Har du lest kommentarene, og vil du svare på dem?

USA løsner på immigrasjonspolitikken i 1965. I av fem år blir den seksdoblet fra å ha ligget stabilt på 140 000 i året fra 1920 tallet og fram til 1965.

Erfaring: Innvandringen påvirker befolkningens politiske sammensetningen. Den nye innvandringen fra Latin-Amerika gir Demokratene en stor netto gevinst i form av nye velgere.

Mens sektitallsradikalismen er på høyden, begynner venstresiden å organisere ny innvandrere til Norge både fra Latin-Amerika og fra muslimske land.

Erfaring: Latin-amerikanerne er venstreorienterte enn nordmenn, men for innvandrere fra muslimske land er den forbløffende stor. Over 8 av 10 innvandrere fra muslimske land stemmer rødt.

De sosialdemokratiske partiene i Europa begynner å innhente statistikk som bekrefter tallene.

Ideen fødes i den sosialistiske internasjonale: Hvis Europa tar inn 50 millioner muslimske innvandrere i løpet av de neste 20-30 årene, så vil kan det oppveie for den lange trenden av tilbakegang for de sosialistiske partiene i den innfødte befolkningen.

Europa tar inn 50 millioner muslimer. Og trenden holde seg. Fortsatt stemmer mer enn 8 av 10 innvandrere fra muslimske land rødt.

Det europeiske sosialdemokratiet bekrefter suksessen ved i 2008 å bestemme at Europa skal ta inn 50 millioner muslimske innvandrere til.

Det enste problemet for dem er hvordan de skal mobilisere sine nye velger til å gå å stemme.

Og her er da løsningen splitt og hersk: Demoniser enhvert borgerlig parti som offentlig og kynisk fortolk enhver kritikk av innvandringspolitikken som et angrep på innvandrerne. Dermed slår man to fluer i en smekk. Ikke bare kan man på denne måten lykkes i å mobilisere innvandrerne, ved å lærer dem å tolke enhver kritikk av innvandringspolitikken som en trussel mot dem, slik at et borgerlig parti da ikke bare fremstår som deres fiende, men også at Ap fremstår som deres venn og beskytter. For det andre kunne Ap på denne måten oppnå å splitte høyresiden.

De aller fleste muslimer bidrar positivt til samfunnet, men vi kan samtidig ikke ignorere de radikale islamistene og deres agenda. Jeg har ovenfor vist til seriøse aktører i Danmark som fastslår at en ukontrollert innvandring fra fattige land vil ødelegge de velferdsordingene vi er vant til. Det er også en utfordring ved den ghettoisering som skjer i enkelte bydeler i Oslo, Bergen og Drammen. Dette innebærer radikale endringer i hverdagen for de etniske norske som fortsatt velger å bo i disse områdene. Problemet med ghettoisering ble senest erkjent av Ap’s partisekretær i dagens utgave av politisk kvarter.

1,5 % høres ut som et lite tall for Norge, men at det nå f eks er 100 % ikke etniske norske elever ved Tøyen barneskole er noe helt annet. Og det er dessverre ikke den eneste barneskolen i Oslo.

120 000 muslimer (jeg har sett vesentlig høyere anslag) er 2,7 prosent av Norges befolkning.

Med ca. 70 % hente-ekteskap per generasjon (som pakistanere i Norge har nå), en moderat befolkningsvekst blant muslimer på 2% pr. år, og fortsatt innvandring på rundt 20 000 asylsøkere i året, nesten alle fra muslimske land (som i dag), og de fleste (70%) unge, blir det anslagsvis 4 millioner muslimer i Norge om 50 år.

Dette er ikke noe høyt anslag, det er bare en moderat fremskrivning av hva som skjer allerede, tilogmed med moderate anslag for fødselstall. Hvis det blir en ytterligere økning i innvandringen (f.eks. 5% økning per år), flere hente-ekteskap pr. person (som skjer særlig blant somaliere nå), eller den barnefødselraten som er nå (vesentlig høyere enn 2% vekst), blir det alt fra 5 til 15 millioner muslimer i Norge om 50 år.

Kristin Clemet gjør seg (og landet vårt) avhengig av at muslimene endrer holdning ganske dramatisk i fht f.eks. homofile, kvinners rettigheter m.m. Hva hvis de ikke gjør det? De må tross alt gå på tvers av sin egen religion for å endre holdningene, så det er ikke noen liten holdningsendring det er snakk om.