleksivt er redd for at å “politisk stimulere den vitenskaplige debatten” lett kan bli en rasjonale for å løfte frem perifere forskere, motivert av å underminere inntrykk av konsensus. Det er ikke vanskelig å finne “klimaskeptisk” forskning for politikere som ønsker det. Utfordringen er å vurdere denne opp mot annen forskning på samme felt. Og, det er her jeg mener at politikere vanskelig kan gjøre en god nok jobb alene. Ikke fordi de ikke er i stand til å vurdere forskning “by default”, men fordi det fort setter igang uheldige dynamikker i debattene – dvs. den relativiseringen av sannhet gjennom konklusjonsshopping etter eget forgodtbefinnende, som jeg påpekte tidligere.
Det er derfor jeg er positiv til ideen bak opprettelsen av IPCC, selv om forestillingen om at de kan opptre helt nøytralt og kun fremlegge objektive fakta, er vel romantisk – en forestilling som er godt illustrert av IPCCs første leder, Bert Bolin, som sa at målet var å ”present knowledge objectively”, slik at politikere kan ta avgjørelser ”based on a combination of factual scientific information as provided by the IPCC and [their own] value judgements”.
Du varsler at FrPs svar på mine konkrete spørsmål om IPCCs videre arbeide vil komme, og det avventes med interesse. Hvordan vitenskap anvendes av politikere generelt, og hvordan politikere kan organisere best mulige prosesser for å skaffe til veie og anvende kunnskap fra komplekse saksfelter som klimavitenskap spesielt, blir en viktig og interessant debatt. Målet må være forankre klimapolitikken bredt i det politiske miljø – gjennom prosesser som kan få aksept i opinionen.
FrPs holdning i klimaspørsmålet passer godt inn i partiets historie som underdog, den som i egen øyne står på sidelinjen og roper at keiseren ikke har klær, for fornuften til folk flest mot establishment. I tillegg er FrP partiet for folk flest, billigere bensin og frihet, og da passer det godt å være skeptisk til tiltak som ville kreve reduksjon i bilkjøring eller reduksjon i forbruk. Jeg mistenker derfor at FrP finner det politisk opportunt å omfavne klimaskeptikerne fordi det passer med partiets eksisterende holdninger – man tar på godt politikervis standpunktet først og finner dataene for det etterpå, ikke motsatt. (Et liknende fenomen ser vi fx i de rødgrønnes angstbiterske holdning til sykelønn og uføreproblematikken, der brutalisering av arbeidslivet er universalforklaringen).
Jeg frykter også at IPCC er blitt offer for en flokkmentalitet eller tunnelsyn (jfr “Climategate”), og jeg er, eh, skeptisk til de partiene som maler klimafanden på veggen som Den Eneste Sannhet. Men de partiene beviser nettopp at man ikke kan “cherry-picke” den forskningen man liker best selv.
[...] Gierløff utfordret i mandag FrP til å svare på hva partiet bygger sin klimapolitikk på. Det er et godt spørsmål som jeg [...]
[...] This post was mentioned on Twitter by Tidsskriftet Minerva, Joakim Sand. Joakim Sand said: RT @Minerva_Nett: Fredrik Gierløff utfordrer FrP til å avklare hva klimapol. skal bygge på, når Siv Jensen nå avskriver FNs klimapanel. http://is.gd/7tg21 [...]