Hva var det demonstrasjonen i forrige uke egentlig dreide seg om? PST? Dagbladet? Generell muslimhets? Demonstranten Sarah Selaihi gir Minerva svaret: Litt av alt.
Demonstrasjonen fredag i forrige uke har skapt stort rabalder. Først fordi mediene og muslimske organisasjoner var redde for at det kunne bli bråk, blant annet fordi Arfan Bhatti var en av frontfigurene. Etter at demonstrasjonen forløp fredelig, flyttet fokuset seg over på en av de andre frontfigurene, Mohyeldeen Mohammad, som kom med en «advarsel» om terrorangrep på norsk jord. Uka derpå sa han til Klassekampen at demokrati er uforenelig med islam og at homofile fortjener dødsstraff. Rabalderet fortsatte.
Men hvis vi går tilbake til selve demonstrasjonen: Hva dreide det seg om? Arrangørene, den mystiske gruppa «de frivillige», har hittil ikke villet uttale seg til media. Minerva har tatt en prat med 17-åringen Sarah Selaihi, en av dem som var på demonstrasjonen. Hun har vært aktiv i det unge muslimske miljøet i mange år. Mange av hennes bekjente var med og demonstrerte, og hun kjenner også et par av arrangørene som sto bak. I følge henne er ikke problemet selve bruken av ytringsfriheten, men at Dagbladet provoserte på en måte som var unødvendig.
Visste at det kom til å provosere
- Hva var vitsen med å trykke denne karikaturen på forsida? Dagbladet har sagt at det ikke var noen prinsippsak for dem å trykke bildet. Det var bare for å illustrere en nyhetssak. Hvorfor kunne de ikke da bruke et bilde som ikke ville provosere muslimer så veldig?
- De mente kanskje at det hadde nyhetens interesse?
- Ja, men de visste at det kom til å provosere. De kunne brukt et annet bilde, uten at nyheten ville blitt dårligere. Når de visste at det ville provosere, og likevel gjorde det uten at det var nødvendig for saken, så viser det mangel på respekt for følelsene til muslimer. Da virker det som om de rett og slett ikke brydde seg om oss.
- Mener du at Dagbladet ikke burde hatt lov til å gjøre dette?
- Nei, jeg er ikke mot ytringsfriheten. Men selv om man har lov til å ytre seg fritt, så kan man vurdere hva man sier, og når man sier det. Du ser ikke norske medier teste ytringsfriheten ved å drive gjøn med jødene, for eksempel. Hvorfor skal de alltid bevise ytringsfriheten med å provosere muslimer?
Alltid noe med muslimer
I følge Selaihi var det ikke PST og deres facebook-side som var det store problemet.
- Det hadde neppe blitt noen stor demonstrasjon hvis det bare hadde vært PST. Det var først og fremst publiseringen til Dagbladet folk reagerte på. Men jeg synes selvfølgelig ikke det er bra dersom det var slik at PST lot karikaturen ligge ute lenge uten å gjøre noe med det.
- Hva var det som provoserte deg så mye at du følte at du måtte demonstrere?
- En del av det var selvfølgelig selve tegningen. Det var et grusomt bilde, en svært nedverdigende presentasjon av profeten vår, det store forbildet for alle muslimer. Men det har også en viktig bakgrunn. Som muslim opplever jeg at jeg stadig må lese negative saker i media der muslimer og islam er i fokus. Det har vi sett et godt eksempel på i denne saken. Først var det negativt fokus på demonstrasjonen fordi man var redde for vold. Men så, når det gikk bra, var det nesten ingen som skrev om det! Da var alt fokuset på Mohyeldeen og hans uttalelser, selv om uttalelsene på ingen måte representerer norske muslimer, sier Selaihi.
Hun henviser også til moralpolitisaken.
- Der ble det fremstilt som om hele Grønland var en muslimsk ghetto der ingen jenter får gå uten hijab. Det stemmer ikke, det er bare noen få mennesker som har kommet med disse kommentarene. Men det ble fremstilt som om det gjaldt alle muslimene på Grønland. Så jeg tenker: Hva blir det neste? Nå for tida må jeg stadig svare på om jeg er enig i kommentarene til Moheyldeen. Hva er det neste jeg må ta avstand fra? Tar det aldri slutt?
Vi er forskjellige
- Men kanskje er det nødvendig med kritikk? Ønsker du at media skal la muslimer være helt i fred?
- Nei, selvfølgelig ikke, i blant tror jeg det er sunt med kritikk. Problemet nå er bare at det er så mye av det. Vi blir så slitne. Det er sak etter sak etter sak, og vi blir bedt om å ta avstand fra det ene etter det andre. Da orker man ikke mer til slutt, sier hun.
Selaihi ønske seg mediedekning som fokuserer på at muslimer er forskjellige. Hun er lei av at muslimer blir presentert som én gruppe, eller at det er «islam» som blir fremstilt som problemet.
- Hvis man skal skrive om kvinneundertrykkelse i et eller annet muslimsk miljø: Skriv om det miljøet det gjelder! Ikke skriv om «muslimer» generelt, eller om «islam». Skriv om akkurat det saken dreier seg om. Og kan man ikke da intervju andre muslimer som mener noe annet, slik at man får fram mangfoldet og nyansene? Hvis man skriver om kvinneundertrykkelse i en muslimsk gruppe kan man for eksempel intervjue en muslimsk dame som er kritisk til det. Slik får man fram at muslimer ikke er enige om alt, og at problemet ikke er islam i seg selv.
- Kan det være at noen muslimer er for sensitive for kritikk?
- Ja, det skal jeg ikke nekte for. Noen stenger ørene med en gang det kommer noe kritisk. Men jeg vil påstå at de fleste muslimene i Norge takler kritikk hvis den blir presentert på en nyansert måte. Hvis man ikke angriper islam i seg selv, men fokuserer på en helt konkret ting som er gal, så takler vi det. Det vil jeg påstå.
- Olav Elgvin (f. 1980) driver bloggen Muslimprosjektet.
Ingressfoto: RokerHRO. Publisert under GNU Free Documentation-lisensen, versjon 1.2 eller senere.
Problemet er at muslimer rett og slett ikke er vant til å møte kritikk i de kulturene de kommer fra, de kommer fra samfunn hvor de selv er 99% av befolkningen og har ikke utviklet demokrati. Kritisere andre derimot, det er greit, for eksempel stadig kritikk av Norge og det norske samfunnet, det føles på samme måte som å kritisere USA eller Vest i hjemlandene deres, og noe myndighetene oppfordrer til for å rette fokus mot ytre fiender. Så disse muslimer ser ikke noe paradoks med å hele tiden kritisere Norge eller det norske samfunnet samtidig som man klager over at man selv blir kritisert for mye.
Jeg tror også det dreier seg om en æreskultur hvor det er viktig å slå hardt tilbake mot enhver form for kritikk, kombinert med et betydelig mindreverdighetskompleks når man ser hvor velfungerende et samfunn som Norge fullt av vantro mennesker er. Æreskulturer oppstår i bondesamfunn uten fungerende statsapparat og hvor familie er eneste beskyttelse for overlevelse, det er slike områder de fleste muslimer til Norge kommer fra. Det kan ta tid før denne æreskulturen er redusert til et minimum.
“Du ser ikke norske medier teste ytringsfriheten ved å drive gjøn med jødene, for eksempel.”
Ikke? Er ikke så lenge siden en jøde (israelsk politiker) ble fremstilt som en nazi-offisér i en norsk avis.
[...] Dette, og noen flere ting, sier den unge muslimen Sarah Selaihi i et intervju jeg har gjort med henne for nettsiden til tidsskriftet Minerva, i etterkant av demonstrasjonen forrige uke. Lenke her! [...]
Kommentaren er slettet.
Det positive med bråket etter karikaturene og demonstrasjonen – og det uopphørlige fokuset på islam og muslimer – er at vi litt etter litt får synliggjort nettopp at islam og muslimer er mangfoldig:
Ekstremistiske Mohyeldeen Mohammad er noe ganske annet enn konservative Mohammed Usman Rana (som ligner litt på Espen Ottesen kanskje?), som igjen er vidt forskjellig fra liberale Abid Q Raja, og så har vi ut på enden der, feks sekulære Sylo Taraku.
Kvinnene finnes jo også, uten at jeg har noen ekstremisteksempler der, ser vi hijabkledde Ilham Hassan, Bushra Ishaq uten hijab, det liberale nettverket LIMs Tina Shagufta Kornmo, og sekulære Shabana Rehman osv.
Jeg er optimist, jeg.
Det skal være høyt under taket på debattsidene, men innlegget 13.20 hjelper ikke på skrivelysten.
”Hvorfor skal de alltid bevise ytringsfriheten med å provosere muslimer?”
Norge er i dag et så godt som sekulært samfunn. Dette har skjedd over lang tid – fordi det brede laget i folket har villet det. Det er en villet politikk som gjør at kirken ikke kan bestemme i verdispørsmål lenger. Man ønsker ikke å tilbringe deler av søndagen i kirken, mange velger samboerskap i stedet for å gifte seg, og man er ikke avhengig av presten i spørsmål om moralske veivalg.
Ytringsfriheten ble nedfelt i de UNIVERSALE menneskerettighetsdeklarasjonen i 1948. Denne kom på bakgrunn av år med krig og diktatur i Europa – deklarasjonen hadde som mål å beskytte individet for overgrep, deriblant frihet til å ytre seg. Religiøse bevegelser trenger ingen slik beskyttelse – de skal være under konstant overvåkning og kritikk. Dette må de tåle.
For meg er det viktig at man setter fokus på innvandringsspørsmål og islam. Islam i Norge er relativt nytt. Man må akseptere at når man bekjenner seg til en religiøs bevegelse som ikke skiller mellom religion og politikk blir det satt ekstra fokus ikke bare fra medias side, men også fordi folk ønsker å vite – hva er det egentlig representantene for islam virkelig mener? Bør demokratiet avskaffes? Skal en fatwa som vedtas utenfor Norge gjelde for muslimer i Norge, uavhengig av vår grunnlov og rettsgrunnlag?
Offerrollen passer heller ikke inn her, det var da muslimer som demonstrerte i Oslo – beskyttet av ytringsfriheten. Demonstrasjonen i Oslo samlet etpar tusen mennesker. Arrangørene visste at hele det norske pressekorpset kom til å følge markeringen med argusøyne. Man har en gyllen anledning til å spre et budskap om fred og forsoning, dersom dette er hensikten i islam. Hvorfor velger man da en ekstremist til å holde appell?
Hensikten i Islam er at man skal underkaste seg Gud.
Profeten Muhammeds ordre i 632 er å sloss mot alle menn inntil de sier; Det er ingen annen gud enn Gud (Allah). Ref Efraim Karsh: Islamic Imperialism.
Som marxistene har også Islam sin tungetale, bla når det gjelder fred. Det er kun fred der hvor Islam hersker, dette omtales som dar el Salem – fredens hus eller dar el Islam – Islams hus. På den andre siden, er dar el Harb – krigens hus, dvs krigssonen. Der holder vi til.
Det er derfor ingen overraskelse at den fredelige demonstrasjonen var som en mønstring av troppene med bønn og appell før strid samt at det var minst ett eksemplar av Jihadfanen å se på Universitetsplassen. Massene var mobilisert av moskemiljøet (ref leserinnlegg i Aposten 20/1). At det var en sterkt troende som holdt appellen var neppe noen tilfeldighet. At han er idiotforklart i ettertid, viser mer mangel på kompetanse om islam, enn at han en person i kanten av islam. Det at “demonstrasjonen” forsatt ut av Universitetsplassen etterpå i samlet tropp, var således en konsekvens. De var oppildnet og på jakt etter motstandere.
For å sitere Tyrkias statsminister: Det finnen ingen moderat islam – det finnes bare islam.
Selaihi sier det så fint selv, hvorfor kunne de ikke trykket et annet bilde som ikke provoserte muslimer så veldig. Og med denne en setningen viser hun at hun ikke har forstått hva det innebærer å bo i et moderne vestlig demokrati. Avisene skal være vaktbikkjer for å forsvare demokratiet, i det øyeblikket de lar være å trykke noe fordi de er redde for reaksjonene har vi et stort problem. Meninger og ytringer provoserer, det skal de gjøre fordi de skaper debatt og fører til endring og engasjement. Hvis man mener at muslimer blir urettmessig framstilt av sine beste venner, nemlig journalistene bør man ta pennen fatt og kjempe på alle de arenane som finnes tilgjengelige i vårt demokrati. Når man setter seg ned og sutrer og vil at andre skal tale sin sak eller velger å stille seg på samme side som ekstreme islamister i en dog lovlig og fredlig demonstasjon har man igjen ikke forstått eller sett verdien av å bo i et vestlig demokrati.
“Du ser ikke norske medier teste ytringsfriheten ved å drive gjøn med jødene, for eksempel.”
Det er her deres verdensbilde bryter fullstendig sammen. Se f.eks. på denne: http://knutstianolsen.weblogg.no/images/ehud_olmert_karikatur_1153861664.jpg Faktum er at det hetset grupper som jøder og kristne utsettes for, selv i mainstream media, på lang vei overgår det muslimer opplever, uten at det har ført til noen storming av ambassader eller drap.
Hvorfor velger Minerva å publisere Olav Elgvin?
“Muslimprosjektet”? Etter å ha lest på bloggen synes “Muslimapologeten” som et mer treffende navn
Hei Kriss!
Det du har av konkrete innsigelser får du veldig gjerne komme med på bloggen min. Setter pris på motstand og kritikk, nemlig
[...] Selaihi er lei av at ekstremister får representere hennes religion utad. I februar sa hun til tidsskriftet Minerva: «Først var det negativt fokus på demonstrasjonen fordi man var redde for vold. Men så, når [...]
[...] Selaihi er lei av at ekstremister får representere hennes religion utad. I februar sa hun til tidsskriftet Minerva: «Først var det negativt fokus på demonstrasjonen fordi man var redde for vold. Men så, når [...]
[...] and the media more generally. An apology is asked for, and more generally – respect. In an interview made by Olav Elgvin for the conservative periodical Minerva, Sarah Selaihi made this point “…No, I am not opposed to freedom of speech. But even if [...]