Hvorfor blir ikke mer gjort for å forhindre abort?
Man kan være for eller mot selvbestemt abort. Men de aller færreste mener høye aborttall er et gode for samfunnet. 24 % av kvinnene som tar abort i Norge, sliter med psykiske problemer etter inngrepet. Jeg tror ikke at abort er den beste løsningen for verken kvinnen eller samfunnet. Med dette etterlyser jeg tiltakene som kan forhindre at aborttallene stiger.
Etter at aborttallene har ligget jevnt de siste årene, kunne man se en stor økning i 2008. Rundt 900 flere aborter fikk tallet til å bikke 16 000 i løpet av fjoråret. Det er mange kvinner og mange historier. Temaet er brennaktuelt, men jeg etterlyser politikere som griper fatt. Det er bred politisk enighet om at aborttallene må ned. Men vi trenger politisk vilje og handling. Hvem vil gå i bresjen for å få dette til?
Mange mener abortspørsmålet er utdebattert. Jeg finner det likevel ubegripelig at så få politikere har konkrete tiltak klar til hvordan vi kan få ned aborttallene.
Livet starter ved befruktningen. Kristen etikk er klar på at et menneskeliv har menneskeverd. Hvordan skulle man ellers definert menneskeverd? At menneskeverdet øker i takt med rettsvernet er derimot merkelig logikk. Slik er det dessverre i dagens Norge. Eller for å sette det helt på spissen: Rett til liv har vi ikke. Den retten fjernet abortloven.
Det kan forstås – om enn ikke aksepteres – at man med 1 stemmes flertall på Stortinget i 1964 gikk inn for å fjerne menneskers rett til liv gjennom abortloven som sikret selvbestemt abort. Men det jeg ikke forstår – og enda mindre aksepterer – er den manglende politiske viljen til å snakke om og gjennomføre tiltak som forebygger aborter.
I verdens rikeste land bør man ikke være nødt til å ta abort fordi man har for lite penger. Hva med å øke engangsstøtten? Det kan også nevnes at man i Bergens Tidende 19. februar 2007 kunne lese at over halvparten av stipendiatene ved Universitetet i Bergen var kvinner, mens bare 38 prosent fullførte doktorgraden. Dersom kjønnsbalansen i vitenskaplige system skal bedres, bør samfunnet stiller opp med gratis barnehage og gode sosiale ordninger, som vil få flere til å velge å bære frem barna sine og bidra til at aborttallene vil gå ned. Dette bør politikerne kjempe frem.
Jeg ønsker ikke med dette å skape noen debatt om hvor vidt man er for eller mot selvbestemt abort. Den debatten har gått lenge. Men jeg stiller spørsmålstegn ved samfunnsansvaret de aller fleste politikere utviser i abortspørsmålet. Hvis selvbestemt abort er en nødløsning for kvinner; hvorfor blir ikke da mer gjort for å forhindre at det skjer? Hvor er tiltakene som kan redusere antall aborter? Hvor er tiltakene som forebygger trangen til å benytte seg av en slik nødløsning?
Man kan si mye om et samfunn når man vet hvordan det behandler sine svakeste. Kjære politikere og andre opplyste og samfunnsengasjerte borgere; la for Guds skyld barnas rett til å leve komme i fokus og disse kvinnenes livskvalitet være av høyeste prioritet! Hvem griper fatt?
- Emil André Erstad (f. 1991) er fylkesstyremedlem i Hordaland KrFU.
Her ser man hva man faktisk snakker om. Se disse vakre bildene som viser barnets utvikling.
8 uker:
http://www.telegraph.co.uk/health/healthpicturegalleries/6255474/A-Child-is-Born-Photographs-of-the-foetus-developing-in-the-womb-by-Lennart-Nilsson.html?image=1
16 uker:
http://www.telegraph.co.uk/health/healthpicturegalleries/6255474/A-Child-is-Born-Photographs-of-the-foetus-developing-in-the-womb-by-Lennart-Nilsson.html?image=3
Usikker på om det vil påvirke aborttallene, men er i hvert fall enig i at det er helt hinsides at mødre som av ulike årsaker ikke hadde arbeid eller studieplass på det tidspunktet de skal ha barn blir avspist med ca. 35.000, mens kvinner som var i arbeid kan komme opp i over det tidobbelte.
Veldig bra at du tar opp dette temaet, Erstad. Jeg tror løsningen er fokus fra politikernes side og tiltak slik som økt engangsstønad og kontantstøtte. Jeg håper synet på ufødt liv forandrer seg for mange.
Her er et innlegg jeg skrev til Dagbladet for en stund siden:
http://www.dagbladet.no/kultur/2008/05/26/536287.html
En bedre seksualundervisning på skolen tror jeg kan gjøre mye, og bedre tilgjengelighet av prevensjonsmidler.
Særlig når det kommer til p-piller for kvinner er dette i dag veldig tungvindt, da de må dra til lege for å regelmessig fornye resept. En annen løsning er dele ut p-piller fra kommunen via skolens sykesøster hjem i posten, og da gratis. Da vil man kunne redusere antallet aborter, særlig de i ung alder. Og også en enkel og rask mulighet til å også ha tilgjengelig angrepille dersom det skulle være nødvendig.
Man burde også være flinkere til å advare mot følgende av å få barn når man er under 18, og hvordan det får ødeleggende virkninger for både utdanning og videre karriere. For gutter vil det tilsvarende være viktig å virkelig forklare hvor enkelt det er å pådra seg kjønnssykdommer og viktigheten av å bruke prevansjon.
Med disse enkle grepene tror jeg at man kunne redusert antall aborter vesentlig, og bidra til en bedre familieplanlegging og en stor reduksjon i antall alenemødre i alt for ung alder.
Debatten her drier seg om hvordan hjelpe med å få ned aborttallene, noe som er fornuftig. Men er dette det offentliges oppgave ;neppe. Seksuallivet til mennesker er en høyst personlig anliggende.
Enkeltindividet har idag stor grad av frihet, som i den andre enden krever ansvar for egne handlinger. I dag har vi et stort utvalg av prevansjons midler der det seneste er angrepillen. Jeg tror de fleste ungdommer og andre er godt opplyst om de aktuelle temaer som seksualitet, graviditet,kjønnssykdommer og prevansjon og ikke minst pornografi som det flommer over av på nettet.
Individualismen og frihetsbegrepet er høyt hevet på Minervas sider, så det er liten grunn til “stakkarsliggjøre” individet slik det gjøres her.
Informasjon er det nok av, det fins ingen i Norge over 6 år som ikke vet hvordan barn lages. Det er et STORT tema på ungdomsskolen, og helsesøster deler gratis ut kondomer med rund hånd. Allikevel blir noen gravide uten at det er planlagt, kondomen kan sprekke eller, for de mer voksne, spiralen kan svikte. Og noen er selvfølgelig unge, dumme eller fulle, noen alt på en gang. De unge blir ofte oppmuntret til å ta abort både av familie og venner. Og generelt er vel svært mange nordmenn fortsatt positive til abort? Jeg synes fremdeles å høre at det snakkes om foster som celleklumper etc, og at det faller mange naturlig å spørre gravide om de “skal beholde det”. Med en slik innstilling er vi kanskje ikke så ivrige etter å begrense aborttallene? Sist men ikke minst tør vi ikke debattere saken fordi mange av de som allerede har tatt abort blir så lei seg… og fordi vi er livredde for å virke moraliserende.
“det er liten grunn til “stakkarsliggjøre” individet slik det gjøres her.”
Det lille individet i mors mage trenger beskyttelse da det ikke er i stand til å beskytte seg selv.
Nord
Jeg er prinsipiellt mot dødsstraff og har et ambivalent forhld til abort.Mitt anliggende i saken er, ikke staten men enkeltindividet har det ansvar at individet i mors mage bli født.
Vi er født med en egen fri vilje, vi er overlatt stor frihet som skal forvaltes til menneskehetens beste.
Mark Twain skriver i sin bok “What is man” lite oppløftende om menneskets rolle i skaperverket.
Hvis det finnes noen borgerlige, konservative dyder så må det være på familiefeltet! Det gamle idealet med å høytidelig å inngå forlovelse, i overenskomst med de respektive familier, bør blankpusses.
Når skal vi ta oppgjør med samboerskap og andre løse forbindelse? Unge jomfruer må på ny voktes av mannlige familiemedlemmer på vei hjem fra festligheter, og unge bør ikke få overnatte sammen uten foreldres vitende vilje.
Det er ikke lettvindt å bevare dyden og unngå aborter og all lidelsen som følger i kjølvannet av dette. Men det er tross alt lettere å prisen for forebygging enn å ta smerten ved reparering av skilsmisser og anger over tapte barn, jf. doktoravhandling om traumer etter abortinngrep.
Og alle p-pillene: Grunnvannet er i ferd med å forurenses, og hvilken effekt har dette på nye generasjoner?
Meningsløst å diskutere abort når du legger som et premiss for debatten at det å ta abort er det samme som å ta livet av et individ.
Man har valgt å ikke kalle fostre på 12 uker eller mindre for individer med rettigheter, har du et problem med denne grensen eller at det eksisterer en grense, får du heller ta den debatten først.
Rolfkake: Jeg legger som premiss at aborttallene må ned. Jens Stoltenberg har sagt, Erna Solberg har sagt og Dagfinn Høybråten har sagt det. Det er bred politisk enighet om at aborttallene må ned. Hvis du ikke har fått med deg det fra innlegget ovenfor så kan du ikke ha lest godt nok.
Jeg vil stille deg et enkelt spørsmål, Rolfkake: Er høye aborttall et gode for samfunnet vårt?