1. Skaff bevisene. Informer om og om igjen om at det er viktig at anmeldelsen kommer tidlig, slik at man får sikret bevis. Gode mottak for voldtektsofre, ha et tilstrekkelig antall med gode og erfarne politibetjenter på plass som kan voldtektssaker.
2. Skaff ressursene. Større kapasitet blant politi og rettsvesen forøvrig. Dette innebærer også at man prioriterer disse sakene sterkere.
3. Straff de som blir dømt så det monner slik at det signaliseres at voldtekt er en alvorlig kriminell handling. Synes ikke du det er en verre forbrytelse å voldta enn å stjele? Vel, da skal straffene gjenspeile dette. I dag mener visst samfunnet og rettspleien det motsatte. Og om du fortsatt mener at det viktigste er at det blir en straff, men at lengden på straffen ikke er like viktig, bidrar du og Unge Venstre etter mitt syn dessverre til å sende samme signal.
Det er ingen her som er uenig med deg i at forebygging og oppfølging er sentralt, men for mange av oss er også symbolpolitikk viktig, og vi engasjerer oss i hvilke signaler samfunnet sender om voldtekt og hvordan vi skal reagere på en slik forbrytelse.
4. Godta at ikke alle blir dømt. Voldtekt skjer ofte i lukkede rom og er vanskelig å bevise, det ligger dessverre i forbrytelsens natur. Uansett hva vi gjør kommer mange voldtektsforbrytere til å gå fri. Men jeg synes som sagt at de vi da klarer å nagle, bør straffes hardt.

Straffene er subjektivt sett for lave i seg selv, både følt fra offrets side og samfunnets rettferdighetssans.

Dertil kommer at som har voldtatt før, er en mer sannsylig overgriper igjen, enn en som aldri har voldtatt. Samfunnspreventivt vil man derfor, uansett anmeldelseprosent og oppklaringsprosent tjene på å holde forbryterne, som jeg rent personlig så fikk minimum 30 år, innelåst over lengre tid enn det den gamle sosialdemokratiske “stakkars stakkars” har foreskrevet.

Det er billig symbolpolitikk å gå bakveien inn i lovverket når det ikke hjelper et fnugg på styrkingen av saken i rettsalen! Folk må jo se at manglende forarbeid og bevis svekker en sak og da er en heving av minimumsstraffen det siste som skal til for å sikre at saken får et rettferdig utfall. Da kan man mene at dette er så urettferdig man bare vil, men det holder dessverre ikke.

Sondre R: det er et konservativt anslag(som de skriver selv i NOUen).

Ove: 8 av 10 saker blir lagt bort. Hva er ditt svar?

I rettsosiologien er det anerkjent at straff også har almenpreventive effekter. I tillegg er det viktig at samfunnets reaksjoner står i et rimelig forhold til den alminnelige borgers rettsoppfatning.

Den preventive effekten er varierende, avhengig av type overtredelser. Når det gjelder voldtekt vil jeg anta at denne effekten er større for overfallsvoldtekter enn voldtekter i nære relasjoner.

Det er selvfølgelig et poeng hvis det er en påvist sammenheng mellom strafferamme og henleggelser, selv om jeg i utgangspunktet stiller meg noe tvilende til denne påstanden.

Dette er et vanskelig og omfattende tema, som setter i gang sterke følelser hos mange. Det er også et tema som reiser dypere filosofiske spørsmål, som for eksempel: Hva er hensikten med straff: Er det preventive det vigtigste, eller at offeret skal få få “hevn”?

Vi har ulike ståsteder og ulike meninger, og dette er som sagt et følelsesladet tema. Men jeg håper og ønsker at vi kan fortsette debatten (eller helst dialogen) uten sarkasmer og personangrep.

For øvrig synes jeg det hadde vært mer fair om alle debattanter signerte med sitt fulle navn.

Personlig er Norges moderate straffetradisjon er en av de tingene jeg virkelig setter pris på. Jeg er for straff, det er et av de ytterste symbolene på et samfunn som tror på personlig ansvar. Men tilnærmingen bør hele tiden være: hvordan kan vi oppnå ønskede effekter (rettsfølelse, individuell og almennpreventiv) med minst mulig – ikke med mest mulig – straff.

Voldtekt og samleie med barn er usedvanlig vanskelig. Derfor må jeg igjen applaudere din modighet for å tale rasjonalitetens sak i dette minefeltet av et tema. På disse områdene er det ingen grense for hvor langt den frådende mobben vil gå i form av straff, selv i moderne Norge. Å forsøke å vinne populistpoeng på dette feltet av Høyre er i mine øyne patetisk, desperat og et svik av rollen som lovgivende makt.

En liten detalj: Du sier Voldtektsutvalget anslår mellom 8.000 og 16.000 personer årlig opplever voldtekt eller voldetksforsøk, men at det er store mørketall. Er ikke dette anslaget nettopp et forsøk på å anslå mørketallene?