Tweet

 Skriv ut utskriftsvennlig side

En Pew-undersøkelse viser at araberne i Israel er den eneste gruppen arabere i verden som liker jøder. Kan det være fordi de er blitt kjent med dem, eller nyter godt av en jødisk stat?

For noen dager siden ble det offentliggjort en ny rapport fra Pew Global Attitudes Project. Disse internasjonale Pew-undersøkelsene publiseres gjerne lenge etter at meningsmålerne har gjort feltarbeidet sitt, som i dette tilfellet ble gjort i mai og juni 2009, altså et snaut halvår etter Gaza-krigen.

Undersøkelsen ble solgt inn på synet på Hizbollah og Hamas i muslimske land, og jeg hadde ikke fått med meg at den også stilte spørsmål om synet på jøder og kristne før jeg ble gjort oppmerksom på det via en artikkel i Jerusalem Post i dag (for øvrig via en twittermelding fra Minervas Israel-korrespondent Karin Abraham).

Synet på jøder er som ventet massivt negativt i arabiske land (s. 23). I Egypt, Jordan og Libanon er det mellom 95 og 98 prosent som har et negativt inntrykk. Det samme er tilfelle i de okkuperte territoriene – Gaza og Vestbredden. I andre muslimske land står det litt bedre til, med mellom 73 og 78 prosent negative i Tyrkia, Indonesia og Pakistan. Muslimer i Nigeria er til sammenligning ganske tolerante – bare 60 prosent av dem er negative.

Befolkningen i flere av de muslimske landene er delt omtrent på midten i synet på kristne. Det gjelder også israelske jøder, mens israelske palestinere og særlig libanesiske muslimer er mer positivt innstilt, og pakistanere og tyrkere betydelig mer negativt.

Men det er ett viktig unntak – arabere som bor i Israel, altså innenfor de gamle grensene. Her er 56 prosent positive til jødene, 35 prosent negative.

(Til sammenligning: Våren 2008 stilte Pew samme spørsmål i Europa. Den negative holdningen til jøder var sterkere i Spania enn blant israelske arabere, og omtrent den samme i Polen og Russland. Jevnt over var europeerne noe mer negative til muslimer enn til jøder).

Hvordan kan vi forklare den store forskjellen?

La meg antyde en mulighet: I de arabiske landene bor det knapt nok jøder, og befolkningen får sitt bilde av jødene stort sett gjennom propaganda fra myndigheter, ufrie medier og moskeer. Konflikten mellom Israel og “fellow muslims” dominerer. Palestinere i de okkuperte områdene møter stort sett jøder som okkupanter og settlere på det de anser som sin egen jord.

Israelske arabere bor derimot som en stor minoritet blant jødene. I litt varierende grad har de kontakt med vanlige jøder og gjerne et økonomisk samkvem til gjensidig nytte. I undersøkelsen beskrevet nedenfor oppgir 38 prosent av israelske arabere at de ikke har jødiske venner, mens litt færre har det og har hatt omgang med dem de siste to årene, mens en fjerdedel sier at de har jødiske venner, men ikke har besøkt dem i deres hjem siste to år (s. 35).

Israelske arabere nyter godt av en (noe begrenset) velferdsstat og en brukbar økonomisk utvikling. (At de ikke nyter like mye godt av dette som israelske jøder, og at det finnes diskriminering av arabere, legalt og på andre måter, er en annen sak).

Israelske arabere har også tilgang til rimelig korrekt informasjon om tilstanden i sine arabiske naboland. Det kan hende at de ikke er veldig imponert over det de ser, og at det også bidrar til et mer positivt syn på jødene.

En mulig konklusjon er altså at det er kjennskap og fredelig samkvem med gjensidig nytte som gir positive holdninger. Samme forklaring kan gjøres gjeldende for kristne og muslimer i Libanon. Det skjer på tross av den blodige borgerkrigshistorien i landet, som delvis har fulgt religiøse skillelinjer.

I oktober offentliggjorde Saban Centre for Middle East Policy ved Brookings Institution en meningsmåling blant israelske arabere. Den spurte blant annet om de støttet overføring av israelske områder til en palestinsk stat. Problemstillingen er aktuell fordi en tostatsløsning etter alt å dømme vil innebære en viss utveksling av territorium, der den del av bosetningene som ligger nærmest Israel blir en del av landet, mens den palestinske staten får tilsvarende territorium i bytte. Grensenære områder med mange arabere er da særlig aktuelle. Yisrael Beiteinu har en slik utveksling av befolkning som offisiell politikk.

Målingen (s. 30-31) viser at 64 prosent av israelske arabere er motstandere av at områder som i dag er i Israel skal overføres til en palestinsk stat, og blant arabiske kristne og drusere er andelen nærmere 80 prosent. Halvparten oppgir at den viktigste grunnen er at jobber og levestandard er bedre i Israel.

• Twitter: @jasnoen