“Jeg er nok mer liberal enn de fleste her, for jeg mener at sykelønn i utgangspunktet ikke er statens ansvar.”

Dette er jo interessant nok. Hvorfor i all verden skal jeg betale sykepengene dine eller motsatt?? Dette blir litt som å si at det ikke er noen god idè med forsikring fordi det som regel går til å betale for andres hus som har brent ned. Folk bør heller legge til side nok penger slik at de kan bygge et nytt hus om det brenner ned?

Så skal staten betale for innbyggernes sykdom? Tja, det blir jo en ideologisk sak, men man kan stille det spørsmålet på andre områder: Skal staten betale for folks sikkerhet (politiet) eller bør de gjøre det selv? Tross alt verner jo politiet om folks verdier, eller ihvertfall så var det intensjonen, og hvem har mer å miste enn de som har mest? Skal vanlige “fattigfolk” betale for dems sikkerhet? Dette kan jo trekkes enda lengre til forsvaret, men poenget er at for at et samfunn skal være et SAMFUNN, så innebærer det at man går sammen om en del ting. Sykepenger er langt på vei en slags forsikringsutbetaling. Så er spørsmålet om man skal forsikre hele huset eller bare en del av det slik Høyre vil.

Å tro at folk flest vil sette til side nok penger til at de kan dekke det resterende er naivt, for i tråd med at folk får penger mellom hendene vil de også bruke det, spesielt i et presset marked som f.eks boligmarkedet.

Jeg synes ikke tanken om at staten ikke skal ta ansvar her er liberalistisk. Jeg synes den er egoistisk. Det er i og for seg en ærlig sak, men det bør neppe gjemme seg bak ordet liberalistisk. Jeg tror desverre du er i godt selskap, for jeg tror nok høyresidens kampanje for å ta hull på dagens velferdsordninger bare er en begynnelse.

“Arbeidsgivere skal selvsagt ikke drive rovdrift på ansatte”

Selvsagt ikke… Men hva hindrer dem om det ikke er en lov? Ta en titt til USA der man har et helt annet vern av arbeidstakerne f.eks. (dvs fraværende vern) Det er det som er poenget med arbeidsmiljøloven. Hvordan rammer den de som står utenfor arbeidslivet? Om en arbeidsgiver trenger arbeidskraft vil han måtte ta inn nye, hvis da ikke overtidsreglementet blir uthulet fullstendig. AML er det eneste håndfaste man kan møte en arbeidsgiver med, men selv der svikter jo arbeidstilsynet fullstendig.

Men tilbake til kjernen her: Hva skal forhindre arbeidsgivere i å drive rovdrift på de ansatte? Jeg har selv hørt en ganske suksessrik næringlivsleder si at de “klemmer de ansatte som en appelsin til det ikke er mer saft i dem igjen. Da kaster vi dem”. Og jeg har hørt historier fra folk som har jobbet i det firmaet som ble presset til å jobbe det DOBBELTE av det de hadde lov til. (Fyren som sa det jeg opprinnelig siterte er nå en mangemillionær i Stavangerområdet) Dette er jo et ekstremt tilfelle, men ingenting tyder på at det ikke lænner seg å være kynisk. For hvem betaler når folk er helt ødelagte?? Jo, det er staten, så for bedriftene så er det veldig greit å ha minst mulig forpliktelse men likevel presse dem til å jobbe mest mulig.

Et konkret tilfelle er en bekjent av meg som har fått 60% stilling, men som jobber 160% mesteparten av tiden. Arbeidsgiveren ville ikke ha lønnsforpliktelser for han hvis det var lite å gjøre en dag, så dermed var det veldig beleilig å ha han som deltidsansatt men siden han aldri visste når eller hvor lenge han måtte jobbe, var det ikke bare bare å komme i banken å få lån. Garantiene for lønn var ganske beskjedne, men likevel ble han pålagt å jobbe rundt 12 timers dager. Det er en hel del mer å si om denne saken her, men bottom line er at det er alt for mange arbeidsgivere som har det altfor godt. Dessuten er det skjeldent tariffavtale i mindre bedrifter, så AML er den eneste rammen som finnes.

“Men det er en overforenkling å opphøye dette til en generell, hovedbærende årsak til at vi har det høeste sykefraværet i OECD-området.”

Det har jeg vel heller ikke sagt, men at arbeidsmarkedet har strammet seg til bør det være liten tvil om. Kanskje gjelder det spesielt i Norge som har hatt strammere arbeidsmarked enn de fleste andre europeiske land.

“Om så ikke skjer så skal Arbeidstilsynet inn. Og det er ikke sånn at de ikke _vil_ bli involvert,”

Ånei. Når jeg pratet med dem så ville de IKKE bli innvolvert og jeg fikk beskjed om at det var best om man ble enige selv. Og når man ringer fordi man har jobbet altfor mye overtid i flere uker og kroppen er i ferd med å si stopp, så vil de at vi skal bli enige med arbeidsgiverne. Det blir som å forhandle med en raner: Man kan kanskje avtale å jobbe mindre ulovlig overtid, men det blir like herlig for mye. Faktisk til det punkt at kroppen til slutt sier nei. Og da skal dere på Høyresiden på toppen av alt straffe meg med karensdager og kutt i sykepengene. For hvorfor i all verden skal jeg få penger for å snylte på sykepengeordningen??

Jeg gir ikke mye for arbeidstilsynet. De kommer først hvis det har vært alvorlige ulykker og gir blanke F. i resten.

“Om de ikke har fulgt opp deg så bør du ta dette videre på egnet måte, f.eks. gjennom domstolene.”

Ja, hvem går til domstolen mot arbeidsgiverne sine når de knapt orker å skifte bleier på ungene sine? (Ja, dette kan du tolke bokstavelig!) Jeg har skifta bleie på minstejenta så få ganger at du kan telle det på to hender, og nå er hun over et år.

“AML er i dag tilrettelagt nesten utelukkende som rettighetsbærende for dem som har jobb, og er derfor ikke på samme måte inkluderende overfor dem som ikke har jobb, men som gjerne skulle hatt en.”

Dette skulle jeg likt å se virke i praksis. Mulighetene for midlertidige ansetelser er allerede ganske gode, så jeg klarer ikke helt å se problemet. Likevel, hvor lett er det for noen som er midlertidig ansatt å få seg et boliglån? Jeg tror Göran Persson frarådet Norge å følge etter Sverige på dette området. Overtidsbestemmelsene var mitt eneste vern for 1-2 år siden. Disse vil dere vel også myke opp? Når jeg sier de var mitt vern, så var det fordi de ihvertfall PRØVDE å unngå lovbrudd. (selv om det sprakk hele tiden)

Men jada, la oss kutte i sykelønna så vi må gå fra hus og bil i tillegg. Da blir Norge et bedre sted å være.

Jeg er nok mer liberal enn de fleste her, for jeg mener at sykelønn i utgangspunktet ikke er statens ansvar. For debattens skyld vil jeg likevel si at høyresiden snart må våge å snakke høyt om et av grunnprinsippene, nemlig en klar begrensning av statens ansvar, utgifter og størrelse.

Det er dessverre riktig at debatten nå føres på venstresidens premisser. De har lykkes i å klientifisere store deler av befolkningen og å spre frykt hos mange av de gjenværende om de grusomme følgene av en mindre dominerende stat. Naturlig nok blir høyresiden spak i møtet med dette stadig fetere trollet, men lar de seg kue på denne måten får venstresiden fortsette uforstyrret med halvsannheter og hersketeknikker.

Istedet burde man jobbe hardere for å hjelpe folk som har en sykdom, men som fortsatt har både arbeidslyst og evne til å jobbe med en kombinasjon at tilpasning og kamp mot fordommer. Ellers så må folk hjelpes tidligere i livet når det er snakk om unge uføre. De fleste av disse er nok allerede menneskelige vrak når de runder 20 år. De trenger hjelp seneste på ungdomsskolen men helst i barneskolen.

Det var forresten galt av meg å si at høyresiden blåser i de virkelige årsakene til at mange faller utenfor arbeidslivet. Dette gjør selvfølgelig venstresiden også, og det er faktisk vanskeligere for de som sliter å få jobb i privat sektor enn offentlig sektor.

Men det er jo selvsagt lett å glemme dette. Eller overse det, selv for samfunnsøkonomer som Jens Stoltenberg. Da er det jo kanskje verdt å minne om formålet bake bruk av oljepenger gjennom handlingsregelen, hvor det er nedfelt at disse skal brukes til hovedsakelig tre formål: Forskning, investeringer i infrastruktur, og vekstfremmende skatteletter. Så stor tro på dette hadde Stoltenberg tidligere i århundredet, at hans Stoltenberg I-regjering i budsjettet for 2002 foreslo skatteletter på 7,2 mrd kroner.

Vi kan gjerne diskutere hva som er et riktig skattenivå – hvor jeg ser at Arbeiderpartiet har låst seg fast på 2004-nivå. Dette avhenger kanskje vel så mye av hva man mener staten og det offentlige faktisk skal foreta seg, hvor grensene for politikk bør være etc.. Dette er en interessant debatt, som det settes en stopper for, når mytespinnerne definerer debattrammene og høyresiden blir mer opptatt av å forsvare seg mot mytene enn å peke på hva som er visjonen for samfunnet.