Avisene har selvfølgelig også et ansvar for hvordan de illustrer artiklene sine. Kan illustrasjonene virke støtende, må nytten og viktigheten av å illustrere vurderes opp mot hensynet til de som kan bli støtt. Men det blir feil å oppfatte trykkinga av akkurat denne tegninga som et forsøk fra Dagbladets side på religionskritikk. I motsetning til om det hadde vært Dagbladets egen avistegner som hadde laget karikaturen.

Dette synes jeg var noe urettferdig. Reaksjoner på at visse uttalelser “skulle vært ulovlig” er en jevnlig hendelse i kantinen på jobben, på tross av at de samme menneskene vil si de er for absolutt ytringsfrihet som et prinsipp. Fenomenet som ligger til grunn her er at når man “stemmer” over hvert enkelt tilfelle er man mye mer tilbøyelig for å stemme mot en generelt prinsipp enn om man måtte stemme over en rekke tilfeller i slengen. Dette fordi man tillegger mye større vekt på at ens egen ytringsfrihet kan bli begrenset marginalt, enn at andres begrenses grovt.

Poenget mitt er at det neppe er slik at muslimer ikke “forstår” ytringsfrihet. De reagerer, som mange norske grupper, på en enkelytring som rammer dem. Men om de ble stilt overfor prinsippet som en generell regel, eller et stort utvalg av ytringer, ville de trolig stemt ganske likt som resten av oss.