Kommentarer til: Sulteforing av privatelever

Av: O jul med din koselige omgåelse av loven | ::: frittgående fjeldså :::

O jul med din koselige omgåelse av loven | ::: frittgående fjeldså ::: — Tue, 23 Nov 2010 20:47:35 +0000

[...] er ikke lenger bare friskoleforeldrene som reagerer på dagens praksis. I nettavisen Minerva leser vi for eksempel Mathilde Fastings forslag om å finansiere friskolene i Norge 100%: Det er [...]

Av: Reagerer på forskjell i finansieringen av friskoler « ::: frittgående fjeldså :::

Sun, 28 Feb 2010 06:03:37 +0000

[...] Mathilde Fasting konkluderer i nettavisen Minerva med forslaget om å finansiere friskolene i Norge slik som det gjøres i Sverige: Det er ingenting i veien for at støtten til friskoler økes til 100 prosent, ledsaget av et forbud mot å ta skolepenger av elevene, slik det er i Sverige. I Sverige har de tatt målsetningen om tilpasset opplæring på alvor og fulgt det opp med en finansieringsmodell som fungerer. [...]

Av: Sindre KA

Sindre KA — Sat, 27 Feb 2010 19:25:12 +0000

Jeg ser ingen grunn til å legge skylden på dagens regjering: regelen om fordelingen 85%/15% mellom offentlig betaling og privat betaling var tilstede også ved forrige (borgelige) regjering.

Dette sier dagens Privatskolelov: “Skolepengane kan utgjere inntil 15 prosent av tilskotsgrunnlaget, med eit beløp fastsett av departementet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkostnader. Departementet kan i særskilde tilfelle gjere tidsavgrensa unntak frå kravet.”

“[M]ed eit beløp fastsett av departementet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkostnader.” Sammenstill dette med artikkelforfatterens påstand om at “utgifter til vedlikehold og ansvarlig drift av skolebygningen bortfaller” (sic: det menes vel “inntekter” fremfor “utgifter”?).

Hvis man med både statstilskudd, egenbetaling OG et ekstra tilskudd for vedlikehold fremdeles føler seg “sulteforet” og man derfor må ty litt til den grusomme dugnadsånden, så kanskje det er på tide å se på hvordan skolen forvalter pengene sine.

Er det positivt at egenandeltaket fjernes? Se på hva som skjedde hos kulturskolene. For bare få år siden var det et tak på 1600 kr i skolepenger. Så ble i praksis taket fjernet da kommunene fikk ansvaret for skolepengene. Resultatet ble at i dag krever mange skoler over 3000 kr i skolepenger. Skolene ble vel ikke nevneverdig bedre av den grunn.

Og navneforvirring? Loven het Privatskoleloven fra 1985 (med røtter enda lengre tilbake i tid) frem til 2003, da forrige regjering gjorde det til Friskoleloven. Endringen i 2006 var noe så enkelt som en tilbakevending til et innarbeidet navn, noe som ikke burde by på særlig hodebry.

Av: Jan E

Jan E — Thu, 25 Feb 2010 12:00:51 +0000

Jeg er faktisk litt bekymret for det norske tankesettet når det gjelder utdannelse. På kort tid ble Nrk en mye bedre formidler etter Tv2 og P4 inntreden på mediasiden.
En offetlig god skole er vi alle tjent med, men en likeverdig behandlet friskole er like viktig på dette felt som overalt ellers i samfunnet.I all framtid er utdannelse den viktigste kapital for et samfunn, langt viktigere enn investering på allverdens børser (ref. Victor Normann).
Det må også være lov å være flink på skolen, som det er i idretten.Jeg er av den oppfatningen at alle mennesker har et talent og der det er rom for mangfoldighet, tror jeg bestemt alle talenter vil blomstre og ikke bli til middelmådigheter slik skolen drives i dag.
La lærerne ta tilbake “makta” i klasserommet.En trygg,kunnskapsrik og riktig belønnet formidler av kunnskap er av stor betydning.I min ungdom på 60 tallet var det faktisk status å være lærer (de tjente relativt bra)og ble sett på som viktige samfunnsbyggere. Lærerutdannelsen bør være på masternivå med noe mer spesialisering enn det er i dag.Et kunnskapsbasert samfunn vil i framtid klart profitere på alle fronter. Det burde ikke være vanskelig å forstå.

Av: Sigve Brekke

Sigve Brekke — Wed, 24 Feb 2010 11:43:06 +0000

Integrering er ikke å gjøre alle like, integrering er ikke å tvinge alle til å tenke likt, integrering er ikke å ta fra folk friheten, integrering er ikke å bestemme hva som er til det beste i SVs øyne. Integrering er å kunne gå ut av sitt eget ståsted, og anerkjenne andre fra deres eget ståsted uten å gi opp seg selv. Jeg er selv kristen og delte kjøkken å bad med en muslim en gang. Vi levde under samme tak men såv i hvert vårt rom. Bade ble selvfølgelig bare brukt av en om gangen, mens kjøkkene ble der hvor vi hadde diskusjoner. Jeg tvang meg aldri på hans tenkning. Selv under krigen mellom palestinere og israelere kunne vi diskutere på et metaplan uten av vi ble uvenner. SV ønsker å bygge et samfunn med bare et rom dere alle er like for da slipper noen å føle seg diskriminert i SV øyne, men de ender opp med å skape et totalitært samfunn som diskriminerer alle som ikke er enige me SV i stede for å skape rom for ulike verdier under samme tak.

Av: Pål

Pål — Wed, 24 Feb 2010 10:37:41 +0000

Siste utspill fra regjeringen er jo om de nå undersøker hvorvidt det er mulig å forby religiøse skoler på barnetrinnet. Da går jo katolske St Sunniva i Oslo med i dragsuget. Underlig nok var denne skole “multikulturell” før dette ordet ble mote, og underlig nok har denne skole gode resultater. Kan det ha noe med verdigrunnlag å gjøre? Men det er mange måter å skape likhet på, et av måtene SV er forelsket i er å kappe hodet av flinke folk.

Av: Sondre R

Sondre R — Tue, 23 Feb 2010 11:33:14 +0000

Selv om jeg er en urimelig stor tilhenger av Kristin Clemet; er det én reform jeg skulle ønske hun hadde gjennomført som kunnskapsminister så er det å gjenskape Carl Bildts mesterlige friskolereform i Sverige (eller enda bedre, med mulighet for skolepenger utover voucheren).

Av: Kjell Wærholm

Kjell Wærholm — Mon, 22 Feb 2010 20:52:28 +0000

Mangfold er når alle går i takt og tenker likt. ( Som våre medier).

Av: Sigve Brekke

Sigve Brekke — Mon, 22 Feb 2010 17:33:04 +0000

Dette er en utrolig provoserende politikk av den rødgrønne regjeringen. Det virker som om de jobber for at alle skal tenke likt. Det er skremmende tendenser. De legger lokk på mangfold i skolenorge. At mennesker har ulik bakgrunn fra ulike skoler kan bli en berikelse for nasjonen Norge. Idealister har kanskje også den ekstra gnisten som kreves for å gi en god undervisning. Hvorfor ikke spille på så mange strenger om mulig for å heve innbyggernes kunnskapsnivå?