Tweet

 Skriv ut utskriftsvennlig side

Aftenposten melder at røyking koster arbeidslivet like mye som sykefraværet. Jeg har kikket på hvor tallene kommer fra.

I går kunne Aftenposten melde: ”Røyking like dyrt som sykelønn” og at arbeidslivet taper 18 milliarder i året på at de ansatte røyker.

Beregningen er basert på en rapport fra det svenske folkehelseinstituttet, overført til norske forhold. Jeg har funnet rapporten. ”Nyheten” stammer for øvrig fra august i fjor, da Vårt Land skrev om det samme.

Kostnaden pr. røyker på SEK 45.000 som fremgår av rapporten består av to bestanddeler:

1. Sykefraværet blant røykerne er 8 dager høyere pr. år (s. 32). Dette tilsvarer SEK 13.700 pr. røyker. Det er verdt å merke seg at dette er beregninger som fremkommer i en doktoravhandling og en forskningsrapport som baserer seg på data fra omkring 1990. Den svenske rapporten oppgir at nyere relevant svensk statistikk ikke finnes.

OPPDATERING 16. februar: Disse åtte dagene omfatter både arbeidsgiverperioden og tiden etter. Det er altså bare en del av denne kostnaden som belastes arbeidsgiver. I Norge faller omkring 40 prosent av det samlede sykefraværet i arbeidsgiverperioden.

 2. Kostnadene til røykernes pauser er så vidt jeg kan forstå en ren gjetning (s. 34): ”Man kan generellt beräkna att det tar minst 30 minuter per arbetsdag att röka.” Det er ingenting i rapporten som underbygger denne gjetning, ingen type referanser. Med dette som utgangspunkt får man en ”pause-kostnad” på SEK 31.300 pr. røyker.

Det interessante er at bak i rapporten (s. 91) er det laget et regneeksempel for en enkelt svensk kommune, basert på hva røykerne selv oppgir.  Her sier 48 prosent av dagligrøykerne at de ikke røyker på jobben i det hele tatt, 44 prosent røyket til lunsj og i andre fastsatte pauser, mens 22 prosent også røyket i ordinær arbeidstid (det var mulig å oppgi flere svar, derfor mer enn 100 prosent til sammen). Dersom røykerne svarte ærlig, og det vet vi ikke, kan dette vanskelig bli ½ time pr. røyker i gjennomsnitt, da det ville innebærer at røykerne i den siste gruppen sto foran inngangen og dampet en tredjedel av arbeidstiden.

Jeg har i denne omgang ikke gjort noe forsøk på å finne andre kilder, slik at jeg kan gi et bedre svar på spørsmålet om hva røyking koster arbeidsgiverne. (Det er mulig denne artikkelen blir oppdatert senere). Men Aftenpostens og det svenske folkehelseinstituttets konklusjon, basert på en kombinasjon av to forskningsarbeider på tyve år gamle data, og det som ser ut som en ren gjetning som undergraves av rapportens egne data, synes ikke spesielt robust.

Twitter: @jasnoen