Når politikerne snakker om lønnsforskjeller mellom kjønnene må de være ærlige nok til å presisere hva de mener med “likelønn”.
Preben Z. Møller har startet en interessant debatt i Aftenposten. Det har blitt en etablert sannhet at vi ikke har lik lønn for likt arbeid her i landet. Møller skriver, i sin sedvanlig provoserende stil:
“Norge har ikke lønnsforskjeller, men et kjønnssegregert arbeidsmarked. Kvinner tjener mindre fordi de velger bort utdannelser som fører til høytlønnede jobber og lederansvar. De velger trygghet og jobber som beskytter privatlivet, uten forventninger om innbakt overtid, resultatansvar eller annet skjult arbeid. Sykepleieryrket er et godt eksempel. Man stempler inn og ut, sparken får man aldri. Menn velger jobb og utdannelse etter lønn, møter press og risiko, og får en «smartphone» slik at de kan sjekke e-post og tenke på jobb døgnet rundt.
Dette har vi visst i over ti år. Først ved forsker T. Pettersen, så G. Høgsnes, deretter likelønnskommisjonen. Når Lysbakken kjemper for «likelønn», lurer han oss.”
Audun Lysbakken har svart på innlegget.
Det er ikke slik at kvinner, alt annet likt (altså jobb, utdannelse, arbeidstid etc.), tjener mindre enn menn. Men det er slik at de tradisjonelle kvinneyrkene har lavere lønn enn de tradisjonelle mannsyrkene. For eksempel tjener en ingeniør i det offentlige stort sett mer enn en spesialsykepleier i det offentlige, selv om de har omtrent like lang utdannelse. Rent økonomisk skyldes det helt sikkert delvis at ingeniørene har en høy “alternativverdi” i det private markedet, mens det finnes svært få private sykehus eller eldrehjem. Jeg har skrevet om det kjønnsdelte samfunnet hos E24.
Hva betyr dette? Først og fremst at politikerne må være ærlige. For selv om ikke likelønn er poenget, kan vi ha en politikk som gjør det lønnsomt å være utdannet som ansatt i offentlig sektor. Vi kommer til å trenge flere mennesker innenfor pleie og omsorg i årene som kommer, men vi kan ikke satse på kvantitet alene. Hvis offentlig sektor ønsker godt utdannede medarbeidere, er det slett ikke urimelig at det også må gjenspeiles i lønnsnivået. Men da må vi være så ærlige å si at vi betaler for kompetanse, ikke likelønn.
- Torbjørn Røe Isaksen (f. 1978) er stortingsrepresentant for Høyre og samfunnsredaktør i Minerva. Dette innlegget er også publisert på hans blogg.
Du skriver: “Vi kommer til å trenge flere mennesker innenfor pleie og omsorg i årene som kommer (…) Hvis offentlig sektor ønsker godt utdannede medarbeidere, er det slett ikke urimelig at det også må gjenspeiles i lønnsnivået.”
Men hvorfor er det maktpåliggende for dere politikere at personell innenfor pleie og omsorg absolutt må være ansatt i offentlig sektor?
Ikke ofte jeg ser noen klarer å målbinde selveste TRI, men her har Finn et meget godt poeng.
Rent prinsipielt er det ikke nødvendig for stat/kommune å drive helsetjenester selv dersom det er et velfungerende marked der ute.
Det offentlige skal sørge for kvalitetssikring, finansiering og formidling av helsetjenestene, ikke nødvendigvis utføre dem i egen regi.
For øvrig ser jeg ikke bort i fra at forskjellen i hvordan lønnen fastsettes også kan ha betydning for ulikheten mellom mann- og kvinnedominerte yrker. Da tenker jeg på sentrale forhandlinger og likelønn i motsetning til lokale forhandlinger og individuell lønn.
TRI,
Dette var et skuffende innlegg fra en representant for et parti som skal fremme det private initiativ. Du må også begynne å lære deg og regne: i offentlig sektor har du jobbsikkerhet, pensjonsordning og gunstige avspaseringsordninger som er klart overlegent det man får i det private. I tillegg har den offentlige ansatt et betalt kurstilbud som ofte ikke finnes i det private næringsliv. Jeg har ikke sett at dette er faktorer som blir trukket inn i lønnssammenlikningen. Offentlig sektor er altfor attraktivt!
Mitt neste poeng – og det som er mest skuffende med innlegget ditt – er at Norge har nok offentlige ansatte – det er flere i privat sektor vi trenger! Vi trenger færre byråkrater og mer fokus på alternative aktiviteter i en tidsalder der oljeinntektene reduseres.
TRI – innlegget ditt ovenfor antyder at du begynner å bli kvalmende tannløs, og det i så altfor ung alder! Hvis du ber andre om å være ærlige får du starte med deg selv. I mellomtiden skal jeg fundere på om Høyre ( partiet) fortjener medlemskontingenten.
Kan ikke dy meg for å komme med en liten anekdote: Jeg hadde en gang en venninne – vi er ikke så gode venninner lenger, dessverre – som ble skilt. Hun hadde to små barn. Hun bestemte seg for å ta fatt på utdanningen sin, og fortalte at hun ville bli førskolelærer. Jeg spurte henne om det ikke ville bli tøft økonomisk – hun kunne få mye bedre økonomisk uttelling for disse årene dersom hun valgte å studere økonomi eller ingeniørfag, for eksempel. Men nei, det ville hun ikke. Hun syntes slike fag var gørr kjedelige, og hun kunne ikke tenke seg en jobb sittende hele dagen foran en PC-skjerm. Det var svært viktig å drive med noe man trivdes med, mente hun – og det har hun selvfølgelig helt rett i. Hun fullførte utdanningen og ble førskolelærer – ingen dårlig bragd av en enslig forelder, syntes jeg! Dog ble jeg noe provosert da hun begynte å klage på den dårlige lønna – jeg minnet henne på at mens mange andre hver dag gikk og satt foran den gørr kjedelige PC’en dagen lang, hadde hun meningsfylte og varierte arbeidsdager med alt fra pizzabollebaking, glitter og julekort, lesing, aking og bygging av gapahuker i skogen, og at hun en dag noen år tidligere hadde valgt dette med fynd, klem og selvsikker overbevisning. Det var da krangelen startet.
CB
Du påpeker at TRI har dårlige regneferdigheter, men din kunnskapsløshet om offentlig/privat sektor er langt alvorligere enn de feil eventuellt TRI kommer med.
Du skriver:i offentlig sektor har du jobbsikkerhet, pensjonsordning og gunstige avspaseringsordninger som er klart overlegent det man får i det private. I tillegg har den offentlige ansatt et betalt kurstilbud som ofte ikke finnes i det private næringsliv. Jeg har ikke sett at dette er faktorer som blir trukket inn i lønnssammenlikningen.
Jobbsikkerhet: offentlig sektor bryter langt oftere lønns/arbeidsvilkår enn privat sektor.
Pensjonsordning: I alle år har de offentlige ansatte blitt trukket 2% av lønn til egen pensjon, en fornuftig ordning de finansierte selv.I privat sektor er arbeidsgiver pliktig å betale for tilleggspensjon til de ansatte som er et tillegg til folketrygden.Ordningen kom for få år siden.
Avspaseringsordningen er så vidt jeg vet temmelig lik.Kurstilbud:Arbeidsgivere i privat sektor er fullt klar over kunnskap/kompetanse er viktig for virksomheten og er villg til å gi de anstte det de trenger. Jeg har vært i privat sektor i snart 4 tiår, så de problemene du bringer til torgs, er feil.
For å avslutte det hele, pass på deg selv, TRI kommer til å klare seg
JanE,
Var ikke pensjonsordningene i det offentlige et av de store stridstemaene da de offentlige skulle forhandle om pensjonsreformen? Jeg mener det da ble ettertrykkelig slått fast at de hadde mye bedre pensjonsordning, men om dette var en de finansierte selv er det vel ingenting å forhandle om? Ellers er jeg fullt klar over at de betaler en del av lønna til pensjon, men dette er vel i tillegg?
Jeg skal gjerne innrømme at jeg ikke forstår meg alt for mye på dette med pensjon og ihvertfall ikke i det offentlige, men om det er sånn at de ikke hadde noe bedre pensjonsordning utenom det de betaler selv, så hadde det vel ikke væt så mye ståhei om dette i forbindelse med denne såkalte pensjosnreformen. (Eller pensjonskuttet som det burde hete)
Bare for å ha sagt det; Jeg anser TRI som en av de beste politiske talentene i Stortinget. Selv politiske enere kan imildertid fra tid til annen ta feil. Heldigvis.
Spacemann Spiff:
Det jeg mente å si med mitt innleg at synsing mht arbeidsforhold i offentlig/privat sektor og at det er så fantastisk fint i offentlig sektor er direkte feil. Når en ser bredt til begge, er det høyst sannsynelig ikke de store forskjellene.
Det er folketrygden som alle ansatte/arbeidsgivere er en del av som skal fortsatt ta hovedansvaret for folks pensjoner. Det var et bredt forlik i Stortinget om den nye pensjonsreformen (-Frp såvidt jeg minnes), som skulle trådt i kraft 2010.
Reformen er utsatt til 2011 da det gjenstår noe forhandlinger og tilpasningerg.
Det er riktig det du skriver om det var endel bråk i forhandlingene i offentlig sektor og det som er stridstemaet generelt: staten vil at alle helst skal stå lenger i jobb fordi utgiftene til folkrtrygden regnes å bli uhåndterlige i framtid. Problemet er at vi blir eldre og trygden likeså.
Søkerord ,pensjonsreformen, og du får masse info som kan være interessant
Jeg deler sentimentet fra de tre første innleggene; det var en noe statist tilnærming til detta med lønn og slikt.
“Rent økonomisk skyldes det helt sikkert delvis at ingeniørene har en høy “alternativverdi” i det private markedet”
Eh, rent økonomisk? Ja altså, rent økonomisk har vi en markedsøkonomi hvor lønninger og priser i privat sektor inngås frivillig. Du kan gjerne kalle det sånn rent i virkeligheten.
Det er ingen som tvinges til å være sykepleiere i offentlig sektor. Og det er et stort marked for dem med tilsvarende utdannelse i privat sektor. Det sikreste tegnet på at lønningene er “høye nok” er at stillingene fylles. Om stillingene ikke fylles, da kan vi begynne å snakke om at lønningene er for lave. Dette kalles et prissignal.
Å øke lønninger fordi en har en ide om at det er sånn man “satser på kvalitet, ikke kvantitet” er i hvertfall absurd. Det eneste jeg kan garantere deg en kraftig økning i sykepleierlønningene ville medført er kraftig økning i søkere sykepleierstillinger, også kjent som kvantitet.
Det er et reellt argument i at sykepleiere og leger kanskje tjener mindre enn de ville gjort om helsevesenet var privat, fordi folk egentlig har lyst til å bruke mer penger på helse og omsorg sin enn staten er villig til over statsbudsjettet. Det er imidlertid rent spekulativt, og når vi først har et nasjonalisert helsevesen så er det statens oppgave å få mest mulig ut av skattekronene. Ikke arbitrært øke sykepleierlønningene selv om en ikke har rekrutteringsproblemer, bare fordi man har et ømt politisk forhold til yrket.
Jan E
Vel la meg ta dette med pensjon en gang til:
Offentlig pensjon: den er ytelsesbasert og du har ikke elementet av forventet levetidsalder slik du har for private ansatte.
Derfor er den offentlige pensjonsordningen mer verdt enn den innskuddsbaserte pensjonen som du får gjennom privat ordning, fordi den har en mindre grad av risiko.
Jeg har ikke sagt at alt er bra i offentlig sektor. Men når du sammenlikner lønn i privat mot offentlig sektor må du ta med elementer som bl.a. jobbtrygghet og pensjonsordning.
..men det er jo det utroligste man ikke nødvendigvis får med seg selv etter 40 år i privat sektor.
CB
Folketrygden er det bærende i både offentlie og privat sektor når det gjelder pensjon der alle opparbeider pensjonspoeng etter inntekt og grunnbeløpet i folketrygden.Fullt bo er 40 år på fulltid (noen bransjer har lavere opptjeningstid).
Les hva det står på sidene til Statens Pensjoskasse og på Navs sine sider, så kan du se at du fortsatt har problemer med å finne ut hvordan det fungerer.